Delte meninger om hva slags biskop Bjørgvin trenger

Fredag ble lista over foreslåtte kandidater til å overta bispekappa etter Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme offentliggjort. Når Nordhaug går av med pensjon i slutten av november, forsvinner en av de konservative røstene i bispekollegiet til Den norske kirke (DNK).

Til sammen er det nominert 96 kandidater. Vårt Land har snakka med tre av de foreslåtte – Kjersti Gautestad Norheim, Sverre Elgvin Lied og Gyrid Gunnes – om hvilken bakgrunn og egenskaper den nye biskopen bør inneha.

– Stridsspørsmålene må aldri få så stor plass at vi mister det viktigste av syne, nemlig det at evangeliet om Jesus Kristus blir forkynt for stadig nye mennesker, sier Norheim.

Norheim er sokneprest i Birkeland kirke i Bjørgvin. Hun mener det er viktig å ha i bakhodet at en av de konservative stemmene blant biskopene nå forsvinner.

– Jeg mener det ville være et tap for kirka om bispekollegiet blir for ensartet – også teologisk, sier hun.

Norheim: – Ikke av den progressive typen

Norheim påpeker at kirka til enhver tid har hatt et stort spenn av meninger, og opplever det som maktpåliggende å sørge for at meningsmangfoldet fortsatt blir representert i bispekollegiet.

– Den anglikanske kirke er i så måte et forbilde. I samme kirke har de liberale menigheter som minner om det katolske, samtidig som de også har lavkirkelige, karismatiske menigheter. De finner måter å leve sammen på. Det tenker jeg er viktig.

– Hvor plasserer du deg rent teologisk?

– Det er jo alltid interessant å skulle plassere seg selv. Jeg er nok ikke av den progressive typen, men vil kanskje plassere meg som moderat-konservativ.

Norheim påpeker at DNK preges av flere indre spenninger, ikke bare i spørsmålet om samlivssyn. Eksempelvis trekker hun fram uenighetene knytta til kirkelig organisering. Slike spørsmål må kirka ta tak i, sier hun, uten at det kan få skygge for det viktigste oppdraget – å forkynne budskapet om Jesus Kristus.

[ Landet hvor kristne angripes av lynsjemobber ]

Gunnes: Embetet krever rastløshet

Gyrid Gunnes er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, hvor hun har forska på skeiv og feministisk teologi. Hun er også fast spaltist i Klassekampen, og har bakgrunn som menighetsprest i Hamar og Tromsø.

– Hva tenker du om å ha blitt foreslått?

– Jeg er ikke mindre forfengelig enn at det smigrer. Men for min del er det nok ikke særlig realistisk – den teologiske profilen i Bjørgvin samsvarer ikke helt med det jeg står for.

På spørsmål om hvorvidt det har en egenverdi å ha en balanse mellom konservative og liberale stemmer i kollegiet, svarer Gunnes at hun mener det det er på tide å utfordre disse kategoriene. Det viktige, sier hun, er å ha ei kirke som er forankret i troen på Kristus, og ledere som evner å fortolke evangeliet i vår tid.

– Da kan vi ikke henge oss opp i hvilket fakultet folk gikk på. Det viktige er hva man har gjort i sitt virke og yrkesliv, og hvordan man klarer å stå i spennet mellom evangelium og samtid.

Gunnes mener også at teologisk kompetanse bør vektlegges i prosessen. Men først og fremst må personen være modig, sier hun. Vedkommende må tørre å ikke bare gå opptrådte stier eller tenke at man bare skal holde hjula i gang.

I vår samtid, hvor «vi står overfor så mange presserende utfordringer», kreves det ifølge henne en rastløshet av personen som skal ikle seg embetet.

– Og en evne til å omsette den rastløsheten til meningsfull handling og budskap som snakker til oss i dag.

Vil endre valgordning

Gunnes mener også at det er nødvendig å endre valgordninga. Bispeembetet burde være ei stilling man søker seg til, som ved normale ansettelsesprosesser, sier hun.

– Slik ordninga er i dag blir det for mye oppstyr og «Se & Hør-stemning».

Fordi kandidatene må nomineres av andre preges prosessen av klapping på hverandres skuldre, og handler for mye om nettverk sier hun. Ifølge Gunnes gjør dette at DNK framstår som ugjennomtrengelig og hegemonisk. Da går mange viktige stemmer tapt.

– Det ville gjort jobben mye kjedeligere for oss journalister da …?

– Absolutt, men det er halve poenget. Dagens ordning passer best for én type – de som tåler og trives med den oppmerksomheten.

Et viktigere poeng, sier hun, er at valgordninga bidrar til å ekskludere personer med ikke-norsk kirkebakgrunn. Hun mener det ville vært en styrke å få inn flere perspektiver i kollegiet, og trekker fram bispemøtets abortuttalelse fra 2019 som et eksempel. Den tror Gunnes kom på plass fordi flertallet i kollegiet var kvinner.

– Det viser hvordan ulik erfaringsbakgrunn bidrar til styrke kollegiet med flere perspektiver og ulike former for lederstil.

[ Historisk vendepunkt i Chile - folket splitta rundt ny grunnlov ]

Advarer mot liberal biskop

Sverre Elgvin Lied er sokneprest i Lyngdal og leder av Frimodig kirke. Han sier at det er mange som i dag «føler seg hjemløse» i DNK.

På spørsmål om hva han tenker om å ha blitt foreslått svarer Lied at han aldri har følt noe behov for å bli biskop, og at han trives med jobben han har i dag. Han ser på kandidaturet som et uttrykk for et «savn etter et sant åndelig lederskap».

– De savner en biskop de kan identifisere seg med. En som taler deres røst, og løfter fram sann bibelsk lære.

– Tenker du at Halvor Nordhaug har fylt ei slik rolle?

– Jeg synes ingen av biskopene har fylt den rolla. Det er mange som savner en slik biskop i offentligheten. Man kan ha biskoper som står for en tradisjonell teologi, men som er forholdsvis tause i offentligheten. Nordhaug var ikke så taus, men han var kompromissvillig.

[ Dette er forslagene til ny biskop i Bjørgvin ]

Det liberale presset i DNK er allerede formidabelt, sier Lied. Dersom Nordhaug erstattes med en liberal biskop vil det bli enda tøffere for de få biskopene «som fastholder en tradisjonell bibelsk lære, særlig i forhold samliv og ekteskap».

– Jeg veit ikke hvordan dynamikken har vært i bispekollegiet. Jeg kjenner Nordhaug primært fra det jeg har sett i media. Men han kan få litt «kred» for at han har våget å ta prester som har blitt hengt ut i lokale medier i forsvar. Det har han gjort i noen tilfeller. Det er det få andre biskoper som har gjort.