Ordet «korps» skapte forvirring. Nå har Frelsesarmeen funnet ut hva menighetene skal hete

– Kunsten har vært å finne noe som passer for alle, sier Knut Haugsvær, major og strategileder i Frelsesarmeen.

I Frelsesarmeen er et korps det samme som en menighet eller kirke, men ordets betydning er utfordrende å kommunisere utad, har den kristne organisasjonen erkjent.

– Mange tenker at korps handler om et musikkorps eller et hornorkester, eller man tenker i retning Røde Kors som har hjelpekorps. Men i Frelsesarmeen brukes ordet om våre menigheter eller kirker. Ofte opplever vi derfor at vi må forklare for folk hva ordet betyr, uttalte Haugsvær til Vårt Land tidligere i år.

I februar inviterte de derfor grasrota til en høring, der de spurte: «Hva skal korpsene hete?»

Siden har 220 høringssvar kommet inn. Etter å ha gjennomgått og drøftet dem, kan organisasjonen omsider offentliggjøre sin konklusjon. De kvitter seg ikke med ordet «korps», men gir navnet en hale: «kirke og nærmiljøsenter».

Det som tidligere ble skrevet «Frelsesarmeen Moss korps (menighet)» skal derfor heretter skrives «Moss korps, Frelsesarmeens kirke og nærmiljøsenter».

– En utdyping

– Navnet blir en utdypning og forklaring. Det sier noe mer om hva et «korps» er, og det var det vi leitet etter. Jeg tror vi med dette har funnet et ord som folk forstår, sier Haugsvær, som har sittet arbeidsgruppen som har jobbet med å utarbeide den ny navnestandarden.

Et endelig vedtak ble nylig fattet av hovedstyret. Det skjedde etter anbefaling fra lederrådet, på bakgrunn av høringen og behandling av divisjonslederne.

– Dere klarte altså ikke å kvitte dere med «korps»-begrepet. Hva kommer det av?

– Det har med en over 100 år navnehistorie og at det er etablert inn i en del lokalsamfunn. Navnet sto kanskje fastere enn vi hadde trodd. Jeg synes samtidig det er gøy at vi klarte å lande på noe nytt.

Også Lederrådet har i sin anbefaling til hovedstyret ment at korpsbegrepet burde bli med videre.

[ Frelsesarmeens bruk av ordet «korps» skaper forvirring: – Mange tenker at det handler om hornorkester ]

– En god øvelse

I høringssvarene var det et stort spenn i meninger om hva korpsene burde hete, forteller Haugsvær.

– Noen mente at vi «må for all del må bevare navnet slik det er», eller «vi må for all del lage noe nytt». Jeg tror det var en god øvelse for oss selv også å kjenne etter hva slags begreper vi bruker.

– I det nye navnet har dere ordet «kirke», som jo er ganske selvforklarende, men hva betyr «nærmiljøsenter»?

– Det handler om Frelsesarmeens måte å være kirke på, der vi jobber aktivt ute i nærmiljøet. Frelsesarmeen har tilbud til både barn, ungdom og eldre. Vi inviterer til fellesskap, gode møteplasser, ulike inkluderingsprogrammer, arbeidstrening, deler ut mat eller sitter sammen rundt lunsjbordet.

[ Økonomisk langtidsvarsel: – Forskjellene mellom folk vil øke ]

– En kirke for alle

I en artikkel på nettsiden til Frelsesarmeen, kommenterer kommandør Knud David Welander den nye navnestandarden slik:

– Gjennom å bruke formuleringen «kirke og nærmiljøsenter» tydeliggjør vi at vi er kirke for alle, samtidig som vi henvender oss utover, og spesielt mot nærmiljøet, sier han.

Frelsesarmeen hadde ved årsskiftet 94 korps – kirker og nærmiljøsentre – i Norge. På verdensbasis om lag 14.000. Tjenestetilbudet i et korps kan variere fra sted til sted, men gudstjenester og ulike former for aktiviteter og sosiale tilbud og tiltak er fellesnevner, skriver organisasjonen.