Vårt Land har bedt om innsyn i årsrapportene til alle trossamfunn som mottok støtte fra utlandet i 2021. Blant dem er Det islamske forbundet, menigheten som driver Rabita-moskeen i Oslo.
Ifølge menighetenes årsregnskap mottok forbundet i 2021 i overkant av 100.000 kroner fra den kuwaitiske organisasjonen al-Rahma, en større frivillig organisasjon som knyttes til Det muslimske brorskap (Muslimbrødrene) i Kuwait. Det muslimske brorskap er en politisk, islamistisk og sosial bevegelse med forgreininger til mange land i Midtøsten og Nord-Afrika.
Det islamske forbundets forstander Basim Ghozlan forklarer at pengene er øremerket koranundervisning.
– Pengene går til et prosjekt vi selv har tatt initiativ til, og som vi uansett ville gjennomført. Det følger ikke med noen andre betingelser enn at pengene skal gå til riktig formål, sier han.
«Utenrikspolitisk arm»
Den kuwaitiske statskringkasteren KUNA beskriver al-Rahma som «en underorganisasjon» til den brorskapskontrollerte al-Islah-bevegelsen, og som al-Islah-bevegelsens «utenrikspolitiske arm».
Dette benektes imidlertid av Ghozlan, som sier at det ikke finnes noen formelle bindinger mellom al-Rahma og Muslimbrødrene. Ifølge ham er det snakk om en selvstendig organisasjon.
Anklager om Det islamske forbundets tilknytning til Muslimbrødrene har tidligere vært et utgangspunkt for kontroverser. Overfor Vårt Land forteller Ghozlan nå om den norske menighetens påståtte tilknytning til brorskapet.
– Kritikere har rett i noe, det er at vi tilhører samme religiøse retning. Den kalles Ikwhan, som betyr «brødrene», og kan spores tilbake til Muslimbrødrenes grunnlegger Hassan al-Banna.
Han forklarer at brorskapet i dag er fragmentert i mange ulike politiske retninger, som står for til dels helt forskjellige linjer. Det muslimske forbundet er ifølge Ghozlan ikke tilknytta noen av dem, men er en uavhengig organisasjon.
Påståtte forbindelser
Ghozlan sier at han aldri har lagt skjul på hans støtte til den kontroversielle teologen Yusuf al-Qaradawi, som regnes for å være en sentral ideolog for brorskapet. al-Qaradawi har blant annet åpnet for dødsstraff ved frafall og blitt kritisert for å komme med antisemittiske utsagn.
Ghozlan er samtidig tydelig på at han ikke er enig med ham i alt, og «anser seg ikke som en disippel».
Det islamske forbundet er også medlem av Council of European Muslims (CEM), som påstås å være stifta av Det muslimske brorskapet i 1989.
– Det stemmer ikke. CEM ble stifta av oss, medlemsorganisasjonene.
CEMs mangeårige generalsekretær Ayman Ali var imidlertid også medlem av det egyptiske brorskapets veiledningsråd. Han var også en sentral rådgiver for Mohamed Mursi fram til kuppet i Egypt i 2013, i kjølvannet av Den arabiske våren.
– Mange hevder jo at CEM har tette bånd til Det muslimske brorskap i Egypt?
– Det spørs hva du mener med tette bånd. Han er jo egypter. I Norge kan jeg være medlem av Arbeiderpartiet og samtidig medlem av Rabitamoskeen. Det betyr jo overhodet ikke at Rabita da er styrt av Arbeiderpartiet.
Kontroverser
I 2016 avslørte bladet Kapital at Det islamske forbundet hadde mottatt støtte fra utenlandske givere – penger de først hevdet å ha fått av menighetens medlemmer.
Pengene ble kanalisert gjennom en egen stiftelse som styres av personer i Det islamske forbundet, og pengene ble brukt til å kjøpe moskeer i Norge.
Trossamfunnet ville da ikke si noe om hvor pengestøtta kom fra, men i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Østerrikes myndigheter framkommer det at den qatarske stiftelsen Qatar Charity bevilget 2,8 millioner euro til organisasjonen i 2014.
Pengene skal ha vært en del av en større pakke på 70 millioner euro som ble bevilget til europeiske – og ifølge rapporten – brorskapstilknytta trossamfunn.
Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand skriver i en kronikk i Nettavisen at Rabita er «en moské som tilhører Det muslimske brorskap», som «ser for seg å bruke vestlige strukturer til å innføre islamsk lovgivning».
[ Visjon Norge har plantet trær på okkupert område ]
Kritikken
Ghozlan mener kritikken som går på at forbundet skjuler noen bindinger, impliserer at norske muslimer er deltagende i en overordna plan for å overta Norge.
Han peker på at menigheten har deltatt i samfunnsdebatten i 35 år, og sier de alltid har vært åpne om hva de står for.
– Vi kjemper imot ekstremisme, og står for ei mer positiv tolkning. Vi støtter menneskerettighetene fullt ut, og mener alle skal ha frihet til å velge sin retning i livet.
Han beskriver ikwhan-retninga som ei moderat trosretning, som står i motsetning til mer ytterliggående salafistiske og jihadistiske retninger.
