Regjeringen gir mindre enn ventet til kirkebygg

– Kirkebyggene er av de fremste kulturminnene vi har her i landet. De forteller om både materialbruk, håndverkstradisjoner, ritualer, forestillinger og arkitektonisk utvikling fra middelalderen og fram til i dag. Å sikre disse byggene for framtidige generasjoner er derfor en viktig nasjonal oppgave, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp).

I statsbudsjettet for 2023 foreslår de en økt bevilgning på 30 millioner kroner til kirkebygg. Det omfatter blant annet arbeid med steinkirker fra middelalderen og er en del av forberedelsene fram mot nasjonaljubileet for slaget på Stiklestad i 2030. Totalt er det foreslått en bevilgning på om lag 50 millioner kroner til kulturhistoriske viktige kirkebygg i 2023, melder regjeringen.

– Det er kommunene som har det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebyggene. For å komme vedlikeholdsetterslepet i møte har staten likevel gjennom mange år gitt kommuner tilskudd til istandsettingsprosjekter, sier Toppe.

Mindre enn ventet

Regjeringens forslag er bare halvparten av det KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter forventet til istandsetting av kulturhistorisk viktige kirkebygg. De mener det er nødvendig med 100 millioner kroner til dette formålet neste år, har Vårt Land skrevet.

– Skal vi nå målet om rehabilitering av middelalderkirker innen 2030, må vi ha høyere tempo, sier avdelingsdirektør Marit Brandt Lågøyr i KA i en skriftlig kommentar til Vårt Land.

– Vi skulle ønske at regjeringen prioriterte de kulturhistorisk viktige kirkebyggene enda høyere i en tid der Stortinget er enige om en storsatsing på disse kulturskattene, sier Marit Brandt Lågøyr.

Avdelingsdirektøren mener behovet for en satsing «er skrikende».

– Vi håper at Stortinget vedtar en større bevilgning enn det regjeringen foreslår, sier Marit Brandt Lågøyr i KA.

Ett av fem hovedmål i regjeringens tros- og livssynspolitikk i 2023 er at «Kulturhistorisk viktige kyrkjebygg skal vere i forsvarleg stand».

– Når Riksantikvaren sier at de statlige midlene fungerer som katalysatorer for kommunenes prioritering av kirkevedlikehold, er det viktig at regjeringen er offensiv, sier Lågøyr.

Bevaringsprogram

I løpet av 2023 skal det utformes et bevaringsprogram og -strategier for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Det kan dreie seg både om istandsetting av selve kirkebygget og av interiøret til kirken. I tillegg vil en se på hvordan en kan sikre kompetanse, formidling, engasjement og deltaking slik at disse byggene kan stå og ha verdi også for kommende generasjoner, både som religiøse og kulturhistoriske bygg. Det er Riksantikvaren i samarbeid med Den norske kirke som har fått i oppdrag å komme med anbefalinger i dette arbeidet, opplyser regjeringen.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum sier i en pressemelding at det er gledelig med en betydelig opptrapping av midler til kirkevedlikehold.

– Kirkebygg som har stått i hundrevis av år binder sammen fortid og fremtid. Gjennom byggene kan kulturhistorien formidles levende for nye generasjoner, sier hun.

I pressemeldingen understrekes det at det forventes betydelige summer til vedlikehold av kirkebygg de kommende årene. Målet om at alle middelalderkirker skal være opprustet før tusenårsjubileet i 2030 vil ikke bli nådd, understreker Den norske kirke i pressemeldingen.

Mer til Nidarosdomen

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider har en egen post i budsjettet til Kultur- og likestillingsdepartementet. I 2022 ble det gitt 36,4 millioner kroner til dette arbeidet. I budsjettet for 2023 er 37,5 millioner foreslått.