Religion

Er skeiv og vil tilhøre en jødisk menighet: – Vanskelig hvis jeg ikke kan gifte meg

JØDEDOM: Nike Maria Døving har jødisk slekt og skulle gjerne tilhørt et trossamfunn. Men siden hun som skeiv ikke kan gifte seg i Det mosaiske trossamfund, vil hun heller stå på utsiden.

– At Det mosaiske trossamfund ønsker mangfold i synagogen er veldig fint, men jeg opplever det som vanskelig at jeg ikke har lov til å gifte meg med kjæresten min der, sier Nike Maria Døving.

Hun er ikke medlem av Det mosaiske trossamfund (DMT), altså den jødiske menigheten i Oslo, men siden moren hennes er jødisk blir hun regnet som jødisk etter ortodoks tradisjon. Det som hindrer henne i å søke medlemskap i Det mosaiske trossamfund, er synet på likekjønnet ekteskap.

I ortodoks jødedom, som DMT praktiserer, er ekteskapet forbeholdt mann og kvinne. Siden Døving er skeiv, vil hun ikke ha mulighet til å gifte seg der.

– Det gjør at jeg ikke kan føle meg hundre prosent akseptert, sier hun.

– Problematisk

Det mosaiske trossamfund har drøyt 800 medlemmer og er den største jødiske menigheten i Norge. Både forstander Ervin Kohn og rabbiner Joav Melchior i DMT har nylig gitt uttrykk for at menigheten ønsker homofile velkommen. Selv om grunnsynet i ortodoks jødedom er at seksuelle handlinger mellom menn bryter med toraen, forteller Melchior til Vårt Land at homofile skal føle seg trygge på å vise sin identitet og ha tilhørighet i menigheten.

Kohn går enda lengre. Forrige uke skrev han en kronikk i Utrop med tittelen «Seksualiteten er Guds gave til menneskene, det gjelder også for homofile, ifølge jødisk tro», hvor han argumenterer for at Toraen slett ikke forbyr seksuelle handlinger mellom menn.

Døving mener det er en konflikt mellom de liberale holdningene lederne i DMT uttrykker og tradisjonene de viderefører. Dette synes hun de burde være mer tydelig på.

– Det er tydelig at både rabbiner og forstander har liberale meninger og ønsker et mangfold der homofile er velkomne. Men det ligger en dobbelthet i dette, siden den ortodokse tradisjonen de følger ikke åpner for likekjønnet ekteskap. Med andre ord speiler ikke de liberale utsagnene deres den faktiske praksisen de utøver.

Synagogen i Oslo fyller 100 år.

Jødisk identitet

Døving understreker at hun ikke kjenner DMT fra innsiden. Familien hennes har ikke vært særlig opptatt av det religiøse aspektet ved jødedommen, og det har heller ikke vært en del av oppveksten hennes, forteller hun.

– Jeg har nok vært mer nysgjerrig på den jødiske identiteten enn det resten familien min har vært, siden jeg er mer spirituelt og religiøst anlagt. Derfor vil jeg gjerne finne ut om de jødiske praksisene og ritualene er noe for meg.

– Tror du det går an for skeive å kjenne seg velkommen i trossamfunnet, selv om man ikke kan bli gift?

Det kan hende andre skeive ikke har noe problem med det, hvis de ønsker å tilhøre en ortodoks tradisjon. For meg betyr det at jeg ikke kan ta del i noe som heterofile kan ta del i, og at jeg dermed ikke omfavnes godt nok.

En del av problemet, mener hun, er at ekteskapet har en spesielt viktig posisjon i jødisk tradisjon.

– Ekteskapet blir vektlagt som den beste formen for et menneskelig liv. Da er det ekstra vanskelig å vite at skeive ikke har mulighet til å ta del i det, sier Døving.

I intervjuet med Vårt Land gir både Kohn og Melchior uttrykk for at meningsmangfold er viktig i en jødisk menighet, og de ser det ikke som et problem at de lander på ulike tolkninger av Toraen.

– Kan den høye aksepten for andres meninger ha positiv betydning for hvordan det oppleves å være homofil i et ortodoks fellesskap som DMT?

– Det er fint at de er opptatt av meningsmangfold. Men det oppleves fortsatt som en form for diskriminering at skeive ikke får lov til å gifte seg i synagogen. Jeg synes det er litt trist at seksualiteten min er en gave, men at jeg ikke skal kunne få lov til å praktisere på samme måte som heterofile.

Jeg synes det er litt trist at seksualiteten min er en gave, men at jeg ikke skal kunne få lov til å praktisere på samme måte som heterofile

—  Nike Maria Døving

Inkluderende

I en tekstmelding til Vårt Land skriver forstander Ervin Kohn at likekjønnet vigsel aldri har vært et tema for menigheten fordi menigheten har vektlagt å ha et trosgrunnlag som kan favne flest mulig.

«For å kunne være så inkluderende som vi er må vi ha et minste felles multiplum, og det er for oss liberal ortodoks jødedom», skriver han.

Da hans foreldregenerasjon gjenoppbygget menigheten etter krigen hadde man som mål å samle alle jødene i Oslo i én menighet.

Ervin Kohn, andre nestleder ved Antirasistisk Senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn.

Denne tilnærmingen betegner Kohn som «ganske ‘ujødisk’». Han viser til at det i Kristiania på 1920-tallet fantes fire forskjellige jødiske menigheter, en situasjon som ifølge Kohn er mer normal i et større jødisk perspektiv.

Forstanderen legger også til at han kjenner til eksempler på medlemmer som har vært gift med noen av samme kjønn, og som har trivdes godt i menigheten.

Han skriver også at Døving er hjertelig velkommen til menigheten, og at det «naturligvis er helt frivillig å bli medlem».

Reformsynagoger

Døving har studert religionshistorie og fordypet seg i historien til reformsynagoger i USA, som blant annet åpner for likekjønnede ekteskap. Selv om hun gjerne skulle ønsket en slik menighet til Norge, tror hun det er vanskelig å etablere siden jøder er en liten minoritet i Norge.

– Hvis du oppsøkte fellesskapet i DMT, kan det hende at du hadde blitt positivt overrasket av menneskene, selv om de ortodokse rammene ikke åpner for likekjønnet ekteskap?

– Det er fullt mulig, og jeg aner ikke hvordan medlemmene forholder seg til dette. Men hvis det er mange nok medlemmer som ønsker en liberal synagoge, så er det rart at de ikke kjemper for det. Hvor liberal kan man egentlig være, når tradisjonen man arbeider innenfor er så konservativ?

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion