– Vi tenker jo at det vil være veldig kjedelig for lokallaget å sitte ute i kulda for å snakke om troa si nå når de virkelig kalde månedene kommer. Vi har derfor valgt å samle inn penger til en lavvo til elevene. Kanskje får vi også penger nok til en ovn inni der, sier Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget).

Kjøde reagerer sterkt på en nyhet som har vært meldt av flere medier den siste uken:

Hver onsdag har ungdomsskoleelevene på Sagatun skole i Balestrand møttes innendørs på skolen for sine lagsmøter. Det får de ikke lengre lov til. Ifølge rektor Gudrun Kjartansdottir skal nemlig skolen være en livssynsnøytral arena. Av den grunn får ingen møtes til religiøse sammenkomster i skoletiden, skriver NRK.

Forbudet har ikke stanset elevene fra å møtes, og i hele høst har de lagt sine lagsmøter til fotballbanen. Der har de bedt og samtalt om kristen tro mens de har spist lunsjen sin, ifølge Sogn Avis som omtalte saken først.

Tirsdag startet Laget en helt spesiell innsamlingsaksjon for elevene på skolen som ligger i Sogndal kommune. På Facebook ba de folk om penger slik at de kunne kjøpe inn en «livssynsåpen lavvo» til dem.

Lavvoen koster 10.000 kroner. «Alt ekstra som blir samlet inn går til å kjempe for at ungdommer skal kunne leve åpent og helhjertet for troa si på skolen», heter det på aksjonssiden.

Onsdag klokken 11 hadde de allerede nådd innsamlingsmålet med god margin. 40.000 kroner har foreløpig blitt samlet inn.

– Diskriminerende

Ifølge Kjøde er det ikke første gang de opplever at skoler setter ned foten for kristne aktiviteter i skoletiden. Vårt Land har for eksempel tidligere skrevet om Høgskulen på Vestlandet i Bergen som nektet Human-Etisk Forbund (HEF) og kristne studentorganisasjoner å ha stand hos dem.

Kommunedirektøren i Sogndal, Tor-Einar Holvik Skinlo, forsvarer den nye praksisen til Sagatun skole. Til Vårt Land opplyser han at praksisen ble innført «før dette skoleåret på bakgrunn av konkrete saker meldt til skolene».

– Vi har konkludert med at samlinger i skoletiden som har religion som bakgrunn og formål kan føre til et skolemiljø som blir ekskluderende, og hindrer lek og sosial læring på tvers av religiøs orientering, sier han til Dagen.

Det er en argumentasjon Kjøde har lite til overs for.

– Det er en ganske grov forskjellsbehandling som kommuniseres i begrunnelsen til kommunedirektøren. Den kommer til uttrykk ved at de eksplisitt tiltaler kun religiøse livssyn og ikke livssyn generelt, samt religiøse aktiviteter fremfor andre. At de begrunner dette så åpenlyst med utgangspunkt i en religiøs skepsis, gjør denne saken spesiell. Som regel pleier skolene å fordekke skepsisen bedre, for eksempel i formaliteter.

[ Elevar fekk ikkje møtast på skulen. No nektast dei også lavvo-møte ]

– Kommunen har bommet

På Facebook-siden til innsamlingsaksjonen påpeker Laget at «livssynsnøytral» er et begrep som ikke finnes i opplæringsloven.

«I sin iver etter en «livssynsnøytral» skole, glemmer kommunedirektøren at hver eneste elev og ansatt i Sogndalskulen – inkludert han selv – har et livssyn, og at det helt konkret er en kristen og humanistiske arv som ligger til grunn for opplæringsloven. Derfor finner man ikke begrepet ‘livssynsnøytral’ hverken i opplæringsloven eller i ulike rundskriv fra kunnskapsdepartementet. At opplæringen i skolen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk og ikke forkynnende (hva nå enn man legger i det ordet), er altså noe helt annet enn kommunedirektørens vilkårlige bruk av ordet ‘livssynsnøytral’», skriver de.

– Hva bør kommuneledelsen gjøre i denne saken?

– Her må de krype til korset, omvende beslutningen de har tatt og rett og slett gå tilbake til retningslinjene som de har hatt før. Skolelaget har hatt møter inne på skolen i flere år tidligere, sier Kjøde.

– Nå har dere altså samlet inn penger til en «livssynsåpen lavvo» til elevene. Er dere åpne for at også muslimer kan ha samlinger der?

– Det hadde jo vært veldig morsomt. Vi er prinsipielt åpne for at muslimer som har et demokratisk valgt styre, elevstyrt virksomhet og åpen møtevirksomhet kan bruke skolelokalene, så kanskje vi skal invitere både muslimer, buddhister og human-etikere og det som måtte finnes i Sogndal til å bruke lavvoen, sier han.

[ Jehovas vitner ble nektet statstilskudd, men klaget. Nå er den endelige konklusjonen klar ]

Kjenner seg ikke igjen

Kommunedirektøren i Sogndal, Tor-Einar Holvik Skinlo, skriver i en tekstmelding til Vårt Land at kommuneledelsen ikke kjenner seg igjen til framstillingen fra generalsekretæren i Laget.

– Dette handler ikke om den enkelte elev sin anledning til å synliggjøre og utøve sin religiøse tilhørighet, men om skolen som fellesskap. Dette i samsvar med uttalelsen fra barne- og familieminister Kjersti Toppe til NRK i dag, skriver han.

Til NRK har Toppe blant annet sagt at det er den enkelte kommune som regulerer i hvilken grad elever skal ha tilgang til rom for egeninitierte aktiviteter på skolen.

Videre har hun uttalt:

– Når det er sagt, vil jeg oppfordre kommunene til å lytte til Stålsett-utvalget. Et samfunn som er nøytralt i syn er ikke det samme som et samfunn blottet for syn. Jeg håper at rektor og andre forstår forskjellen.

Stålsett-utvalget er et regjeringsoppnevnt utvalg som besto av et bredt sammensatt ekspertutvalg, ledet av teologen Sturla Stålsett. I 2010 fikk de i oppgave å utmeisle en fremtidig, bærekraftig tros- og livssynspolitikk i et stadig mer mangfoldig Norge, noe som munnet ut i rapporten «Det livssynsåpne samfunn».

– Står fast ved tolkningen

Ifølge NRK har gruppeleder i Sogndal KrF, Frode Bøthun, klaget på kommunedirektørens avgjørelse.

– Her har kommunen bommet. Norge skal være et livssynsåpent samfunn der mennesker med ulike livssyn kan praktisere troen sin, side om side, sier Bøthun til statskanalen.

Kommunedirektøren påpeker at det i 2017 kom et nytt kapittel i opplæringsloven som skjerpet kravet til at alle skal ha et trygt og godt skolemiljø.

– Gjennom den skjerpede aktivitetsplikten i §9a må rektor og skolen ha regien for innholdet i opplæringen i skoletiden. Kommunen står fast ved denne tolkingen. Dette gjelder alt lagsarbeid og er ikke særskilt knyttet til utøvelse av tro, skriver Skinlo.

Han presiserer at skolene er åpne for alle lag og organisasjoner utenom skoletiden.

[ «Bedehuset var ikke en pekefinger. Bedehuset var åpne armer» ]