Religion

Frelsesarmeens bruk av ordet «korps» skaper forvirring: – Mange tenker at det handler om hornorkester

FRELSESARMEEN: I Frelsesarmeen er et korps det samme som en menighet eller kirke, men ordets betydning er utfordrende å kommunisere utad, erkjenner organisasjonen. De er nå på jakt etter et mer treffsikkert begrep.

– Vi ønsker å ha ord som gjør at vi blir forstått, sier Knut Haugsvær, major og strategileder i Frelsesarmeen.

I den kristne bevegelsen har bruken av ordet «korps» alltid har medført en viss forvirring på norsk.

– Mange tenker at korps handler om et musikkorps eller et hornorkester, eller man tenker i retning Røde Kors som har hjelpekorps. Men i Frelsesarmeen brukes ordet om våre menigheter eller kirker. Ofte opplever vi derfor at vi må forklare for folk hva ordet betyr, sier Haugsvær.

Nå vurderer Frelsesarmeen å bytte ut ordet, og har denne uken sendt ut saken på høring. «Hva skal korpsene hete?» spør de grasrota i organisasjonen.

– Hvordan kom ordet korps opp i utgangspunktet?

– I Frelsesarmeen brukes flere militære uttrykk, og korps er et av dem. Det betyr «en avdeling». I tillegg har ordet en teologisk dimensjon. Ordet «corpus» er latinsk og betyr kropp. Vi er en kropp som fungerer sammen. Egentlig er det derfor et godt ord, men det kommuniserer altså dårlig utad, sier Haugsvær.

---

Frelsesarmeen

  • Frelsesarmeen er en internasjonal kristen organisasjon og trossamfunn, utviklet fra Øst-Londons kristne misjon og stiftet av William og Catherine Booth i 1865.
  • Frelsesarmeen i Norge ledes av en territorialleder og en sjefsekretær. Fra hovedkvarteret i Oslo leder de også Frelsesarmeen på Island og Færøyene.
  • Kilde: Store norske leksikon

---

– Klinger ikke godt på norsk

Opp gjennom årene har det blitt gjort flere forsøk på å redusere forvirringen som følge av det norske ordvalget, ifølge høringsnotatet. På 90-tallet begynte Frelsesarmeen å skrive «menighet» i parentes når de skriftlig omtalte ordet korps, og i 2017 dukket begrepet «nærmiljøkirke» opp.

– Frelsesarmeen er et fellesskap som både driver med gudstjenester og utadrettet virksomhet. Det trengte vi et ord på. Dermed begynte vi å bruke ordet «nærmiljøkirke». Andre steder bruker vi ordet kirke. Eller vi bruker bare Frelsesarmeen om korpsene våre. Da skjønner folk hva det er. Men det fungerer ikke alle steder. I noen byer er Frelsesarmeen både et sykehus, en barnehage og kontaktsenter for rusavhengige – i tillegg til et korps.

– Hvorfor ikke bruke ordet «kirke» eller «menighet» om korpsene?

– Det er klart vi kan bruke både menighet og kirke. Samtidig trenger vi å bruke ord som beskriver godt Frelsesarmeen som en offensiv utadrettet oppsøkende bevegelse og samtidig et trosfellesskap, sier han.

På engelsk brukes begrepet «Church and Community Centre» om Frelsesarmeens korps. I høringsnotatet viser det til at begrepet kan bidra til «å skape nysgjerrighet og ny forståelse for hva Frelsesarmeen kan tilby».

– Det er et dekkende begrep på engelsk, men klinger ikke godt på norsk, synes Haugsvær.

Ingen ord er fredet

– Skaper også andre ord i Frelsesarmeen forvirring, eller er det primært «korps» som kan være vanskelig å forstå?

– I en gammel bevegelse som Frelsesarmeen er det mange ord som blir litt interne. For eksempel har vi divisjonssjef. Ok, hva er det? Jo, det er sjefen for en divisjon. Videre kan man spørre: Hva er en divisjon? Jo, det er et område i Norge med 20 korps. Vi har også titler som sersjantmajor. Samtidig tenker jeg at flere av ordene kan være greie å ha. De er en del av særpreget vårt, sier Haugsvær.

Han er likevel tydelig på at ingen ord er fredet hos dem.

– Vi tenker pragmatisk og vil velge de ordene og metodene som fungerer.

I en gammel bevegelse som Frelsesarmeen er det mange ord som blir litt interne. For eksempel har vi divisjonssjef. Ok, hva er det?

—  Knut Haugsvær, major og strategileder i Frelsesarmeen.

Tror ord kan virke fremmedgjørende

I høringsnotatet oppgis ingen frist for innsendelse av høringssvar, men hva korpsene skal hete – eller om de i det hele tatt skal få nytt navn – skal avgjøres av Frelsesarmeens lederråd i april. Noen forslag til navn ligger allerede på bordet. I tillegg til dagens «korps» nevner høringsnotatet også korps (menighet), korps (nærmiljøkirke), nærmiljøkirke, nærmiljøkirke (korps), kirke og velferdssenter, kirke og samfunnshus og kirke og fellesskapshus.

Haugsvær tror på sin side at korpsene har godt av et navneskifte.

– I Frelsesarmeen har vi i dag rekrutteringsutfordringer til våre korps. Jeg tror det er altfor mange som ikke har oppdaget hva Frelsesarmeen er fordi ordene er litt fremmede. Jeg tror ikke et nytt begrep vil være noe hokus pokus, men det kunne kanskje fått flere til å få øynene opp for hva et korps i bevegelsen er.

PS: I Frelsesarmeen har de korps i ordets «rette» forstand. Det kalles imidlertid ikke korps, men hornorkester.



Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion