Religion

Teolog etterlyser forståelse av ondskap i offentligheten

ONDSKAP: Elleve år etter 22. juli-terroren har Oslo domkirke igjen blitt fylt av mennesker i sorg. I Danmark etterlyser dansk teolog en «metafysisk forståelse av ondskap» når samfunnet rammes av det onde.

«Vi er samlet i sorg og fortvilelse, sinne og avmakt».

Slik innledet domprost Anne-May Grasaas sørgegudstjenesten i Oslo domkirke etter masseskytingen i Oslo 25. juni. Ved slike anledninger mener domprosten minst to ting er viktig:

– Å romme den allmenne erfaringen folk sitter med, og å åpne et rom for tillit til Gud midt i det som er krevende. I denne sammenhengen sa jeg at kjærligheten er sterkere enn døden, og at nattens mørke ikke er for mørkt for Gud. Dette er rene bibelsitater bakt inn i noe jeg håpet alle hadde behov for å høre, forteller hun til Vårt Land.

Både etter 22. juli og den nylige masseskytingen i Oslo har Den norske kirke vært sentral i å samle mennesker og adressere de grufulle hendelsene i offentligheten. Hvilken rolle bør et religiøst språk ha når samfunnet rammes av «det onde»?

Hvilken ondskap?

I et mye delt Facebook-innlegg gikk den omstridte danske teologen og journalisten Iben Thranholm nylig hardt ut mot minnegudstjenesten etter masseskytingen i København der tre mennesker ble drept. Hun reagerer på at seremonien var «blottet for religiøs språkbruk», og mener det er feil måte å nærme seg ondskap på.

– Det var ikke spor av noe eksistensielt eller åndelig innhold. Vi har tapt enhver metafysisk forståelse av ondskap. Nettopp derfor blir disse minneseremoniene ren populisme der politikerne er nødt til å si at «dere er sterke og vi må stå sammen», utdyper dansken til Vårt Land.

Hvordan ondskap blir snakket om i både kirkerommet og i det offentlige rom, har vært gjenstand for debatt flere ganger etter terroren 22. juli. Prest og Arbeiderparti-medlem Trond Bakkevig var skeptisk da Jens Stoltenberg brakte ordet «ondskap» inn i det offentlige ordskiftet.

– Jeg fryktet at det grusomme skulle flyttes over i en metafysisk sfære. Terroren var et politisk prosjekt, og man skal være varsom med å snakke om ondskap hvis ikke formålet bevisst er å ramme mennesker bare for å ramme den, sier Bakkevig.

To tanker i hodet

Teologen som skrev sin doktoravhandling om de etiske spørsmålene i møte med atomvåpen, analyserte i sin tid biskopenes prekener etter terroren i 2011. Han konkluderte med at de var forsiktige, nesten unnvikende, med å omtale det som et politisk prosjekt.

– Jeg var redd for at det ble snakket for mye om ondskap uten at man tok fatt i det politiske. Det er farlige veier å gå for kirken å ikke ta skikkelig i det, sier Bakkevig, som mener en metafysisk tilnærming til ondskap kan ta oppmerksomheten vekk fra ideologi.

– Hvis man bare snakker om ondskap, fratar man mennesker ansvaret for sine handlinger. Da fratar man også menneskets dets verdighet, mener han.

Bakkevig istemmer at offentligheten riktignok nok heller vil snakke om psykiske vrangforestillinger enn ondskap i seg selv, men mener man bør ha to tanker i hodet på en gang.

– Hvis du bare snakker om ondskap isolert, mister du det psykologiske perspektivet. Men hvis du bare snakker om de psykiske, mister du det at det finnes en vilje til å ramme folk. Man skal tenke seg nøye om før man tar «ondskap» i bruk, men man skal også tenke seg nøye om før man ikke tar det i bruk.

Oslo  20170913.
Bispekandidat Anne-May Grasaas utenfor Fagerborg menighet.
Foto: Mariam Butt / NTB

Ondskaps-kritikk

Domprost Anne-May Grasaas husker det ble diskutert hvordan Den norske kirke forholdt seg til terroren 22. juli i kirkerommet, og innvendingen om at ondskapen ikke ble adressert.

– Det var nok ikke det første en tenkte på å si noe om. Det var viktigere å møte dem som var rammet med håp og trøst. Vi forholder oss til ondskapen, men fokuserer ikke på den. Kirkas oppdrag er å følge etter Jesus Kristus. Da snur vi ryggen til ondskapen og vender oss mot kjærligheten, rettferdigheten og freden, sier hun.

Grasaas adresserte ikke ondskap direkte under sørgegudstjenesten etter Oslo-skytingen i juni i år. Hun mener «alle kjenner igjen at dette er ondskap», men påpeker like fullt at det ondes problem er et dilemma vi må leve med og som derfor av og til bør settes ord på.

– Jeg tenker ikke at det er forlegenhet eller motstand mot å snakke om ondskap i Den norske kirke. Vi ba «Vår Far» i gudstjenesten, og ba om frelse fra det onde. Den dimensjonen er en del av virkelighetsforståelsen vår. Samtidig som det er noe vi ikke kan forklare hva er, ser vi tydelig utslagene av det. Men andres ondskap kan aldri frita oss for ansvar for våre egne handlinger.

Mens Thranholm er kritisk til at «et systemsvikt» blir eneste måte å forklare ondskap på, minner Grasaas om at det ikke er en irrelevant forklaringsmodell.

– Psykiatriske diagnoser kan også føre til onde handlinger, og en opplevelse av å være kuet og undertrykt kan utløse aggresjon og ondskap, sier domprosten.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion