Stoler mer på kirken enn på myndighetene: Migrantarbeidere strømmer til menigheter

– Det er godt etablerte velferdsstater i Gulfområdet, men det er bare statsborgere som kan benytte seg av disse tjenestene. I flere av landene er det opp mot 80–90 prosent migrantarbeidere, og de fleste av disse er fattige, forteller Berit Synnøve Thorbjørnsrud, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Pinsekarismatiske kirker vokser i hele verden – også i Gulf-landene; Bahrain, Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater. The Guardian melder at det er et betydelig antall migrantarbeidere i dette området som konverterer til en pinsekarismatisk og evangelikal kristen tro. Etter å ha gjort intervjuer med pastorer og kirkegjengere i alle de seks landene, har The Guardian funnet ut at alle kirkene opplever en tilstrømning av nye medlemmer som er migranter.

Nød som driver til tro?

Ifølge Johannes Morken, redaktør og seniorrådgiver i misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen, er det et kjent fenomen at nødlidende migrantarbeidere i Gulfområdet opplever å bli utnyttet, blant annet som arbeidskraft.

– Mange av dem møter samtidig kirker som åpner dørene for dem; menigheter som driver sosialt, diakonalt og åndelig arbeid. Dette gjelder pinsekarismatiske kirker, og også Den koptisk-ortodokse kirke og andre kirkesamfunn. Migrantarbeidere kommer til en nød de ikke var forberedt på, og som de må håndtere. Når de da møtes av noen som vil hjelpe dem på ulike måter, blir veien for noen av dem kort til å konvertere, sier Morken.

Han forteller at Stefanusalliansen ser det samme fenomenet andre steder, for eksempel hos flyktninger i Libanon.

Til The Guardian forteller Pastor John, som arbeider i en menighet i Gulfområdet, at myndighetene ikke setter pris på forkynnelse som har til hensikt å omvende muslimer til en annen tro. For ikke å havne i myndighetenes søkelys, holder en del karismatiske menigheter en lav profil, og mange kirker går under radaren ved å operere som huskirker.

Samtidig driver de utbredt aktivitet blant migrantarbeidere. De yter bistand ved økonomiske utfordringer og problemer ved bosituasjonen, hjelper kvinner og menn som er blitt utsatt for vold og voldtekt, samt at de ofte blir kontaktet av migrantarbeidere som opplever seg utnyttet på andre vis.

– Hvis du går til ambassaden, vil de snakke med arbeidsgiveren din, og involvere politiet, sier pastor John til den britiske avisen.

Han forteller at mange heller setter sin lit til kirkene.

Migrantarbeidere kommer til en nød de ikke var forberedt på, og som de må håndtere. Når de da møtes av noen som vil hjelpe dem på ulike måter, blir veien for noen av dem kort til å konvertere.

—  Johannes Morken, Stefanusalliansen

[ Kristne på flukt fra Erdogans bomber ]

Nulltoleranse for muslimers konvertering

At kristne menigheter i Gulfstatene bistår migrantarbeidere i nød, er kjent for professor Thorbjørnsrud. Hun har selv reist i området og besøkt mange av menighetene. I Saudi-Arabia drives kristent arbeid kun under radaren, da dette er ulovlig i landet. I de andre Gulf-landene er det Den katolske kirke som er det største kirkesamfunnet, ifølge professor Thorbjørnsrud. Samtidig øker stadig antallet pinsekarismatiske menigheter.

Arbeidet kirkene driver inkluderer både bistand til skolepenger, rådgiving, og drift av helseklinikker, forteller Thorbjørnsrud.

Noen av de fattigste arbeiderne bor i leirer som eies av arbeidsgiveren. Ved tillatelse fra eieren av leiren, kan kirkens medlemmer få komme inn, og blant annet arrangere bønnestunder. Det hender at menighetene får sende busser som henter migrantarbeiderne til gudstjenesten, ifølge Thorbjørnsrud. Det er imidlertid strengt forbudt å misjonere for statsborgere, som vanligvis er muslimer.

– Myndighetene bryr seg nok ikke så mye om hinduer eller katolikker konverterer til pinsekarismatisk kristendom eller en annen tro, og antagelig heller ikke om en indisk, muslimsk migrantarbeider blir kristen. Derimot er det strengt forbudt for en muslimsk statsborger å konvertere, sier Thorbjørnsrud.

Ifølge professoren er etablerte kirkesamfunn forsiktige med evangelisering, ettersom de ikke ønsker å risikere posisjonen sin.

Myndighetene bryr seg ikke så mye om hinduer, katolikker eller muslimske migrantarbeidere konverterer. Derimot er det strengt forbudt for en muslimsk statsborger å bli kristen.

—  Berit Synnøve Thorbjørnsrud

Gulfen i trosbevegelse

– Det er vanskelig å tallfeste, men bevegelser skjer på trosfronten. Det er både migrantarbeidere som blir kristne, og muslimer som konverterer til kristendom, sier Morken i Stefanusalliansen.

Han presiserer at han ikke kjenner kildene som The Guardian har snakket med. Samtidig er tematikken kjent for Stefanusalliansen, som har hatt arbeid på Den arabiske halvøy siden 2014. Der har organisasjonens medarbeidere et nettverk inn mot lokale konvertitter og andre kristne. Arbeidet drives mange steder i skjul, av hensyn til personlig sikkerhet.

– Det er alltid en diskusjon om man konverterer fordi man virkelig tror, eller fordi man håper det kan gi et annet liv. Kjernen er at mennesker som er i nød møter noen som ønsker å hjelpe i en krevende livssituasjon. Dette skaper en interesse for troen til døråpnerne, sier Morken.

[ Biden besøker kontroversielle venner i Midtøsten ]