– Mange har en firkanta tanke om at vi bare er i moskeen, at vi er undertrykte

Tre til fem ganger i uka rykker Zakiya Wardy og Larin Hnana ut av studentbobla for å fortelle hvordan det er å være muslim i Norge i dag. Vårt Land har møtt unge muslimer som kjemper mot fordommer.

Gulvet i Rabita-moskeen er teppelagt og veggene delvis hvitmalte og fylt med koraner. Rommet er vanligvis fylt med kvinner og menn som ber på rekke og rad. I dag er det så å si tomt, med unntak av et par klesstativer med det religiøse plagget khaftan.

– Når elever lærer om islam på skolen, skjønner de ikke hva en muslim er, sier Zakiya Wardy.

Hun danner en ring på teppet sammen med Larin Hnana og Vårt Lands fotograf og journalist. Det er slik de tar imot besøk fra lektorstudenter, elever og lærere fra hele landet.

De 22 år gamle kvinnene er muslimske veivisere i Rabita-moskeen i Oslo, som drives av menigheten Det islamske forbundet. Som et opplysende og avmystifiserende tiltak, har menigheten iverksatt et veiviserprogram inspirert av samiske og jødiske veivisere. Det består i at to unge muslimske nordmenn både reiser ut og tar imot besøk for å fortelle om sine erfaringer med å vokse opp som muslim i Norge.

– Det vi gjør og det folk lærer om islam på skolen er to helt forskjellige ting. Mange vet ikke mer om islam enn at de faster og at de ber fem ganger daglig, og at de tror på Gud. Det er ikke det vi trenger i det norske samfunnet i dag, fordi hatet er ikke bygget på at en muslim ber fem ganger daglig, men at de har et annet utseende eller bærer hijab. Det er der vi må starte, sier Hnana.

Derfor rykker Wardy og Hnana ut av studentbobla. Tre til fem ganger i uka, av og til tre til fem ganger daglig, for å bryte ned fordommer.

29.06.22 Oslo, Rabitamoskeen. Muslimske veivisere.

Må takke nei til skoler

Muslimske veivisere er et tiltak som har eksistert i moskeen i flere år, men det var først i 2015 at menigheten gjorde det til et offisielt prosjekt. Med ny sjef i 2019 søkte de midler og inngikk samarbeid med tenketanken Minotenk og paraplyorganisasjonen Muslimsk dialognettverk. Sammen dannet de et formelt veiviserteam.

– Alle veiviserne jobbet på frivillig basis og mottok ikke en krone i honorar på den tiden, sier Imen Hasnaoui.

29.06.22 Oslo, Rabitamoskeen. Muslimske veivisere.

Hun er daglig leder for Muslimske veivisere, og den eneste som jobber i en fast stilling, 30 prosent. Hun er med andre ord et unntak. Muslimske veivisere er ikke ansatte, men frivillige får et honorar på 150 kroner for et besøk, noe som tilsvarer en time.

– Vi skulle gjerne ønsket at vi fikk nok midler til å kunne ansette to veivisere og en prosjektleder, slik som Jødiske veivisere har gjort det, sier hun.

Det er nemlig stor etterspørsel etter veivisernes kompetanse, sier hun. De må til og med takke nei til flere som ønsker kompetansen deres, blant annet fra skoler utenfor Oslo og Viken.

– Veiviserne er ungdommer som studerer og er i etableringsfasen, som er avhengig av inntekt. Ingen andre enn dem sitter med den kompetansen de har. Ofte har de måttet prioriterte lønnet arbeid for å få økonomien til å gå rundt.

---

Muslimske veivisere

  • Et tiltak hvor unge, muslimske nordmenn både tar imot besøk i moskeen og reiser ut til skoler for å snakke om hvordan det er å være muslim i Norge i dag.
  • Iverksatt av menigheten Det islamske forbundet. I dag et samarbeid med Minotenk og Muslimsk dialognettverk.
  • Ble i 2015 et offisielt prosjekt, og fra 2019 et formelt veiviserteam.
  • Første offentlige tilskuddet de fikk var i 2019 fra Oslo kommune, på 90.000 kroner. Samme året fikk de 250.000 kroner fra Kultur- og likestillingsdepartementet. I senere tid har de mottatt støtte fra Barne- og familiedepartementet (BFD), Muslimsk dialognettverk og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

---

Vil motbevise fordommer

Zakiya Wardy og Larin Hnana er begge studenter ved Universitetet i Oslo, hvor de studerer blant annet Asia- og Midtøstenstudier og religionsvitenskap.

– Vi ønsker å skape et trygt og godt samfunn, om man er muslim eller ikke. Vi har valgt å ta ansvaret for å motbevise fordommene. Jeg skal ikke være engstelig for at datteren min går rundt og er redd, eller blir et offer for hets fordi hun bruker hijab, sier Hnana.

29.06.22 Oslo, Rabitamoskeen. Muslimske veivisere.

Inne i moskeen tar de imot besøk, fra barneskoleelever til universitetslektorer.

– De fleste blir sjokkerte over hvor forskjellige vi er som muslimer, også når det kommer til praktisering av religion. Også blir de sjokkerte over at vi faktisk er en del av samfunnet. At vi er helt vanlige mennesker som spiser, drikker og reiser. Mange har en firkanta tanke om at vi bare er i moskeen, at vi er undertrykte, sier Wardy.

Sosiale medier

Wardy og Hnana mener sosiale medier er den største utfordringen for dagens unge muslimer. Der spres det mest hat i kommentarfeltene, mener de. I tillegg kan de fortelle om flere episoder med fysisk vold.

– På byen møter vi ofte fulle folk som har lyst til å utøve vold. Jeg kan få tanker om at folk ønsker å kjøre meg ned på gata. Fordi vi ikke kan gå alene på kvelden, snakker vi med hverandre på Facetime på vei hjem, sier Wardy.

29.06.22 Oslo, Rabitamoskeen. Muslimske veivisere. Larin Hnana

Selv om sannsynligheten for at noe skulle skje er liten, kan man ikke gå rundt og tro at man er trygg, mener jentene.

– De fleste av oss er ganske paranoide. På T-banen tenker jeg: Nå må jeg stå så langt unna bak på plattformen som mulig i frykt for at noen kan dytte meg ut i skinnene. Jeg trodde lenge dette var en tanke jeg bar alene, men sånn er det for flere jeg kjenner som bærer hijab, sier Wardy.

Selvforsvarskurs

Det er onsdag kveld. I et kampsportsenter på Valle Hovin i Oslo har noen allerede startet å veive med armer og ben, før de danner en sirkel på treningsmatter som består av plastskum og svette. Andre hilser broderlig med hendene. De kjenner ikke hverandre, men de skal snart stå med knyttnever foran ansiktet, i forsvar mot hverandre. Sporten er Krav Maga, hebraisk for «nærkamp».

– Det er blitt kjent som nærkamp og selvforsvarsmetodikken til militæret, blant annet i Israel, men jeg vurderer oftere å kalle det selvforsvar, sier dagens instruktør Elyes Abid.

Bilder tatt under Krav Maga time med to muslimske kvinner ifm en sak om muslimske veivisere.
Navn her:

Han er ekspert på Krav Maga, har drevet med kampsporten store deler av livet og vært trener i 12 år. Han er firebarnsfar og brenner for å hjelpe Oslo-ungdom til å finne en meningsfull hverdag med sunne aktiviteter.

Larin Hnana og Zakiya Wardy er blant de som har funnet kampsporten meningsfull, gøy og nødvendig. I tillegg til dem, er det flere av jentene i rommet som bærer hijab.

– Jeg vil si at jeg først og fremst er her fordi jeg er kvinne. Kvinner er mer utsatt i samfunnet. At vi går med hijab og har en annen etnisk bakgrunn, gjør at vi er mer utsatte enn andre kvinner, sier Hnana.

Bilder tatt under Krav Maga time med to muslimske kvinner ifm en sak om muslimske veivisere.
Navn her:

Vel så mye handler det om mentalitet

De to muslimske veiviserne startet på Krav Maga for et år siden. Fem ganger i uka tar de fatt på store rektangulære puter i sort skinn, tar ut øreringene og trer hijaben på hodet ekstra stramt.

– Hele treningen er at vi slåss. Vi lærer å forsvare oss selv i alle mulige situasjoner, sier Wardy.

Det handler ikke bare om fysiske teknikker for selvforsvar. En større del av kurset handler om sikkerhetsbevissthet, nedskalering av konflikter og om å dempe aggresjon – det Abid kaller «gatesmarthet».

– Vi går også inn på det juridiske og etiske ved å benytte seg av vold for å overleve, som nødverge og hva du har lov til, sier Abid.

At vi går med hijab og har en annen etnisk bakgrunn, gjør at vi er mer utsatte enn andre kvinner

—  Larin Hnana
Bilder tatt under Krav Maga time med to muslimske kvinner ifm en sak om muslimske veivisere.
Navn her:

Et søsterlig klapp

Hnana står bak Wardy, klar til å ta kvelertak. Abid gir klarsignal, og Wardy dropper ned på kne og drar Hnana over ryggen og ned på matta. To sekunder senere, strekker hun ut armen og dras opp på bena igjen. De utveksler et søsterlig klapp.

– Vi prøver å få flere hit. Ikke ved å fortelle dem at de er utsatt, men at de kan få glede av det. Her kan du få ut all aggresjon, sier Hnana og ler.

Det er mye lek, men alvoret ligger hele tiden under.

– Vi har vært i situasjoner hvor vi kunne ha brukt det, men da har vi heller nedskalert situasjonen, sier Wardy.

For det handler ikke først og fremst om å slåss, understreker Hnana:

– Kan du nedskalere situasjonen? Kan du løpe? Da gjør du det, fordi du vil ikke sette andre eller deg selv i fare.

Aida Kuceviz lærer på Jordal Ungdomsskole.

Konflikter som ga mersmak til læreryrket

Klasserommet på Jordal ungdomsskole på Vålerenga i Oslo er fylt med elever fra 9. trinn denne fredagen. De sitter med KRLE-boka si på pulten, noen sammen med en cola og et pennal.

«En som avbildet Muhammed ble drept», sier en.

Klassen kommer inn på karikaturstriden i 2006. I dag skal de lære om Islam.

– Islam, som i mange andre religioner, blir forenklet. Det er vanskelig å skape et nyansert syn. Fokuset på konfliktperspektivet i islam havner i fokus i større grad enn i andre religioner i religionsundervisningen, sier lærer Aida Kucevic, som har religion som sitt hovedfag.

Hun snakker om masteroppgaven sin, med problemstillingen «Hvordan fremstilles islam i religionsundervisningen på videregående skole?»

Hun tok utgangspunkt i to videregående skoler i Oslo. Hennes personlige erfaringer som muslim, og hennes antakelser om religionsundervisning, skulle til en viss grad vise seg å stemme med funnene.

En ikke-gjenkjennelig religion

Aida Kuceviz lærer på Jordal Ungdomsskole.

Terrorangrepet i New York, 11. september 2001, endret Kucevics hverdag som muslim.

– Jeg gruet meg til religionsundervisningen. Jeg følte jeg måtte forsvare meg selv, sier Kucevic, som den gang var 10 år gammel.

Timen minnes hun som konfliktorientert, særlig når islam dukket opp. Gjentakende tematikker var kvinneundertrykkelse og terrorisme. Den yngre Kucevic kjente seg ikke igjen i sin egen religion.

