Økning i antall konfirmanter på vestkanten i Oslo

– Det har mye med demografi å gjøre. På vestkanten bor det mange med etnisk norsk bakgrunn, hvor konfirmasjonstradisjonen står sterkt i familien. Det kan gjøre det enklere og mer tilgjengelig å velge kirkelig konfirmasjon.

Det sier Maria Liholt. Hun er kateket i Ullern menighet, som ligger i Vestre Aker prosti, sognet med størst økning i kirkelige konfirmasjoner, ifølge Kirkelig fellesråd i Oslo (KFiO).

Det ble konfirmert 299 flere unge i 2021 sammenlignet med 2020. Økningen gikk fra 2.882 til 3.181 konfirmerte.

Motsatt trend

De siste årene har antall konfirmerte i Ullern menighet ligget på rundt 110 personer, men i år er det nesten 140 konfirmanter. I Nordberg menighet, som ligger i samme prosti, har også konfirmanttallet vært stabilt de siste årene.

På nasjonalt nivå derimot, er konfirmasjonstallet synkende, ifølge SSB.

– Ryktet om at alle tallene går ned, er feil – i Oslo har det faktisk vært en økning, sier Vibeke Kolstø Andersen, rådgiver trosopplæring og kirkelig undervisning i Oslo bispedømme.

Hun legger til at det er gledelig å se en slik oppslutning etter to år med pandemi.

I Nordberg konfirmeres 84 prosent av alle døpte i årskullet. Tidligere kapellan i kirken, Gunnhild Nordgaard Hermstad, synes tallet er interessant.

– Konfirmantene snakker mye om tilhørighet, og jeg synes det er veldig fint at det er så mange som døpes, som også vil konfirmeres i kirken, sier hun.

Nordgaard Hermstad har jobbet i menigheten i elleve år, og opplever at kirkelig konfirmasjon har hatt høy interesse blant ungdommen.

– I lang tid har det vært mulig å velge alternativer til kirkelig konfirmasjon, så mitt inntrykk er at ungdommen tar et selvstendig valg, sier den tidligere kapellanen.

Påvirkes av venner

Nordgaard Hermstad mener det ikke er en motsetning mellom det å velge selvstendig og å bli påvirket av hva venner gjør.

Trosopplæringsleder i samme menighet, Elisabeth Danielsen Haare, er av samme oppfattelse.

– Vi blir jo alle sammen påvirket av hva andre velger, sier hun.

Haare tror venners påvirkning heller handler om hvilken kirke man velger å konfirmere seg i, ikke om man velger kirkelig konfirmasjon eller ikke.

[ – Flytt konfirmasjonen til 18 år ]

Selvstendig påvirket

Førsteamanuensis Erling Birkedal ved MF vitenskapelig høgskole gjennomførte i 2019 en nasjonal undersøkelse hvor 14-åringer ble spurt før de skulle konfirmeres om hvorfor de velger slik som de gjør.

– Det er veldig vanlig at ungdommene svarer at de tar et selvstendig valg, og velger det de selv ønsker. Deretter svarer mange at de følger familiens tradisjoner og venners valg, sier Birkedal.

Han setter spørsmålstegn ved hva forskjellen mellom disse faktorene er. Hvor selvstendige er ungdommen egentlig? undrer han.

Det er få som velger det de vil, helt uavhengig av hva andre velger

—  Maria Liholt, kateket i Ullern menighet

– Jeg vil si at psykologisk sett så er det viktig å oppleve at de har frihet – men samtidig spiller tradisjoner, familie, venner og det sosiale miljøet en avgjørende rolle, sier forskeren.

Etter hans erfaring svinger konfirmasjonstallene i begge retninger.

– Er det mange nok som velger kirkelig konfirmasjon, kan det føre til en sosial forventning eller et press om å konfirmeres i kirken. Det samme gjelder andre veien, sier Birkedal.

[ Behold konfirmasjonsalderen ]

Følger flokken

Kateket Liholt oppfatter også at mange av ungdommene følger flokken.

– Konfirmasjonstiden handler også om å skape sosiale relasjoner, og det er for eksempel viktig for ungdommen å komme på rom med venner på konfirmasjonsleir. Mange er avhengige av den trygge basen, sier hun, og legger til:

– Det er få som velger det de vil, helt uavhengig av hva andre velger.

Birkedal mener også at konfirmasjonstiden handler om mer enn bare å reflektere rundt tro.

– Jeg mener det er viktig at kirken er der i den tiden mange unge er i en usikker livsfase, sier han.

Likevel har Liholt, i likhet med Nordgaard Hermstad, en oppfattelse av at konfirmantene er interessert i den kristne troen.

Nordberg menighet har jobbet for å lage en god struktur og et godt innhold i konfirmantopplegget over flere år, og tror opplegget har fått et godt rykte, kan Haare fortelle.

– Vi er opptatte av at konfirmantene våre skal få stille spørsmål, lære om ting de selv er opptatte av og få utforske evnene sine, sier Haare.

I undersøkelsen til Birkedal konkluderte han med at 14-åringer, før de har valgt konfirmasjon, er mer opptatt av selve konfirmasjonen, enn innholdet i konfirmasjonstiden.

[ Megakirke er blitt Californias svar på Vatikanet: «En katolsk drøm på stereoider» ]