Religion

Klepp kommunes kriterier for kulturstøtte er lovlige

VEDTAK: Statsforvalteren i Rogaland har konkludert i spørsmålet om hvorvidt Klepp kommune har lov til å nekte kulturstøtte til organisasjoner som ikke tillater alle sine medlemmer å inneha tillitsverv på like vilkår. Svaret er at Klepp kommunes tildelingspraksis er fullt lovlig.

I desember i fjor vedtok kommunestyret i Klepp nye kriterier for tildeling av kulturstøtte fra kommunen. De nye reglene krever at alle søkerorganisasjonenes medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

I etterkant av vedtaket klaga seks kommunepolitikere inn vedtaket for Statsforvalteren i Rogaland, da de mente at vedtaket strider med menneskerettighetene og likestilling- og diskrimineringsloven, som sier at diskriminering på religiøst grunnlag er forbudt.

I klagen anføres det at kriteriene diskriminerer mot organisasjoner som på teologisk grunnlag fastholder et klassisk samlivssyn.

Siden den gang har saken ligget til behandling hos Statsforvalteren, men nå er konklusjonen klar: Kommunen har full anledning til å stille betingelser til søkerorganisasjonene. Nyheten ble først meldt av Jærbladet.

Ikke i strid med diskrimineringsloven

I vedtaket drøfter Statsforvalteren hvorvidt Klepps kommunes tildelingskriterier er å regne som usaklige eller diskriminerende. Statsforvalteren mener at kriteriene ikke kan anses som usaklige, da de må ses i sammenheng med det som er det uttalte formålet med retningslinjene: Å styrke virksomhet som gir alle mulighet til å delta i aktivitet med samme rettigheter.

Statsforvalteren skriver at kriteriene er vurdert opp mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og likestilling- og diskrimineringsloven. I vedtaket anerkjenner Statsforvalteren at retningslinjene kan anses for å være en form for forskjellsbehandling, men viser til at paragraf 9 i likestilling- og diskrimineringsloven åpner opp for at forskjellsbehandling i noen tilfeller kan være lovlig.

Det gjelder dersom forskjellsbehandlinga har «et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles».

«Beskyttelsesverdig» intensjon

Videre betegner Statsforvalteren kommunens ønske om å ikke tildele kulturstøtte til organisasjoner som diskriminerer som «beskyttelsesverdig», og framholder at kommunestyret har stor politisk frihet innafor sitt kommunale selvstyre.

Det er av stor betydning for Statsforvalterens konklusjon at det er snakk om retningslinjer, og ikke hvordan de er anvendt i en spesifikk sak. Selv om retningslinjene gir føringer for kommunens saksbehandling har de ikke isolert sett selvstendige rettsvirkninger.

Retningslinjene kan derfor, skriver Statsforvalteren, likevel føre til ulovlig diskriminering når de anvendes. Men dette må i så fall vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kommunen skal da foreta en selvstendig vurdering på «hvorvidt organisasjonens praksis er i strid med diskrimineringsforbudet, eller om praksis ut fra momenter som er angitt i likestillings- og diskrimineringsloven § 9 likevel er lovlig».

Det er dermed duket for en ny runde med juridiske vurderinger dersom en av søkerorganisasjonene skulle klage inn et eventuelt avslag.

Statsforvalterens vurdering

Tidligere denne uka meldte Vårt Land at tildelingskriteriene skulle vurderes av juristene i Kultur- og likestillingsdepartementet (KLD). I en e-post til avisa presiserer statsforvalter Bent Høie at det er Statsforvalteren i Rogaland som står ansvarlig for vedtaket.

«Vi luftet vår vurdering med KLD, som ikke hadde innvendinger mot vår konklusjon. Det er ikke uvanlig med den type faglig dialog med det angjeldende fagdepartementet i denne type saker. Men saken er ikke behandlet av departementet», skriver Høie.

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion