Religion

Gudsbilder i endring: – Dogmer er mindre viktige, sier professorer

GUDSFORSTÅELSE: Sammen har en religionssosiolog og en teolog sett på religiøse trender, og hvordan disse påvirker menneskers gudsbilder. – Tilliten til institusjonene minker, sier forskerne.

– Vi ser en nedskalering av institusjonell tilhørighet. Samtidig er det mer stuerent å snakke om åndelige erfaringer, sier professor i systematisk teologi, Jan-Olav Henriksen.

Sammen med professor emeritus i religionssosiologi, Pål Repstad, har han skrevet boken God After The Church Lost Control («Gud etter at kirken mistet kontrollen»), som ble utgitt i sommer.

Erfaring viktigere enn dogmatikk

I boken hevder de at kirken har mistet kontrollen på gudsbildene. Folk er mer individualistiske enn tidligere, og tillit til institusjonene minker, mener professorene.

Henriksen mener institusjonell religion ikke alltid har tatt inn over seg de religiøse erfaringene som mennesker har.

– Dogmatikk er mindre viktig for folk enn erfaringer og opplevelser, sier han.

Repstad forteller at mange både utenfor og innenfor kirken identifiserer seg med en kjærlig Gud, og færre med en dømmende Gud.

– Dette mener vi er en teologisk meningsfylt utvikling, sier professoren.

Gud er hele tiden formidlet gjennom historisk erfaring.

—  Jan-Olav Henriksen

Her er ikke «kristne» eller «hedninger»

Forskerne har fokusert mest på kristen tro og kristne gudsbilder, men er bevisste på at boken skrives inn i et pluralistisk samfunn. Pluralisme er også en av trendene de har lagt merke til i sin forskning.

– Kirken må lære seg å leve i et livssynsmangfold. De som erfarer mangfoldet tenker ofte mindre på «vi» og «dem», og mer på «naboer» og «venner». «Kristne» og «hedninger» er ikke lenger relevante kategorier, sier Henriksen.

Denne måten å tenke på vil jo nødvendigvis påvirke gudsbildene man bærer med seg?

– Ja, det er det som ligger i forlengelsen. Gud har jo ikke bare skapt de kristne. Derfor må vi også lytte til andre menneskers erfaringer av Gud enn dem kirken har autorisert, svarer Henriksen.

– Vi tilkjenner Gud våre verdier

Det er ikke lenger hovedsakelig kirken som formidler gudsbilder til menneskene, ifølge forskerne.

– Det er mange stemmer i spill når man skal finne ut hvem Gud er. Gud er et krystalliseringspunkt på hva vi mener er viktig. Vi tilkjenner Gud verdier vi selv mener er sentrale og avgjørende, forteller Henriksen.

– I møte med dette vil kanskje noen spørre, med Det nye testamente i tankene: Er ikke Gud den samme i går og i dag?

Gud er hele tiden formidlet gjennom historisk erfaring. Historisk erfaring er hele tiden i forandring. Det er mange stemmer som vil si noe om hvem Gud er, og stemmene må lyttes til, mener Henriksen.

Forskjeller mellom Norge og Europa

Forskerne har sett på religiøse trender i Nord-Europa, og særlig i Norge. Her mener de blant annet å se at religion i større grad knyttes opp mot politikk, og at religionen estetiseres, for eksempel ved bruk av kirkerom til kunstutstillinger og konserter.

Disse endringene henger sammen med menneskers gudsbilder og deres forhold til religion, mener de.

– Teologi er ikke noe som svever over historien. Det er vevet inn i alle historiske og sosiale prosesser, sier Henriksen.

De finner også forskjeller mellom Norge og andre land i Europa.

– I mange europeiske land ser vi en sterkere polarisering mellom religioner. I Norge er det også faktorer som demper en slik polarisering. Blant disse er en raus velferdsstat som letter integrering, og kanaler for dialog mellom religiøse ledere, sier Repstad.

Fruktbart samarbeid

I forskningen har de fulgt menigheter og trender over tid, og gjort formelle samtaler i forskningsprosjekter, såvel som uformelle samtaler, forteller Repstad.

Til forskjell fra tidligere prosjekter de har samarbeidet om, er forskerne her mer normative.

– Vi kommer med noen anbefalinger om hva teologi bør og ikke bør være, sier Pål Repstad,

Han mener at et samarbeid mellom teologi og sosiologi kan være fruktbart på mange måter.

– Teologer som skal kommunisere noe om Gud og mennesker, har ikke vondt av å få kunnskap både om samfunnet generelt og om folk flest sine holdninger til religion.

Han mener at sosiologer også kan ha utbytte av å snakke med teologer:

– Sosiologer tror nok ofte at de er mer nøytrale enn de er. Det ligger mye innbakt verdistoff i sosiologien, sier Repstad.

Les mer om mer disse temaene:

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion