Religion

Biskopene mister arbeidsgiveransvaret

KIRKEMØTET: Den norske kirkes høyeste styringsorgan har vedtatt hvordan kirken skal organiseres i framtida. Vedtaket innebærer blant annet at biskopene mister arbeidsgiveransvaret for landets prester.

Mandag fatta Kirkemøtet vedtak i den betente saken om hvordan arbeidsgiveransvaret til Den norske kirke skal organiseres i framtida. Med knappest mulig flertall gikk man inn for den såkalte «kompromissmodellen» – modell 3 – som innebærer at kirka også i framtida vil ha to arbeidsgiverlinjer.

Vedtaket omtales som et prinsippvedtak, og det er knytta usikkerhet til hvordan det nye vedtaket skal implementeres i praksis. Men én ting er i hvert fall sikkert: Den norske kirkes biskoper vil ikke lenger ha arbeidsgiveransvaret for kirkas prester.

I innstillinga som lå til grunn for vedtaket står det at arbeidsgiveransvaret skal «forankres i demokratiske organer» og at biskopene «ikke skal utøve arbeidsgivers styringsrett på samme måte som i dag». I stedet skal biskopenes åndelige og teologiske tilsynsrolle overfor kirka som helhet styrkes.

Kirkemøtet 2022. Den norske kirke. Trondheim.

Raaum: Ikke en svekkelse

Da forslaget ble lagt fram som en del av en utredningsrapport i fjor, møtte det motbør fra flere avgåtte biskoper som mente at biskopenes stilling ville bli svekket dersom forslaget ble vedtatt.

– Min grunntilnærming er at biskopen har ansvar for virksomheten til prestene. Da må også biskopen ha handlingsrom, og mye av dette handlingsrommet forsvinner hvis man går vekk fra at biskopene skal ha arbeidsgiveransvar, sa Laila Riksaasen Dahl, som var biskop i Tunsberg bispedømme fra 2003 til 2014, da forslaget kom.

Under pressekonferansen som ble holdt rett etter voteringa mandag, uttalte Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum at endringa vil innebære det stikk motsatte. Raaum omtalte forslaget som «en styrking av biskopenes lederrolle».

– Jeg mener det er en korrekt beskrivelse. Dels fordi tilsynet utvides fra å gjelde én yrkesgruppe til å omfatte hele kirken, alle organer og alle arbeidstakere. Dernest fordi biskopene skal få hva man kan kalle «en litt større verktøykasse» til å utøve tilsynet, utdyper Raaum til Vårt Land.

I vedtaket foreslås det blant annet at biskopene i større grad kan ha en rolle i arbeidet med etter- og videreutdanning, ved at biskopen får en tydelig rolle i tilsettinger og «ved klare forpliktelser for den enkelte ansatte og eventuelle arbeidsgivere til å følge opp bindende pålegg, veiledning og andre konkrete utslag av tilsynet».

Raaum sier hun tror det er ryddig å skjelne mellom arbeidsgiveransvar og tilsynsansvar, som ifølge henne er veldig ulike former for ledelse. Ifølge kirkerådslederen skal tilsynsordninga nå både favne bredere og fylles med mer mangfold.

Enstemmig vedtatt

Fykse Tveit viser til at forslaget var et av de såkalt «modell-uavhengige» punktene, og ville altså blitt gjeldende uansett hvilken organiseringsmodell Kirkemøtet hadde landa på. Han peker også på at punktet ble enstemmig vedtatt, også med hans egen og resten av bispekollegiets stemmer.

– Men i prosessen har det vokst fram en anerkjennelse av at biskopens tilsyn må inneholde en veldig tung komponent av ledelse ved å inspirere, lede faglig utvikling, men også å delta aktivt i kirkas lokale liv og menigheter som leder – ikke bare én av yrkesgruppenes arbeidsgiver. Disse to rollene kan stå i konflikt med hverandre, sier Fykse Tveit til Vårt Land.

Kirkemøtet 2022. Trondheim. Olav Fykse Tveit. Preses.

Videre mener preses at punktet ikke kun må leses isolert, men også ses i sammenheng med resten av organisasjonen. Tveit viser til menighetene og de lokale organene som nå vil få tildelegert arbeidsgiverfunksjoner for prester og kateketer, som følge av den nye organiseringsmodellen.

– Nå vil de for første gang settes aktivt inn i en relasjon til biskopens arbeid, og ikke bare forholde seg til biskopen når vedkommende kommer på visitas en gang hvert sjuende eller åttende år, sier han.

Biskop: Ikke et savn

– Det er klart det blir en del endringer i arbeidsoppgaver, sier biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, til Vårt Land.

06.05.22 Olav Øygard og Kari Veiteberg

Som eksempel trekker han frem at han nå skal bruke de neste to dagene utelukkende på arbeidsgiveroppgaver. Nærmere bestemt skal han på et organisasjonsutviklingskurs med proster og tillitsvalgte i bispedømmet.

– Men det meste av arbeidsgiveriet gjøres til vanlig av personalavdelingen på bispedømmekontoret, fortsetter han.

Øygard mener det er flere gode løsninger i vedtaket fra Kirkemøtet. For ham er det avgjørende at endringene oppleves som «såpass enhetlige og helhetlige at det henger sammen, også i fremtida».

– Så det plager meg egentlig ikke så veldig mye, sier han om å ikke lenger skulle være arbeidsgiver.

Øygard forteller at han har god kontakt med kollegaer i den lutherske folkekirken i både Sverige og Finland.

– Det er ingen av dem som er arbeidsgivere, og de klarer seg de også, så dette må vi nok få til.

Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion