Religion

Biskop flytter inn i mikrohus. – Mer miljøvennlig å bo i blokk, sier forsker

FLYTTER: Oslo-biskop Kari Veiteberg og ektemannen har flyttet til et mikrohus på 20 kvadratmeter på Romsås. – Ikke nødvendigvis mer miljøvennlig og bærekraftig, sier forsker.

Et stykke inn i Groruddalen, ved inngangen til Lillomarka, ligger Romsås kirke.

Menigheten har nettopp fått to nye beboere. Biskop Kari Veiteberg og ektemannen har nemlig kjøpt et mikrohus for 715.000 kroner på Finn, og fått lov av kommunen og menighetsrådet til å plassere det lille huset i hagen til kirken. Vårt Oslo omtalte saken først.

– Vi har vært veldig heldige som fikk lov til å ha mikrohuset her, sier en storfornøyd Veiteberg på telefon til Vårt Land.

Nå graves det for å kunne legge rør rundt mikrohuset, så biskopen slipper å løpe til naboen for å hente vann.

– Det blir fint å få vann her. Men det har gått bra til nå, takket være naboen.

Solidaritetsprosjekt

Oslo-biskopen og resten av familien har lenge drømt om et enklere liv, og endelig skulle altså muligheten by seg da et mikrohus i Seljord ble lagt ut på Finn.no.

– Vi har tenkt en stund på det å leve et enklere liv og teste ut andre boformer. Det å finne ut hvordan det er å bo på ulike måter er det spennende å utfordre seg selv på.

Veiteberg forteller at levemåten ikke er i en særstilling internasjonalt.

– Jeg vil tro mange mennesker lever både trangt og med litt lavere standard enn det vi er vant til.

Hun mener Oslo føyer seg inn i rekken av byer som har blitt vanskelig å bo i for mange, mye på grunn av boligsituasjonen.

– Det er nødt til å bli lettere for folk å sette opp mikrohus i Oslo, men mikrohus er ikke løsningen for alle. Dette handler først og fremst om å fokusere på et strukturelt problem. Vi må kunne klare å skape en by der folk kan bo selv om man ikke har fast inntekt eller en rik onkel i Amerika, mener Oslo-biskopen.

Jeg vil tro mange mennesker lever både trangt og med litt lavere standard enn det vi er vant til

—  Kari Veiteberg

Nå håper hun politikerne ville komme på banen.

– Vi må starte samtalen om hvordan sosial boligbygging fungerer.

Tar hele bispedømmet i bruk

Veiteberg og ektemannen har til nå bodd i en leilighet i bydel Gamle Oslo, som nå skal leies ut mens de bor i mikrohus.

– Nei, det blir ikke mulighet for å dra tilbake til leiligheten når man synes mikrohuset blir for trangt.

– Tror du mikrohuset kan by på utfordringer for ekteskapet?

– Det blir jo spennende å se hvor ofte en av oss føler at vi må springe til skogs, sier Veiteberg lattermildt.

Mikrohus til Kari Veiteberg

Tomta til Romsås kirke ligger praktisk talt i Lillomarka, med kort vei til blant annet Steinbruvannet. Biskopen er storfornøyd med beliggenheten.

– Det er en gavepakke. Jeg kan ikke tenke meg et finere sted å ha bispeboligen. Jeg håper vi får mange besøkende som har med seg telt og vil overnatte. Her er det både fantastiske turområder, blåbærlyng og badevann, skryter hun.

Veiteberg mener det er en fordel for en biskop å bli bedre kjent med flere hjørner av bispedømmet.

– Det er viktig for meg å utforske hele bispedømmet og se mer av Oslo. Dette er en gyllen mulighet.

Bærekraft

Oslo-biskopen er opptatt av å bli bevisst sitt personlige forbruk.

– Nå får jeg virkelig utfordret meg selv på hvor mye jeg faktisk trenger. Både når det kommer til strøm, vann, mat, rom og samliv, blir dette en ny opplevelse.

Hun tror det det blir nødvendig at flere lever mer bærekraftig.

– Vi går mot en fremtid der flere av oss må leve enklere, i alle fall oss i middelklassen og i min generasjon.

I første omgang skal ekteparet bo i mikrohuset noen måneder.

– Så får vi se hva som skjer. Kanskje huset går videre til noen studenter eller andre unge.

– Ikke nødvendigvis miljøvennlig

Leif Daniel Houck er førsteamanuensis ved institutt for bygg- og miljøteknologi på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er ikke overbevist om at mikrohus til enhver tid er et bærekraftig og miljøvennlig valg.

– Det kommer helt an på hva alternativet er. Men antagelig blir noen måneder i et mikrohus mer miljøvennlig enn å bo i en relativt stor leilighet som krever mye oppvarming. Å ha et mindre areal å varme opp, er veldig positivt for miljøet, forteller han.

Han mener det å bo mange mennesker sammen, gjerne i blokk, er det aller mest miljøvennlige.

– Å bo i en 30 kvadratmeters leilighet er antagelig mye mer miljøvennlig enn å bo i et like stort mikrohus.

Han peker på at en boligblokk med mange etasjer huser svært mange mennesker ut ifra arealet som er beslaglagt.

– Men et mikrohus er selvsagt bedre enn for eksempel en enebolig. Mange par fortsetter å bo i svære boliger også etter barna har flyttet ut. Det desidert mest miljøvennlige er det motsatte – nemlig å bo mange mennesker sammen på et lite areal, sier Houck.

Å bo i en 30 kvadratmeters leilighet er antagelig mye mer miljøvennlig enn å bo i et like stort mikrohus

—  Leif Daniel Houck

Ubrukte arealer

Dersom man kan bruke ubenyttede arealer i en by til å sette opp mikrohus, istedenfor å beslaglegge natur, tror Houck det kan være en god løsning.

– Det er alltid arealer i en by som ikke er brukt. Det kan eksempelvis være byggeprosjekter som kanskje ikke kommer i gang før om fem år. Hvis vi kan sette opp mikrohus der, som uansett ofte er en midlertidig boform, tror jeg det er positivt.

Han mener den generelle livsstilen er det som til syvende og sist avgjør hvor bærekraftig liv man lever.

– Hvis du reiser til en hytte med lav standard kun for å streame youtube-filmer hele dagen, er ikke det nødvendigvis miljøvennlig. Man må se på sitt totale avtrykk, både når det kommer til materielt forbruk, utslipp og livsstil generelt.

Houck tror at mikrohus, til tross for uvisst miljøregnskap, kan ha store fordeler for folks psykiske helse, og peker på de positive sidene ved bomiljøet.

– Mange mennesker som bor i blokk blir aldri kjent med naboen. Bor du i et mikrohus, må du ofte ut av huset og sjekke vann og løse felles utfordringer. Da kommer du kanskje tettere på de rundt deg og skaper et sosialt miljø, spesielt hvis det er flere mikrohus ved siden av hverandre.

---

Mikrohus

  • Defineres som et frittliggende småhus. Som regel er det under 30 m²
  • Regnes ikke som fast eiendom, og kan brukes enten som primær- eller sekundærbolig.
  • Mange mikrohus er på hjul, og kan flyttes dersom man kobler av vann og avløp.
  • Mikrohus har blitt en trend de siste årene, i takt med større fokus på minimalistiske og bærekraftige levemåter.

---

Les mer om mer disse temaene:

Ingvild Kessel

Ingvild Sandnes Kessel

Ingvild Sandnes Kessel er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion