Religion

Tror muslimer har fått større tålegrense etter Rushdies «Sataniske vers»

AKSEPT: Muhammad Usman Rana i tankesmien Wasila mener norske muslimer er mer tilbøyelige til å akseptere blasfemi enn før. – Uenighet kan aldri møtes med vold, sier han.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Det viktigste nå er å fordømme det uislamske og barbariske angrepet på Rushdie, sier leder for den muslimske tankesmien Wasila, Muhammad Usman Rana.

Siden fredagens angrep på Salman Rushdie har norske forfattere, forleggere, kommentatorer og politikere fordømt volden og stått opp for retten til ytringsfrihet. Blant annet har forfatter Jan Kjærstad oppfordret til å vise sin støtte ved å kjøpe Rushies bok «Sataniske vers».

Rushdie har levd under dødstrusler siden utgivelsen av romanen på 80-tallet. Boken ble av mange muslimer oppfattet som blasfemisk, og den daværende lederen av Iran, ayatolla Ruhollah Khomeini, utstedte en såkalt fatwa og erklærte at Rushdie burde drepes.

Foreløpig er det uvisst om angrepet har en sammenheng med fatwaen.

Rana kritiserer ikke oppfordringen til Kjærstad, men tror det finnes alternative måter å støtte Rushdie på.

– I et fritt land må folk kjøpe de bøkene de ønsker, eller la være å kjøpe de bøkene de misliker. Det må også være mulig å vise solidaritet på andre måter enn å føle seg forpliktet til å kjøpe boken hans, sier Rana til Vårt Land.

– Større tålegrense

Da Sataniske vers ble utgitt av Aschehoug forlag i 1989, møtte den stor motstand blant norske muslimer som mente den var blasfemisk. Blant annet arrangerte en nyopprettet gruppe, kalt Islamsk Forsvarsråd, en demonstrasjon i Oslo hvor 3.000 møtte opp.

Rådet valgte også å stevne forlagssjef William Nygaard, forlaget og Bokklubben Nye Bøker, uten at dette førte fram.

Rana er tydelig på at uenighet om innhold i en bok aldri kan møtes med vold. Selv om boka kan oppfattes som blasfemisk, mener han norske muslimer har fått langt større tålegrense for hva som bør tillates av ytringer siden utgivelsen av Rushdies bok.

I muslimske miljøer har det foregått en prosess hvor man gradvis har skjønt at karikering eller kritikk av det noen holder hellig er en del av det liberale, postmoderne Vesten

—  Muhammed Usman Rana

I 2017 viste riktignok en undersøkelse fra TNS Gallup at 41 prosent av norske muslimer fremdeles mener blasfemi ikke burde gå ustraffet. 7 prosent mente det burde straffes med døden. Undersøkelsen ble utført på oppdrag fra Filter Nyheter.

Rana, på sin side, mener det har skjedd en utvikling de siste tiårene:

– I muslimske miljøer har det foregått en prosess hvor man gradvis har skjønt at karikering eller kritikk av det noen holder hellig er en del av det liberale, postmoderne Vesten. Særlig karikaturstriden i 2005 har bidratt til det, sier Rana.

Han tror ikke muslimer flest har noe særlig forhold til Rushdie eller boken. Dermed har de heller ikke så mye meninger rundt forfatterskapet, forteller Rana.

– Det er også trolig et faktum at norske muslimer i langt mindre grad bryr seg og tar seg nær av blasfemi nå sammenlignet med bokens utgivelsestid.

Ulike måter å vise solidaritet

– Tror du Sataniske vers hadde blitt forsøkt stanset av norske muslimer dersom den hadde kommet ut i dag?

– Jeg tror ikke det, ikke minst sett i lys av debatten som fulgte karikaturdebatten. De fleste norske muslimer klarer å se at det vil bli publisert materiale som sårer deres følelser.

– Tror du det kan være utfordrende for en del muslimer å kjøpe en bok i solidaritet dersom man synes den er blasfemisk?

– Antageligvis vil det for mange mennesker, uavhengig av hvilken religion de tilhører, være utfordrende å kjøpe en bok de ikke liker eller ikke vil lese. Det sentrale er å vise empati til Rushdie og hans familie i denne vanskelige situasjonen.

Han mener at solidaritet vises på ulike måter og det viktigste muslimer kan gjøre er å følge det profeten Mohammed har lært dem:

– Å være tålmodig, vise det gode og ikke møte karikering eller det man anser som blasfemi med trusler og vold, sier Rana.

Linda Noor fra Minotenk

– Å lese er ikke farlig

Leder i tenketanken Minotenk, Linda Noor, synes det er en god idé å lese Sataniske vers, og enda viktigere synes hun det er å ta tydelig avstand fra Khomeinis dødsdom av forfatteren og hele tanken om at ytringer kan møtes med vold.

Selv er hun oppvokst med boka i bokhylla, og selv om hun ser at den kan oppfattes som blasfemisk, mener hun den er viktig også som folkeopplysning.

– Utgivelsen av Sataniske vers og alt som har skjedd i ettertid har vært en av de mest politisk betente og alvorlige sakene knyttet til publiserings- og ytringsfrihet. Det som skiller den fra andre saker er at den har vedvart over flere tiår, sier Noor.

– Det var en stor, relativt mektig nasjon, Iran, som sto bak dødserklæringen mot Rushdie, som faktisk oppfordret til ren terrorisme ved å oppfordre til drap av både forfatteren selv og de som tilrettela for utgivelse.

Man må ikke like det man leser, men da vet man i hvert fall hva man kritiserer

—  Linda Noor

Noor mener man kan gjøre opp sin egen mening om boken ved å lese den selv, og på den måten få en bedre forståelse for hvordan Khomeini brukte boken i et politisk spill.

Hun påpeker at det ikke er nytt at religiøse skikkelser blir trakassert og omtalt i krenkende ordelag.

– Men den politiske sprengkraften som akkurat denne utgivelsen fikk, gjør boka til Rushdie ekstraordinær.

– Vil du oppfordre andre muslimer til å lese Sataniske vers?

– Jeg synes man skal lese alt. Man må ikke like det man leser, men da vet man i hvert fall hva man kritiserer. Å lese er ikke farlig. Det er mye farligere å gjøre noe helt umulig å kritisere, sier Noor, som selv er muslim.

---

Salman Rushdie

  • Salman Rushdie er en britisk forfatter av indisk opprinnelse som er bosatt i New York.
  • Rushdie er mest kjent for kontroversen rundt hans roman Sataniske vers fra 1988, som mange muslimer oppfattet som blasfemisk og krenkende. Boken er forbudt i India og i flere muslimske land.
  • Uroen rundt boka eskalerte da Irans daværende leder ayatolla Khomeini dømte Rushdie og alle utgivere av boken til døden.
  • I 1991 var det attentat mot bokens japanske oversetter, Hitori Igarashi, og italienske oversetter, Ettore Capriolo. I 1993 var det også et attentat mot Rushdies norske forlegger William Nygaard. Igarashi ble drept, mens Capriolo og Nygaard overlevde.
  • Kilde: Store norske leksikon

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

er journalist og tilknyttet Vårt Lands religionsavdeling

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion