Frykter kutt for Den norske kirke

Når statsbudsjettet legges fram torsdag, skjer det med et dystert bakteppe. Krigen i Europa, frykt for matvaremangel i verden, økte strømpriser og alvorlig inflasjon er noen av årsakene til at regjeringa har varslet kutt i mange budsjettposter.

I sin tale til Kirkemøtet i slutten av september varslet Barne- og familieminister Kjersti Toppe at dette også vil kunne ramme Den norske kirke. Særlig er det knytta spenning til to poster: Programmet for bevaring av norske kirkebygg og statlig strømstøtte til de lokale menighetene.

Dersom dette ikke kommer på plass frykter KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter at det vil få alvorlige konsekvenser for kirkas evne til å holde åpent i året som kommer.

– Det er i krisetider kirka virkelig trengs. Da må kirka være varm – ikke kald eller stengt, sier Marit Brandt Lågøyr, direktør i KAs avdeling for strategi og samfunnskontakt.

Vil ikke nå målet

I regjeringas tiltredelsesplattform – Hurdalsplattformen – er det nedfelt et mål om å restaurere alle Norges 159 steinkirker innen 1000-årsjubileet for slaget ved Stiklestad i 2030. For å nå dette målet er man ifølge Lågøyr avhengig av at regjeringa bevilger minst 100 millioner kroner til neste år.

Kirkebevaringsprogrammet er vedtatt som et resultat av skilsmisseoppgjøret mellom staten og Den norske kirke, hvor Opplysningsvesenets fond for det meste tilfalt staten.

Fondets verdier er anslått til å ligge på om lag 10 milliarder kroner, og ifølge avtalen skal disse pengene gå til bevaring av norske kirkebygg. I første omgang er det steinkirkene fra middelalderen som prioriteres.

Riksantikvaren har kartlagt kapasiteten til fagkompetanse i markedet, og det jobbes i disse dager med hvordan bevaringsprogrammet skal innrettes. Men man kan, og må, starte allerede nå, sier Lagøyr.

Hun forventer at regjeringa «tar sitt eget mål på alvor», og understreker at dette er et mål også Stortinget har vedtatt.

[ Dette skal tilsette i Den norske kyrkja lære om LHBT+ ]

Lagøyr forteller at de i sine innspill til regjeringa også har bedt om tre millioner kroner til å styrke KAs fagavdeling for kirkebygg og gravplasser for å bistå kirkeeierne når programmet rulles ut. Utover det er det viktig at pengene i størst mulig grad tilfaller de lokale kirkeeierne, sier hun.

– De skal bygge opp kompetansen til å gjennomføre prosjektene, og nå venter de på å komme i gang. Staten er også en katalysator for utløsning av kommunale midler. Dette er jo et offentlig spleiselag, og kommunene følger statens signaler. Derfor er det viktig at bevilgninga er offensiv og ambisiøs.

– Hvor lenge kan det vente?

– Det er prekært. Mange kulturskatter råtner på rot, så dette er akutt. Man kan si det så enkelt som at dersom pengene ikke kommer nå, da ryker regjeringens målsetting om å bli ferdig til 1000-årsjubileet.

Det samme mener Kirkerådets leder Ingrid Vad Nilsen. I en e-post til Vårt Land skriver hun at Kirkerådet ikke ønsker å sensasjonalisere saken – kirka har også forståelse for at man må spare inn i krisetider. Samtidig minner hun på avtalen mellom staten og kirka ved delingen av Opplysningsvesenets fond, og skriver at «dette er kirkas penger».

Vår klare melding til regjeringen er at et samfunn i krise ikke har råd til kalde og stengte kirker.

—  Marit Brandt Lågøyr

Ber om strømstøtte

Nylig bevilget staten 30 millioner kroner i strømstøtte til Den norske kirke for å holde kirkene åpne i adventstida og til jul. Dette mener Lagøyr må videreføres.

– Helt konkret trengs det 30 millioner for hver av de kalde månedene. Derfor trengs det minst 200 millioner. Én ting 2022 har vist, er hvor viktig det er med forutsigbarhet. Mens andre aktører har fått tilpassete støtteordninger, har mange fellesråd fått nei av kommunen, eller venter fortsatt på svar.

[ «Gud visste at å være homofil ikke var et valg jeg tok» ]

Avdelingsdirektøren sier at KAs tall viser at kun 30 prosent av fellesrådene har fått tilslag på kommunal strømstøtte, mens halvparten enda ikke har fått søknaden sin behandlet. I en så usikker situasjon kan man ikke anta at «det ordner seg», sier hun. Da er det eneste ansvarlige å ta grep, og begrense aktiviteten.

– Halvparten av fellesrådene melder at de har alvorlige økonomiske utfordringer som følge av strømprisene. Daglig får vi tilbakemeldinger om at kirkeeiere må stenge, eller skru ned temperaturen så mye at det blir vanskelig å gjennomføre normale aktiviteter som gudstjenester, begravelser og bryllup.

Regjeringa har varsla et stramt budsjett for å begrense inflasjonen, men Lagøyr mener at det ikke er «varme og åpne kirker som skaper forbruksvekst».

– Vår klare melding til regjeringen er at et samfunn i krise ikke har råd til kalde og stengte kirker.

Kirkerådsleder Ingrid Vad Nilsen kommer ikke med et konkret beløpskrav, men skriver:

«Den norske kirke skal være til stede for folk i hele landet. Jeg stoler på statsråd Kjersti Toppe når hun sier det er viktig at kirken skal ha forutsigbare rammevilkår, og forventer at regjeringen vil gi kirken et forutsigbart budsjett som sikrer en landsdekkende folkekirke».

Derfor mener hun også det er viktig å få på plass en forutsigbar strømstøtteordning, som vil bidra til å holde kirkene åpne gjennom en vinter med høye strømpriser. «I en tid der flere får dårlig råd, er det viktig med åpne fellesskapsarenaer der alle er velkomne uavhengig av lommeboken».

[ Hareide om KrFs veivalg: – Det som skjedde i Rogaland, var hårreisende ]