Religion

Mener regjeringen må klargjøre trossamfunns taushetsplikt

TAUSHETSPLIKT: Trossamfunn praktiserer taushetsplikten ulikt når de mottar bekymringsfulle opplysninger. Pastor og ansatt i barnevernet, Rebekka Lund, frykter at barn og unge ikke får den hjelpen de trenger.

– I dag er det ingen veileder for hvordan for hvordan tros- og livssynssamfunn skal utøve taushetsplikten, sier Rebekka Lund, pastor i pinsemenigheten Salt i Trondheim.

Hun leder en arbeidsgruppe på vegne av Pinsebevegelsen som mener det trengs klare føringer for hvordan prester og andre ansatte og frivillige i trossamfunn skal håndtere taushetsplikten når de får opplysninger som kan gi grunn til bekymring.

Deres erfaring er at regelverket som omhandler taushetsplikt, forstås og praktiseres forskjellig i de ulike trossamfunnene.

«Prester og forstandere, andre ansatte og frivillige i de ulike trossamfunnene opplever usikkerhet og vanskelige dilemmaer når de mottar opplysninger om barn og unge som er bekymringsfulle», heter det i et brev som arbeidsgruppen sendte til trosminister Kjersti Toppe (Ap) i april.

Onsdag formiddag skal gruppen møte statsråden. Da vil de be henne igangsette en gjennomgang og klargjøring av dagens regelverk.

Få bekymringsmeldinger

Arbeidsgruppen, som består av representanter fra Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Pinsebevegelsen, VAKE Kirkelig Ressurssenter mot seksuelle overgrep og Stine Sofies Stiftelse, ble til etter initiativ fra Pinsebevegelsen og Rebekka Lund i fjor høst. I tillegg til pastorjobben i Salt, har Lund jobbet i barnevernet i over 20 år.

– Der kan jeg telle på én hånd de gangene vi har mottatt bekymringsmeldinger fra tros- og livssynssamfunn. Det er én av grunnene til at jeg har engasjert meg i denne saken, forteller hun.

Ifølge straffeloven § 211 er det straffbart for prester og forstandere og deres hjelpere i registrerte trossamfunn å bryte taushetsplikten. Taushetsplikten gjelder «hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget».

Det er paradoksalt at der vi tenker det skal være tryggest å være barn, nemlig i våre kirker og trossamfunn, ikke finnes mulighet til å sørge for hjelp til de mest utsatte når det er nødvendig.

—  Rebekka Lund, pastor i Salt Trodnheim

Bare avvergeplikten gir trossamfunn mulighet til å melde fra til barnevern og politi, men den har klare begrensninger.

– Ifølge avvergeplikten skal jeg som pastor kun melde fra dersom jeg får opplysninger om straffbare forhold, for eksempel seksuelle overgrep, forklarer Lund.

I motsetning til andre yrkesgrupper, som offentlig ansatte og helsepersonell, er det ikke andre unntak fra taushetsplikten for å beskytte barn og unge, påpeker arbeidsgruppen i brevet til statsråden.

– Høy terskel for å melde fra

Lund eksemplifiserer et dilemma som pastorer kan komme oppi:

– Dersom jeg som pastor blir kjent med at noen foreldre i kirken ikke klarer å ivareta barna sine fordi de har en alvorlig pågående rusavhengighet eller er alvorlig psykisk syke og ute av stand til å ta vare på barna sine, har jeg ikke mulighet til å melde forholdet – med mindre jeg har et samtykke fra de det gjelder. Potensielt vil jeg derfor måtte bryte taushetsplikten hvis jeg ikke får et samtykke, og dermed risikerer jeg å bli straffet, forteller hun.

Lund påpeker at terskelen for å melde fra til barnevernet allerede er høy. At det bare er avvergeplikten som kan gi mulighet for melde, gir god grunn til bekymring for barn og unge i trossamfunn, mener hun.

– Det er paradoksalt at der vi tenker det skal være tryggest å være barn, nemlig i våre kirker og trossamfunn, ikke finnes mulighet til å sørge for hjelp til de mest utsatte når det er nødvendig.

Erhard Hermansen er ny generalsekretær i Norges Kristne Råd

Etterlyste fortgang i saken

Taushetsplikt-bestemmelsen skaper dessuten usikkerhet om hvem i trossamfunnet som er omfattet av den. For i tillegg til prester og forstandere, gjelder taushetsplikten «disses hjelpere», ifølge den aktuelle straffelovsparagrafen.

– Hvem omfattes av begrepet «disses hjelpere»? Noen trossamfunn tolker dette omfattende, mens andre ikke gjør det. Også her ser vi at det er behov for avklaringer, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.

I forarbeidene til den nye trossamfunnsloven, som trådte i kraft 1. januar i fjor, skriver Barne- og familiedepartementet at det er behov for å vurdere nærmere om det bør tas inn en spesialbestemmelse om taushetsplikt i trossamfunnsloven, og hvordan denne i så fall skal utformes. «Departementet vil komme tilbake til dette», skriver de.

I fjor sommer etterlyste en jurist i Stine Sofies Stiftelse fortgang i departementets arbeidet med å utforme en spesialbestemmels i trossamfunnsloven, og mente bestemmelsen bør inneholde blant annet følgende punkter:

  • Alle representanter for trossamfunn som er underlagt taushetsplikt, skal varsle politiet dersom de får informasjon om vold mot barn eller opplysninger som kan avverge dette.
  • I tillegg bør de ha mulighet til å melde saker til barnevernet, skrev Vårt Land.

Barne- og familiedepartementet opplyser til Vårt Land at de fortsatt tar sikte på å vurdere en slik bestemmelse i trossamfunnsloven, men har ikke et spesifikt anslag for når dette vil skje eller den videre prosessen.

– Trengs en grundig utredning

Rebekka Lund sier at arbeidsgruppen ikke har et klart svar på om en spesialbestemmelse er nødvendig eller hvordan usikkerheten rundt taushetsplikt-bestemmelsen bør løses.

– Men det trengs en grundig utredning av dagens regelverk, og her ønsker trossamfunnene å komme med innspill.

I brevet understreker gruppen at prester og forstandere har og fortsatt skal ha taushetsplikt for å sikre tillit og fortrolighet, men at barn og unge samtidig må sikres tilstrekkelig vern mot pågående vold og omsorgssvikt.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion