Møter hets etter kjønnsuttalelser: – Virker som folk endret mening da de så at jeg var kristen

– Jeg er ikke noe offer i denne saken, men jeg er blitt satt i bås av folk som ønsker å kneble meg. Det virker som om folk endret mening da de så at jeg var pastor og kristen. Men for meg er ikke denne debatten et kristent prosjekt, men et ytringsfrihetsprosjekt, sier pastor i Bamble frikirke, Lars Martin Lillevold, til Vårt Land.

En uke er gått siden småbarnspappaen i et NRK-intervju fortalte om opplevelsen hans åtte år gamle sønn hadde hatt på skolen. Etter at klassen hadde sett en animasjonsfilm om en transperson, skulle tredjeklassingene skrive ned hva slags kjønn de følte seg som på en lapp og gi til læreren.

Siden intervjuet har det kontinuerlig tikket inn meldinger på Lillevolds telefon. Noen er rasende – og har festet seg ved at Lillevold er pastor og kristen.

– Så lenge man blir diskvalifisert fra å mene noe fordi man har en bevisst tro, så mener jeg det er grunn til å rope varsko, sier han.

Hvis man må leve opp til et slags kjønnsideal for å være kvinnelig nok eller mannlig nok, er ikke det et fritt samfunn

—  Lars Martin Lillevold

– Hvor ble det av toleransen?

– Det er folk som sender meg melding og mener at mine holdninger skaper selvmordstanker eller at jeg er en kristenfundamentalist. Jeg er overraska over hvor stygge ting folk får seg til å skrive. Hvor ble det av mangfoldet og toleransen? spør han.

Lillevold mener debatten viser at ytrings- og religionsfriheten i Norge ikke står så sterkt som mange tror, og at det kan hindre flere i å tørre å stå frem og snakke høyt om det de opplever.

Men mange sender ham også støtteerklæringer.

– Jeg har fått meldinger fra folk som støtter meg, men som ikke tør å vise det offentlig fordi man er redd for hvordan kollegaer eller venner reagerer, sier Lillevold.

Gjenkjennbart

Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband lar seg ikke overraske over reaksjonene Lillevold har møtt, og mener at saken føyer seg til et sykdomstegn man kan se i samfunnsdebatten – der man generelt er mer opptatt av «hvem som har sagt hva» istedenfor holdbarheten i argumentene.

– Det er også et uttrykk for en aggressiv sekulær tankegang om at det å være kristen er det minst nøytrale du kan tenke deg. Eller enda verre; å være en kristen leder, sier Ottosen.

[ Pastoren skal tie i forsamlingen ]

Han mener at debatten om skeive spørsmål er preget av det han kaller «et underlig nøytralitetskrav». Ifølge informasjonslederen er det svært få i debatten som egentlig kan påberope seg nøytralitet. Man er kanskje skeiv selv, man kan ha nære venner eller familie som er det, eller så kan man være konservativ kristen, sier han.

– Det burde ikke diskvalifisere deg fra å delta i debatten. Det mest interessante er jo hva man sier, ikke om man kan argumentere godt for sin nøytrale posisjon, sier Ottosen.

– Idéen er åpenbart at hvis du er kristen så er du ikke i stand til å komme med noen gyldige eller selvstendige argumenter, fordi du bare tenker på autopilot og alle meninger er en refleks av troen.

Gjelder ikke bare kristne

– I dagens debattklima kan meningsytrere erfare at de møtes med fordommer og at deres budskap tolkes, og til tider feiltolkes, ut fra deres reelle eller forestilte identitet og verdier. Dette gjelder særlig i diskusjoner om LHBTQ-rettigheter, rasisme, likestilling og til dels klima, sier stipendiat på MF vitenskapelig høgskole, Christine Lillethun Norheim.

Kristne meningsytrere i dette landskapet kan erfare at det de sier eller skriver reduseres til, og forklares ut ifra, kun én del av deres identitet. Hun presiserer imidlertid at det gjelder flere grupper enn kristne.

– Slike erfaringer er kristne meningsytrere ikke alene om, og de rammer i like stor grad muslimske, jødiske, kvinnelige, skeive og meningsytrere med migrantbakgrunn. Det er veldokumentert at medborgere med disse bakgrunnene vegrer seg for eller skremmes fra å delta i samfunnsdebatter på grunn av at de selv har opplevd eller sett andre som ligner dem bli utsatt for fordomsbasert feiltolkning, hets og i verste fall trusler.

Dette er et demokratisk problem, sier Norheim – men samtidig advarer hun mot å rope varsko for tidlig.

– At ens perspektiver tolkes ut fra forestillinger om ens verdier og identitet er ikke det samme som diskvalifisering.

Hun viser til at troende, som ikke-troende, deltagere i samfunnsdebatten får plass til å ytre sine meninger, og vil alltid bli møtt med både støtte og motstand.

– Slik vil og bør det være i et meningsmangfoldig demokrati, og selv om det ikke er greit at meningsytringer møtes med hets bør vi være varsomme med å definere motstand som diskvalifisering og kansellering.

[ I skyttargravene ligg konservative kristne og homoaktivistar. I kryssilden står Simon Stisen ]

Umulig å unngå

For VG-kommentator Shazia Majid, blir alt hun sier, skriver og gjør tolket i lys av at hun er muslim med innvandrerbakgrunn.

– For meg er det umulig å unngå at jeg blir lest i en slik kontekst. Det er tross alt annerledes for kristne, for de kan du ikke se det på, forteller hun.

Majid mener det ville vært korrekt av NRK å opplyse om Lars Martin Lillevolds virke som pastor fra første stund.

– Rent journalistisk mener jeg NRK burde sagt han var pastor og kristen. De fleste trebarnsforeldre er ikke pastorer, og de fleste tror ikke på Gud heller. Det bør være med, fordi det kan forklare noe om hvorfor han reagerer som han gjør, selv om en slik reaksjon selvsagt også kan komme fra hvem som helst.

– Jeg selv er så vant til merkelapper at jeg ikke vet om noe annet. Jeg velger å ikke forholde meg til dem, men det er klart at enten vi vil det eller ei kan vi ikke løsrive våre meninger fra den vi er og det vi tror på, sier VG-kommentatoren, som likevel forstår frustrasjonen over å bli satt i bås.

[ Fersk rapport: Muslimske elever føler seg stigmatisert i klasserommet ]

Et frihetsbegrep på avveie

Lars Martin Lillevold mener kjønnsdebattene som foregår i samfunnet fort blir tåkelagte, usaklige og vanskelige å følge – og tok derfor ordet i den offentlige samtalen om kjønnsuttrykk og undervisning.

– Vi har et veldig stereotypt bilde av hva kjønn er. Jeg tenker at dersom FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, red. anm.) mener at kjønn er noe flytende eller følelsesbasert, hvorfor er det da så viktig å skifte kjønn?

Han er kritisk til at de tradisjonelle normene for hva det vil si å være mann og kvinne gjør det vanskelig å være barn og ungdom i dag.

– Jeg ser at mange av dem som skifter kjønn har en mal på hvordan de skal se ut. Hvis man må leve opp til et slags kjønnsideal for å være kvinnelig nok eller mannlig nok, er ikke det et fritt samfunn. Det er det motsatte av frihet.

– FRI har jo på denne måten et mer klassisk syn på hva det vil si å være mann og kvinne, samtidig som de mener at kjønn er noe som kommer og går. Så for meg henger ikke dette helt sammen, sier Lillevold.

Leder i FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Inge Alexander Gjestvang, er uenig i at færre samfunnsskapte normer vil løse alle utfordringene transpersoner står overfor.

– Uavhengig av hvor romslige normer vi har, så vil det finnes mennesker med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, selv om et utvidet mulighetsrom kan bidra til å dempe enkeltes ubehag. Det er ingen «one size fits all» når det kommer til transpersoner, og vi må stole på at mennesker selv kjenner sin egen situasjon best, sier Gjestvang.

[ Pride og politikk ]