Religion

Slik bruker misjonsorganisasjonene pengegavene

MISJON: Hvis du gir en tusenlapp til en norsk misjonsorganisasjon: Hvor mye går til arbeid i Norge, og hvor mye blir brukt til internasjonalt arbeid?

Vårt Land har stilt de tre største misjonssorganisasjonene i Norge, Misjonssambandet (NLM), Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Normisjon spørsmålet:

Hvor mange kroner av en tusenlapp gitt i gave går til arbeid i Norge og hvor mye går til misjonsarbeid i utlandet?

Denne uken samles misjonsfolket i NLM til generalforsamling. Her det lang tradisjon for solide pengegaver fra deltagerne.

Får inn mindre penger

I Misjonssambandets, landets største misjonsorganisasjon, går 460 kroner av tusenlappen til arbeid i regionene i Norge, mens 540 kroner går til misjons- og bistandsarbeid internasjonalt, forteller informasjonsleder Espen Ottosen.

Det er forskjellige former for givertjenester i Misjonssambandet og i andre misjonsorganisasjoner. Man kan gi som kollekt på gudstjenester eller møter, eller som fast giver.

I Misjonssambandets årsrapport står det at det har vært en «betydelig tilbakegang» de siste fire årene, men to av årene har vært preget av pandemi.

De skriver at eksterne kartlegginger viser at NLMs bidragsytere «er de mest lojale giverne i landet».

---

Inntekter til Misjonssambandets «hovedkasse»

Tall for 2021:

  • Gaveinntekter: 124 millioner.
  • Testamentariske gaver: 27 millioner.
  • NLM gjenbruk: 26 millioner kroner.
  • Norad-støtte og feltinntekter: 21 millioner kroner.
  • Tilskudd covid-19: 7 millioner kroner.

Kilde: Misjonsambandets årsrapport s. 75.

---

Når vi lager givermateriell, og for eksempel lager tekst til en giro, gir vi ofte et glimt fra arbeidet vårt i et misjonsland

—  Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet

Hovedkontorets plassering påvirker

I det regnestykket er kostnadene til Misjonssambadnets hovedkontor holdt utenfor, ettersom de anser hovedkontoret som en «administrasjon både for arbeidet på felt og arbeidet i regioner/lokalt i Norge».

Støtte fra Norad på 21 millioner kroner er også holdt utenfor, ettersom det går til Misjonssambandets bistandsarbeid.

Samtidig er det slik at at noen av kostnadene som ligger på hovedkontoret er støtte til Misjonssambandet unge og lønn til forkynnere eller formidlere som jobber på landsbasis.

Derfor brukes noe mer penger til forkynnende arbeid i Norge enn summen av kostnadene til regionskontorene.

Derfor kan det være at 1000-lappen er enda jevnere fordelt enn 460 kroner i Norge og 540 kroner i utlandet. Hvis hele posten for landsarbeidere, HS-administrasjon og NLM-ung inkluderes, brukes mer enn halve tusenlappen i Norge.

Dette svarer andre misjonsorganisasjoner

De største misjonssorganisasjonene skiller seg fra hverandre når det kommer til arbeid i Norge. Noen av dem har utstrakt forkynnervirksomhet, mens andre ikke har det i like stor grad.

Normisjons økonomi- og administrasjonssjef Eivind Saaghus svarer at om lag 70 prosent av midler som samles inn via Normisjons hovedkontor går til det internasjonale arbeidet, mens de resterende midlene går til å dekke kostnader knyttet til innsamling og til arbeid nasjonalt.

– Vi tror givere generelt er klar over, og har forståelse for, at noe går til administrasjon, så vi har ikke merket prosjekter spesielt med dette, skriver Saaghus i et svar til Vårt Land.

– Det vi opplever at givere først og fremst er opptatt av, er informasjon om prosjekter som de støtter. Det er det vi har hovedfokus på i vår kommunikasjon, skriver han.

Integrert arbeid

Hos Det Norske Misjonsselskap (NMS) forteller informasjonsleder Martin Eikeland at NMS er en organisasjon der formålsarbeidet, det vil si misjon- og bistandsarbeid, og arbeid i Norge, er veldig integrert.

Han opplyser at rene gaveinnteker i fjor var 91 millioner kroner.

– Om en ser isolert på gaver og arbeid i utland, fratrukket støtten fra Norad, går omtrent 78 prosent av gavene direkte til misjonsarbeid i utlandet, skriver Eikeland til Vårt Land.

Eikeland forteller at de i kommunikasjonen til givere aldri forsøker å skape et inntrykk av at hver krone som blir gitt til NMS går til internasjonalt arbeid.

– At gavene formidles av en solid organisasjon, med stor kompetanse, er viktig for at støtten skal være mest mulig effektiv, skriver informasjonsleder Martin Eikeland.

– Innsamlingskommunikasjon er krevende

Det er en gjenganger at givere stiller spørsmål om kommunikasjonen burde vært tydeligere om hvor mye som går til arbeid i Norge kontra utlandet.

Informasjonsleder i Misjonssambandet Espen Ottosen har fått spørsmålet:

– Gir dere korrekt informasjon når en såpass stor andel av gaveinntektene brukes i Norge?

– Innsamlingskommunikasjon er krevende. Det tror jeg mange frivillige organisasjoner opplever, men kanskje især en organisasjon som er så kompleks som Misjonssambandet, svarer han.

– Vi løfter frimodig frem at vi trenger støtte til misjonsarbeidet vårt når disse kostnadene altså er på over 70 millioner kroner årlig, skriver Ottosen.

Etterstreber balanse

Samtidig mener han Misjonssambandet i mye av kommunikasjonen til giverne ber om gaver generelt til Misjonssambandets arbeid.

– Vi regner med at de aller fleste som støtter vårt arbeid er godt kjent med at vi driver mye misjonsarbeid i Norge, og at vi også har et hovedkontor som ivaretar viktige fellesoppgaver og har en kostnad, skriver han.

Ifølge Ottosen er de opptatt av å formidle den balansen i kommunikasjonen til giverne.

– Når vi lager givermateriell, og for eksempel lager tekst til en giro, gir vi ofte et glimt fra arbeidet vårt i et misjonsland. Men vi er nøye på å skrive at en gave på giroen går «blant annet» til dette arbeidet for å kommunisere sannferdig, skriver han.


Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Religion