Religion

Nå skal Frikirken diskutere samlivs-forslag: – Drenerer hinsides med energi

FRIKIRKEN: Når Frikirkens synodemøte går av stabelen denne helga, skal delegatene drøfte om samlivsteologi bør drøftes. Pastor Ingebrikt Kvam håper saken snart lander. – Vi kan ikke holde på slik her i flere år.

– Det er vel ikke noen hemmelighet hvilken sak det er knyttet mest spenning til, mener Heidi Garvik, delegat fra Sandnes Frikirke.

Garvik er en av mange delegater som reiser til Oslo i anledning synodemøtet, generalforsamlingen til Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken).

Der skal delegatene, som representer kirkens menigheter, stemme over flere viktige saker.

Saken Garvik henviser til, er sak ni; et forslag fra frikirkemenigheten Kraftverket om en teologisk utredning for og imot homofilt samliv.

Vårt Land har snakket med Garvik og to andre delegater om hva de anser som de viktigste sakene under årets etterlengtede møte, som er en utsatt del to av fjorårets digitale synodemøte.

Samlivsteologi

Kraftverkets pastor Kjetil Gilberg fikk stor oppmerksomhet da han i fjor sommer, i et debattinnlegg i Vårt Land, sa at han ikke stod bak Frikirkens lære når det gjelder likekjønnet samliv.

Nestformann i Frikirken, Anne Mari Schiager Topland, uttalte senere at hun ønsker å åpne for en teologisk drøfting av samlivssynet i kirken.

Jeg blir veldig lei meg hvis begge forslagene blir avvist og det blir flertall for å ikke gå nærmere inn i samlivsteologien

—  Heidi Garvik

På synodemøtet skal det stemmes over Kraftverkets forslag og Synodestyrets alternative forslag. I sistnevnte tar man ikke til orde for en teologisk utredning for og imot homofilt samliv, men for å «utarbeide en helhetlig samlivsteologi».

Synodestyret ønsker også å drøfte om samlivsspørsmålet er et bekjennelsesspørsmål og om det kan bli kirkesplittende. Forslaget innebærer óg at man vil diskutere hvilke konsekvenser det skal få for menigheter og ordinerte å ikke dele Frikirkens syn på ekteskapet.

For Garviks del er det ikke så nøye hvilke av forslagene som eventuelt blir vedtatt, så lenge det innebærer en form for utredning.

– Jeg blir veldig lei meg hvis begge forslagene blir avvist og det blir flertall for å ikke gå nærmere inn i samlivsteologien.

Gilberg har tidligere kritisert Synodestyrets forslag for å legge lokk på debatten. Det er ikke Garvik enig i. Hun mener at også deres forslag åpner for videre debatt.

---

Frikirkens synodemøte

  • Frikirken er en evangelisk-luthersk kirke med menigheter over hele landet. Lokalt er menighetene ledet av ordinerte eldste.
  • Menighetene er samlet i en felles nasjonal organisasjon, kalt synoden. Synoden er kirkesamfunnets høyeste myndighet, og holder synodemøte hvert tredje år. Her er delegater for samtlige menigheter representert.
  • Synodestyret, som består av syv medlemmer, leder kirkesamfunnet. Jarle Skullerud er synodeformann i gjeldende periode (2021–2024).
  • Synodemøte 2022 er en utsatt del II av synodemøte 2021, og avholdes 10.–12. juni 2022 på Quality Hotel 33 på Økern i Oslo.

Kilde: frikirken.no

---

– Drenerer noe hinsides med energi

Delegat fra Trondheim Frikirke, pastor Ingebrikt Kvam, er sikker på at det blir diskusjon og uenighet når kirkens øverste organ skal møtes.

– Hvis ikke kan man jo bare legge ned synodemøtet. Men hvordan debatten rundt sak ni foregår, og om vi greier å holde oss til saken, er opp til oss delegater og ordstyrerne. Det blir et problem hvis vi begynner å mistenke hverandres motiver.

Jeg ønsker at saken skal landes så fort som mulig og på en god måte, slik at kirkesamfunnet vårt kan få ro

—  Ingebrikt Kvam

Selv mener han at saken i utgangspunktet ble godt nok utredet da et teologisk fagråd tok for seg samlivsspørsmålet i perioden 2014-2017, men han er usikker på om han vil stemme for en utredning av en «helhetlig samlivsteologi» slik som synodestyret foreslår.

– Grunnen til det er at jeg ser at noen har behov for en tydelig, teologisk avklaring. Jeg ønsker at saken skal landes så fort som mulig og på en god måte, slik at kirkesamfunnet vårt kan få ro.

Kvam frykter ikke en utredning, og er trygg på at det bare vil styrke kirkens nåværende samlivssyn.

– Denne saken drenerer noe hinsides med energi fra kirkesamfunnet vårt. Vi kan ikke holde på slik her i flere år.

– Beholder roen

En delegat som tror at det blir flertall for Synodestyrets forslag, er Oskar Hadland, pastor i Oslo Østre Frikirke. Hadland står selv på den konservative siden i spørsmålet om samlivsteologi.

– Slik jeg ser det nå, så vil jeg stemme for Synodestyrets forslag, sier han.

Hadland mener det er en eldre generasjon som er pådriver for ny samlivsteologi, og viser til lederskapet i Kraftverket.

– Jeg synes det er viktig at de eldre generasjonene reflekterer rundt at det de eventuelt setter i gang nå, kan gjøre det utfordrende for generasjonen med yngre konservative i Frikirken, sier han.

– Frykter du steile fronter, for eksempel i spørsmålet om samlivsteologi?

– Jeg beholder roen inntil videre. Det blir spennende å følge, sier pastoren.

Unge og eldste

En annen sak på synodemøtet som er viktig for Hadland, er spørsmålet om hvordan menighetenes styringsstruktur vil se ut.

Han mener et vedtak vil ha innvirkning på hvilken plass unge ledere får i Frikirkens lederskap i fremtiden.

– For vår menighets del er dette spørsmålet veldig aktuelt fordi jeg ønsker å se unge i lederskapet, men det er utfordrende med tanke på de mange tradisjonelle og egentlig uformelle kravene som ligger der, sier han.

Pastoren sikter til at menigheter i dag blir styrt av eldsteråd, og at forventningen om at man der skal stå i en «vedvarende tjeneste», skaper utfordringer for rekruttering blant unge.

– Det er en forventning om å stå i en livslang tjeneste, og det er det ikke alltid at unge har tid til å gjøre.

I fjor luftet synodestyret et forslag om å avvikle eldsterådene. I Synodestyrets nye innstilling foreslår de å beholde eldsterådene, men å gjøre visse endringer i hvordan menighetene blir styrt.

– Jeg håper vi klarer å bevare tradisjonen Frikirken har for å ha eldste, samtidig som vi gir rom for at ikke-ordinerte også kan sitte i menighetens ledelse, sier Hadland.

Ingen inkvisisjon

De to sakene Ingebrikt Kvam ser mest fram til, handler om medlemsparagrafen og endring av kirkens «vern om lære og liv».

For å være medlem med stemmerett må det i dag «ikke være noe i lære eller liv som strider mot den evangelisk-lutherske bekjennelse».

– Det er det ingen av oss som greier å holde. Formuleringene her er utdaterte og til dels urealistiske.

Kvam sitter i komiteen som skal behandle saken om vern av lære og liv under synodemøtet, og er spent på diskusjonen både her og i plenum.

– Jeg håper å beholde prinsippet om at de som er aktive i menigheten er de som bestemmer, samtidig skal vi ikke drive en inkvisisjon.


Les mer om mer disse temaene:

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion