– Man griper langt inn i den private sfære, mener Ole Gramstad Jensen om regjeringens lovforslag.
Jensen er advokat og styreleder i det kristne nettverket Til Helhet, og har skummet gjennom lovutkastet som ble presentert av likestillingsminister Anette Trettebergstuen torsdag formiddag. Forslaget, som skal ut på høring med frist til 10. oktober, leser Jensen slik:
– Dersom loven blir en realitet, kommer den til å bli svært krevende å praktisere, både for påtalemyndigheten og domstolene, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Slik han ser det, er gjerningsbeskrivelsen i lovutkastet «for uklar». Han tror derfor det blir vanskelig for pastorer og sjelesørgere å få grep om hva som faktisk er innenfor og beskyttet av ytrings- og religionsfriheten, og hva som fører til fengselsstraff.
Mener rommet for sjelesorgen smalnes
En av dem som kjenner på usikkerheten rundt hva lovforslaget vil føre til, er Hanne Sinkerud. Hun er sokneprest i Bjørkelangen og Setskog sokn og nestleder i Frimodig kirke. Samtidig som hun ikke opplever at hun driver med konverteringsterapi, opplever hun at hennes ytringsrom smalnes.
– Hvis det kommer en i sjelesorgrommet som er usikker på sin seksuelle legning, kan jeg bli usikker, fordi personen kan komme til å si at: «Det du sa kan ha påført meg psykiske skader», sier hun.
Da dukker spørsmålet hun mener blir sentralt opp: Hvem har definisjonsmakten rundt hva som fører til psykisk skade?
– Om personen spør meg «Hva sier Bibelen?» vil jeg ikke være trygg på at jeg kan referere til mitt trosgrunnlag, sier hun.
Skeptisk til et lovforbud for å endre holdninger
Generalsekretæren i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, slår fast at dette er en krevende sak som handler om å beskytte sårbare mennesker.
– Det er et viktig prinsipp at individer skal få definere sin egen identitet, sier hun.
Joys stiller seg likevel spørrende til hvorvidt et lovforbud er den beste løsningen for å få bukt med uønskede holdninger.
– Da skal man være sikker på at det man er ute etter å forby, ikke går på bekostning av andre rettigheter.
Hun sikter da særlig til ytringsfriheten og religionsfriheten.
– Dersom det kan være en risiko for at det fører til at andre rettigheter blir innskrenket, for eksempel begrensninger på bønn og forbønn, må man samtidig sikre at disse rettighetene ivaretas, sier hun.
– Ikke et ønske om å påføre noen skade
«Foreldre kan formidle sin overbevisning til sine barn på en iherdig og anmassende måte, men kan ikke utsette barn for farlige praksiser som kan forårsake fysisk eller psykisk skade» skriver regjeringen i høringsnotatet.
Petter Olsen, redaktør for Sambåndet, som utgis av Indremisjonsforbundet, opplever høringsnotatet som betryggende.
– De forutsetter at det er en virksomhet som påfører psykisk skade, og jeg har ikke ønske om å påføre noen skade, så hvis man legger deres definisjon til grunn, og forutsetter deres definisjon, så berører ikke det trosfriheten, sier han.
Mener ikke regjeringen griper inn i forbønn
Siden i går kveld har Olsen skumlest høringsnotatet på 128 sider, og mener å finne lite tegn til at lovforslaget vil gripe inn i trosfriheten. På side 24 nevner regjeringen at aktiviteter som er en del av alminnelig religiøs virksomhet faller utenfor loven.
Dette sikter til «aktiviteter som har sin hovedforankring i en tro og ritualer knyttet til denne, som for eksempel forbønn for LHBT-personer. (...) Ved vurderingen av om man står overfor alminnelig religiøs aktivitet eller behandlingsvirksomhet, vil relevante momenter blant annet være hva som er grunnlaget for handlingen, i hvilken sammenheng handlingen finner sted (...)»
– Den setter en ramme som er fornuftig. Forbønn for LHBT-personer er greit, tolker jeg det som. Jeg forutsetter at regjeringen tar særlig første del av avsnittet på alvor, sier han.
Fratar voksne frivillighet
Samtidig mener Olsen at Støre-regjeringen går hakket lenger enn Solberg-regjeringen ved å dra inn de voksne – i motsetning til de under 16 år, som Solberg-regjeringen først foreslo.
– Solberg-regjeringen hadde en tanke om at de ikke kunne gripe inn i privatlivet til voksne som frivillig ønsket å være gjenstand for regjeringens definisjon. Mens Støre-regjeringen går lenger inn i privatlivet, og godtar ikke at voksne har frivillighet. De går lenger inn i å begrense ens frihet, sier han.
Markedsføringsforbud «fratar skeive selvbestemmelsesretten»
Dersom forslaget blir vedtatt, vil det også bli forbudt å markedsføre metoder som har mål om å endre, fornekte eller undertrykke folks seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Ole Gramstad Jensen, i Til Helhet, mener at departementet med et markedsføringsforbud «fratar skeive selvbestemmelsesretten».
– Departementet sier at skeive er så sarte at de rett og slett ikke kan ha full samtykkekompetanse. Staten må passe på dem, tolker han.
[ – Skam at denne grufulle praksisen har foregått i landet vårt ]
---
Forbud
- Lovforslaget lyder: «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som anvender metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade.»
---