– Det ga meg en identitetskrise som tenåring. Det var en av grunnen til hvorfor jeg valgte religionsfaget i læreryrket, sier Kucevic, som definerer seg som kulturell muslim.

Da hun hadde praksisperiode som lektorstudent, hadde læreren stort fokus på konfliktperspektiver i islam, som fundamentalisme, terrorisme og IS. I undervisning om kristendom opplevde Kucevic derimot at konfliktperspektivet ikke fikk like stor plass.

– Burde man ikke balansert det på en måte, spør hun seg, samtidig som hun poengterer at konfliktperspektivet skal med.

– Det er viktig å ta opp radikale bevegelser i religionsfaget, særlig når det står så mye om det i media, men får konfliktperspektivet altfor stort fokus i undervisningen, ender det også opp med å få mye av definisjonsmakten, sier hun.

Det er når du opplever den levende religionen at du utfordrer din egen tankegang, at du ser variasjon og nyanser og ser hvor komplekst religion egentlig er

—  Aida Kucevic
Aida Kuceviz lærer på Jordal Ungdomsskole.

Hvordan islam fremstilles i media

Noe av grunnen til at konfliktperspektivet tok mye plass i undervisningen, var fordi elever tok det med utenfra inn i undervisningen. For Kucevic skortet det ikke på lærerens kompetanse.

– De gjorde en god jobb i å nyansere til tross for fagets begrensninger, sier hun.

De sterkeste fordommene mener Kucevic kommer fra mangelen på kunnskap og hvordan islam fremstilles i media. For Kucevic har det nesten blitt en selvfølge at islam fremstilles negativt. At fordommene får plass i klasserommet, er ikke nødvendigvis feil. De skal imøtekommes og nyanseres, fremholder hun.

Av fordommer, er kvinneundertrykkelse en gjenganger. Det er heller ikke noe man kan nekte for at skjer, som i flere religioner, sier hun.

Igjen må hun presisere:

– Men det er ikke det som kjennetegner islam.

Knapt med tid og verktøy for å nyansere

Med en til to undervisningstimer i uka i religion, sier det seg selv at tiden er knapp. Som funn i masteroppgaven viser, peker hun på mangelen av verktøy til å nyansere religion, digitale muligheter, få besøk og muligheter for å reise ut på utflukter.

Aida Kuceviz lærer på Jordal Ungdomsskole.

Det skal nevnes: Det er fem år siden masteren ble skrevet. Med tiden er det kommet en ny læreplan som har åpnet for frihet og fleksibilitet. På Jordal skole har blant annet Kucevic fått to dager som åpner opp for å kunne utforske faget utenfor klasserommets fire vegger.

Hun forteller klassen at hun vil ta dem med til en moské. I 10. klasse håper hun å ta dem med til et tempel. Da skal elevene få oppleve «levende religion». Klassen jubler.

– Det er når du opplever den levende religionen at du utfordrer din egen tankegang, at du ser variasjon og nyanser og ser hvor komplekst religion egentlig er.

– Når man snakker om én religion så snakker man ikke om én person eller én mening, men om millionvis av menneskers meninger og oppfatninger. Det er ikke en eneste muslim i Norge som er helt lik en annen muslim. Alle er individer. Å vise det, er målet til religionsfaget.

Aida Kuceviz lærer på Jordal Ungdomsskole.

– Så, hva vil det si å være muslim?

– Alle sitter med tanker over hvordan en muslim er eller hvordan en kristen er. Det blir en maktkamp. Hvem skal få definere en muslim, buddhist, kristen eller hindu? spør hun retorisk.

Neste fredag skal de analysere låten Tusen tegninger av Karpe Diem. Hun spiller av musikkvideoen på storskjerm.

Er både svart og hvit

Er både glad og trist

Han så på passet mitt og kasta blikk og traff meg

For jeg var fuglen på bakken og han var tvunget til å ville kappe vingene av meg før jeg fikk sunget

Sunget ut om profeten og om Gud

Alle disse temaene som ellers er tabu


Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion