– Det er litt overraskende at komiteen ikke har hatt bedre følelse for hvor landet ligger.
Det sier leder for Presteforeningen, Martin Enstad, som kommenterer den overraskende voteringen som fant sted på Kirkemøtet lørdag.
Tidligere på dagen ble det klart at et flertall i den forberedende komitéen for Den norske kirkes framtidige organisering hadde kommet fram til en omforent innstilling i den opprivende striden om hvem som skal ha arbeidsgiveransvar for kirkens ansatte i framtiden.
Innstillingen tar utgangspunkt i den såkalte «modell 3», som regnes for å være et kompromissforslag for kirkens organisering, og har støtte fra 18 av komiteens 21 medlemmer.
Den påfølgende plenumsdebatten kunne bidra til å forsterke inntrykket av at det nå nærmet seg konsensus i saken. Her høstet komiteen mye skryt for å ha kommet fram til det de fleste talerne omtalte som en samlende løsning.
Mot slutten av debatten ble det imidlertid foreslått å avholde en prøvevotering i saken, og utfallet endte med å bli en kalddusj for de som håpet at man nå nærmet seg en samlende løsning.
– Voteringsorden uttrykk for maktutøvelse
Under voteringen viste det seg nemlig at modell 2 (se faktaboks) fortsatt har gode muligheter til å vinne mandagens kampvotering – 55 av de stemmegivende uttrykte støtte til forslaget, mens 52 stemte imot.
Voteringen samlet imidlertid et mindre flertall enn hva komitéens innstilling gjorde, som hadde støtte fra 63 mot 43 medlemmer.
Det kan ikke være slik at 7.000 ansatte og 1.200 sokn skal måtte gå gjennom en svær endringsprosess fordi noen få kirkepolitikere ikke skal tape prestisje
— Martin Enstad
Men ettersom forslagene ble stemt over én og én, og aldri ble satt opp mot hverandre, er det ikke mulig å si noe om hvilket alternativ som hadde vunnet en eventuell kampvotering.
– Avstemmingen illustrerer at det å legge opp voteringsorden ikke er en objektiv vitenskap, men at det også er et uttrykk for maktutøvelse, sier Enstad.
Vårt Land har bedt hoveddirigent Ole Jacob Flæten kommentere Enstad sitt utspill, og gjøre rede for hvorfor man valgte denne voteringsorden. Han skriver følgende i en e-post til Vårt Land: «Det var en prøvevotering for å lodde stemningen som et ledd i prosessen for å utarbeide en endelig innstilling. Voteringsorden ble foreslått og godkjent av Kirkemøtet».
Karin-Elin Berg tror en del ble overrasket over resultatene. Hun ble på fredag valgt for to nye år som nestleder i Kirkerådet, og sitter i Borg bispedømme for Åpen folkekirke.
– Det har vært så stort fokus på modell 3 at en del kanskje ikke så for seg at det var et flertall for noen andre modeller, sier hun.
[ Harald Hegstad: – Ikke et resultat av skjult maktspill ]
Ville hatt avstemmingen tidligere
Også Kirkerådet har tidligere gjort det klart at et flertall her ønsker seg modell 3, som er en videreføring av to arbeidsgiverlinjer.
– Jeg tenker at det var viktig både for plenum og for komiteen å få de signalene nå, sier Berg om prøveavstemningen.
Likevel skulle hun ønske at en slik den kom tidligere i prosessen.
Det er Enstad enig med henne i.
– Det er klart at om denne voteringen hadde kommet etter den første plenumsbehandlingen så hadde diskusjonen innad i komiteen blitt annerledes, sier Enstad.
Les komiteleder Harald Hegstads svar her.
---
De ulike modellene for arbeidsgiveransvar i Den norske kirke
- Modell 1: Soknet (ved kirkelig fellesråd) er arbeidsgiver for alle som jobber lokalt i kirken
- Modell 2: Kirken nasjonalt er arbeidsgiver for alle.
- Modell 3: Både soknene og kirken nasjonalt er arbeidsgivere.
Det er tatt utgangspunkt i at man i modell 2 og 3 skal delegere en rekke arbeidsgiverfunksjoner til fellesrådene slik at utøvelsen blir samlet.
Kilde: Den norske kirke
---
Tape prestisje
Da komiteen kom med sin første innstilling kom det ikke frem hvor mange som stemte på de ulike modellene, bare at en av dem hadde et flertall.
I ettertid har det kommet frem at ni stykker stemte på modell 3, sju personer ville ha modell 2 og fem ønsket seg modell 1.
– Dersom stemmetallene innad i komiteen hadde blitt kjent tror jeg det ville lagt et helt annet press inn i forhandlingene. Det er helt klart noen som har sett seg tjent med at dette ikke ble kjent. De fikk det som de ville, og det vi ser nå er nok en slags motreaksjon fra salen, sier Enstad.
[ Sjå video: Her går skilelinjene i organiseringsdebatten under Kyrkjemøtet ]
Han tror noen sentrale pådrivere har sett seg tjent med å snakke sammen lengre før man forhørte seg om hvor folk faktisk står.
– Man skal ikke være naiv for at Kirkemøtet er et sted hvor det utøves makt – hvilket det jo også skal være. Da har det nok vært en sterk fraksjon i helt sentrale maktposisjoner som har ment at modell 3 er løsningen, og man har lagt et løp for å vinne flertall for den.
– Strategien kunne fungert, men jeg tenker det har slått litt tilbake på dem nå.
[ DEBATT: Ingen sammenheng mellom organisering og diskriminering ]
– Oppsiktsvekkende
Han har også savnet en debatt om hvorvidt det er et alternativ er å ikke gjøre noe – eller rettere sagt, å bare gjøre små justeringer på dagens system.
– Det er litt oppsiktsvekkende at man ikke har en debatt om «nullalternativet», mener fagforeningslederen.
Dette mener han skyldes at «det er investert mye politisk prestisje» i saken.
– Men det kan ikke være slik at 7.000 ansatte og 1.200 sokn skal måtte gå gjennom en svær endringsprosess fordi noen få kirkepolitikere ikke skal tape prestisje.
