Jobbet i 26 år: Regnes ikke som ressursmiljø for integrering

– Tros- og livssynssamfunnene på sitt beste er gode landingsplattformer og ei bro mellom gammelt og nytt for mennesker som kommer til Norge, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Forrige torsdag ble statsbudsjettet for 2023 lagt fram. De siste årene har Arbeids- og inkluderingsdepartementet hatt en egen pott i statsbudsjettet hvor det bevilges penger til «nasjonale ressursmiljø», organisasjoner som står i en særstilling når det gjelder integreringsarbeid i Norge.

Potten på 37,5 millioner kroner deles mellom 14 organisasjoner, blant andre Antirasistisk senter og Caritas Norge (se hele lista lenger nede i saken).

Joys mener STL burde ha vært en del av denne lista.

– Jeg mener at vi i praksis har fungert som det i flere år. Vi så det særlig under covid – infrastrukturene til trossamfunnene var helt nødvendige for å formidle informasjon til deler av befolkningen som ikke nødvendigvis fikk med seg alt gjennom pressekonferansene og norske medier.

Mener de har unik bredde

Ingrid Rosendorf Joys forteller at ekstra midler fra statsbudsjettet kunne gitt større økonomisk forutsigbarhet og mulighet for å jobbe mer systematisk med integreringsarbeid.

Hele vårt arbeid går ut på å stimulere til deltakelse i samfunnet og spesielt i arbeidslivet

—  Alexander Golding, Caritas Norge

I statsbudsjett er ressursmiljøene beskrevet slik:

De nasjonale ressursmiljøene har bidratt med kunnskap og kompetanse i kontakt med offentlige instanser, næringsliv og internasjonale organisasjoner. Organisasjonene har i 2021 bl.a. bidratt til råd- og veiledningstjenester som språkkurs og arbeidskvalifiserende tiltak, og krise- og konflikthåndtering for enkeltindivider og grupper utsatt for diskriminering, utenforskap og vold i nære relasjoner.

Det er en beskrivelse Joys mener at også passer til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

– Det er mange organisasjoner som driver med integreringsarbeid i en aller annen form i Norge. Hvorfor burde akkurat dere vært på denne lista?

– Vi har en unik posisjon som vi har jobbet med i 26 år og bygget stein på stein. Det er veldig få organisasjoner som har tilgang på den bredden vi har. Man går rett og slett glipp av en mulighet for å bruke den plattformen vi har, sier Joys.

[ Har fortsatt tillit til dialoggeneral: – Jeg finner selvransakelsen tilstrekkelig ]

Departementet svarer

Vårt Land har presentert kritikken fra Joys for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De svarer at STL kan søke om tilskudd over de søkbare tilskuddsordningene rettet mot frivillige organisasjoner på integreringsfeltet. Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet er derimot en øremerket tilskuddsordning.

– Regjeringen jobber med å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere i statsbudsjettet. Det er derfor ikke foreslått tilskudd til nye organisasjoner over ordningen med tilskudd til nasjonale ressursmiljø i 2023. Tilskudd til nasjonale ressursmiljø for 2023 er foreslått på samme nivå som i 2022. Det er ikke foretatt endringer i hvilke organisasjoner som mottar tilskudd eller fordeling av beløp mellom disse organisasjonene, skriver Beate Løwald Solberg i presse- og kommunikasjonsseksjonen i en e-post.

Banket på dørene

Caritas, Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon, er blant organisasjonene som regnes som nasjonale ressursmiljø. Alexander Golding, administrasjonssjef i Caritas Norge, mener det kommer av at organisasjonen har et betydelig nasjonalt integreringsarbeid.

– Hele vårt arbeid går ut på å stimulere til deltakelse i samfunnet og spesielt i arbeidslivet, i tillegg til å styrke norsk- og samfunnskunnskap.

Han forteller at en stor del av midlene som bevilges gjennom statsbudsjettet går til den daglige driften av grunntilbudet til Caritas. Det er den såkalte veiledningstjenesten som finnes i mange norske byer.

– Vi får rundt 15.000 henvendelser i året der vi bistår innvandrere med ulike problemstillinger. De erfaringene vi gjør oss gjennom dette arbeidet danner grunnlaget for vårt videre arbeid, og vi løfter dem også frem i offentligheten og ovenfor beslutningstakere, sier Golding.

Han sier at Caritas har en sterk posisjon i innvandrermiljøet, siden Caritas er en internasjonal organisasjon som er godt kjent i landene folk kommer fra.

– Det var slik det startet. Folk kom og banket på dørene våre og forventet hjelp og støtte fra Caritas. Da så vi at det var et behov her som vi svarte på ved å bygge opp integreringsarbeidet vårt.

---

Disse organisasjonene anerkjennes som nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet

• Antirasistisk senter (ARS)
• Kristent interkulturelt arbeid (KIA)
• Minotenk - minoritetspolitisk tenketank
• MiRA, Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
• Multikulturelt initiativ og ressursnettverk
• Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
• Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD)
• Selvhjelp for innvandrere og flytkningere (SEIF)
• LIM – Likestilling, integrering, mangfold
• Utrop
• Caritas Norge
• Samora
• Stiftelsen Fargespill
• Bydelsmødre

---

[ Menigheter har brukt timevis på oversetting av smitteverninformasjon ]