Ny moské
– Dere har fått tillatelse til å bygge en ny moské, som ifølge Aftenposten kan koste 200 millioner kroner …
– Med dagens priser kan det fort bli mer.
– Planlegger dere å hente inn utenlandsk støtte?
– Akkurat nå fokuserer vi på å klare oss selv. Jeg vet at våre medlemmer og givere er veldig sjenerøse, særlig når det gjelder gode prosjekter som dette.
Dersom de skulle bli tilbudt gaver vil de imidlertid ikke takke nei, sier Ghozlan – «selvfølgelig ikke». Samtidig er han klokkeklar på at gavene kommer til å bli avvist dersom de kommer med bindinger som strider med menighetens verdigrunnlag.
[ Tusen barn er drept eller skadet siden invasjonen ]
Han sier også at forbundet vil være åpne om gavene, dersom det skulle bli aktuelt. Både medlemmene og samfunnet for øvrig har krav på å vite hvordan ting i menigheten fungerer, sier han.
– Hadde jeg fått en million hadde jeg ikke skjult det, jeg hadde vært stolt over å ha fått en så stor gave. Det er ikke noe galt i å få gaver, legger han til.
---
Det muslimske brorskap
- Det muslimske brorskap er en pietistisk og islamistisk bevegelse som oppsto i Egypt på 1920-tallet. Siden har organisasjonen spredt seg over hele den arabiske verden, og har i dag flere avleggere i de fleste arabiske land.
- I 2011 kom Muslimbrødrene til makta i Egypt, da Mohamed Mursi vant valget i kjølvannet av Den arabiske våren. Mursi ble styrta i et militærkupp i 2013, og Muslimbrødrene er i dag forbudt i Egypt.
- I Kuwait er Muslimbrødrene både et parlamentarisk, konservativt parti og en sosial bevegelse. Eksperter Vårt Land har snakka med beskriver al-Rahma som en seriøs aktør, som først og fremst driver med humanitær bistand, blant annet til Jemen, Syria og flere steder i Afrika.
---
Lekmannsbevegelse
Jacob Høigilt er professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, hvor han blant annet har forsket på Det muslimske brorskapet. Han forklarer at Det muslimske brorskapet oppsto på 1928-tallet, og ble stifta av den egyptiske læreren Hassan al-Benna.
Han beskriver brorskapet som en pietistisk lekmannsbevegelse som var opptatt av å reformere islam. Samtidig var bevegelsen også politisk, og var opptatt av antiimperialisme og sosiale forhold.
– Målet var å modernisere samfunnet på en from og korrekt måte, uten innflytelse fra den «europeiske, moralske fordervelsen».
Siden har brorskapet spredt seg, og har i dag avleggere i mange arabiske land, med til dels motstridende oppfatninger. Han nevner Jordan, Jemen, Qatar og den palestinske Hamas-bevegelsen som eksempler.
Mangefasettert bevegelse
Høigilt forklarer at man kan, og bør, forstå brorskapet på to plan. På den ene sida har man den politiske bevegelsen i de ulike landene. På den andre sida betegner det også en ideologi og en religiøs retning, som går langt utover den politiske sfæren.
Høigilt sier at dette gjør at man har lett for å snakke forbi hverandre når man snakker om «tilknytning».
– Det finnes mange muslimske organisasjoner og moskéer i Europa, også i Norge, med stor sympati for Muslimbrødrene og identifiserer seg med deres verdensbilde. Men jeg vil advare mot å slå fast svart på hvitt at noen «tilhører brorskapet». Man må nok løsrive seg fra en så rigid forståelse av en formell organisering.
[ Hillsong endrer varslingsrutiner – vil opprette nytt organ ]
– Nettverk på kryss og tvers
– Men det pekes jo på at det ikke bare handler om sympatier, men også overlapp i verv og økonomiske forbindelser?
– Ja, men det er vanskelig å slå fast at dette er formelle knytninger. Det kan også sies å være personlige forbindelser og overlappende verv.
Som eksempel sier han det kan gjelde personer som har måttet gå i eksil fra hjemlandet, og engasjerer seg i religiøst arbeid i Europa. Det betyr ikke at de nødvendigvis har noen politisk agenda her.
– Men at det går nettverk på kryss og tvers, og at det ligger mye penger i disse nettverkene, er det ingen tvil om.
Mer demokratisk
Basim Ghozlan beskriver den religiøse retningen brorskapet representerer som en moderat og demokratisk retning, som står i motsetning til mer ytterliggående bevegelser.
På spørsmål om dette er riktig, svarer Høigilt at brorskapet regnes som mer liberale enn andre islamistiske retninger.
Igjen minner han på at brorskapet rommer flere ulike tendenser. Wasatiyyah-retninga, som Det islamske forbundet tilhører, beskriver han som «klare tilhengere av demokrati».
– Andre fraksjoner, som ofte har hatt mer makt innad i den politiske bevegelsen, kan betegnes som mer autoritære. Men brorskapet står klart i motsetning til de mer bokstavtro og autoritære salafistene.
