Religion

Tar til orde for «helligdagspott»

HØYTIDSDAGER: Flere av de norske helligdagene har ikke lenger noen praktisk funksjon, mener STL-leder Ingrid Rosendorf Joys. Nå foreslår hun å samle disse til fem fridager folk kan disponere når som helst.

Debattt om den nye loven om tros- og livssynssamfunn arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, andre pinsedag... De kristne helligdagene kommer både til glede og frustrasjon når våren setter inn.

Torsdag tok Unge Venstre-leder Ane Breivik til orde for å omgjøre samtlige kristne helligdager til generelle fridager.

Ingrid Rosendorf Joys, leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), har registrert forslaget, og foreslår en mellomløsning.

Hun kaller disse vårens «andredager» for «odde, men fine å ha» – men ser at de kan ha utspilt rollen de en gang hadde. Joys mener det finnes bedre måter å disponere dem på enn i dag.

– Til dem som eventuelt måtte si at dette «utraderer den kristne kulturarven», vil jeg peke på at dette tidligere var en praktisk greie, og aldri har handlet om teologi.

– Andre påskedag og andre pinsedag som helligdager har aldri hatt noen teologisk begrunnelse. Disse kom til som en praktisk forordning, for at man skulle kunne kjøre hest eller båt til gudstjenestesteder for å feire påske- og pinsemesser. Den måten er vi ikke avhengig av lenger, sier Joys.

Forslaget hennes lyder: Å samle 2. påskedag, 2. pinsedag, Kristi himmelfart og de to dagene som personer med andre høytider kan ta fri, til en «høytidspott» på fem dager. Disse kan brukes når man vil, og for eksempel tas ut 18. mai eller til id – eller det som måtte passe.

Forberedt på motforestillinger

I et livssynsåpent samfunn tar denne løsningen hensyn til de religiøse behovene til enda flere mennesker, mener Joys.

– Religiøse minoriteter kan i dag søke om inntil to dager fri etter tros- og livssynsloven. Men enkelte har religiøse påbud som gjør at dette er for lite, peker STL-lederen på.

– Hva tror du arbeidsgivere vil tenke om dette forslaget? Blir det ikke mye å organisere?

– Det vil sikkert være motforestillinger, og jeg har ikke tenkt dette ut i detalj. Men jeg har stor tro på at arbeidsgivere er fleksible, og alle typer fri kan være vanskelig. Folk tar jo ferie på ulike tidspunkt, og vi har senioruker og avspasering. Med to korona-år bak oss har alle fått trent fleksibilitetsmusklene, så jeg er ikke så bekymret for det praktiske, sier hun.

Ønsker flere feriedager

Unge Venstre-leder Ane Breiviks umiddelbare reaksjon på forslaget er:

– Det synes jeg var pragmatisk og konstruktivt. Vi kan godt møtes på veien der, sier hun.

Breivik er enig i at disse dagene, som hun mener å se ikke markeres i særlig grad, kan samles til en ekstrauke.

Nestleder i Unge Venstre, Ane Breivik, mener grensen for selvbestemt abort bør utvides til 18. svangerskapsuke.

– Dessuten har Norge et lavere antall feriedager enn en rekke OECD-land. Jeg ville ikke hatt noe imot å utvide antallet feriedager generelt, sier hun.

– Hvorfor det?

– Ferie i seg selv har verdi både for enkeltmennesker, for familier og for samfunnet som helhet. I den grad det kan bidra til økt livskvalitet og velvære, mener jeg det finnes samfunnsøkonomiske holdepunkter for å se på dette som verdifullt – uten at jeg sitter på konkrete beregninger.

– Rakner ikke

– Er Joys’ forslag godt nok, når fortsatt jul og påske står?

– Ja, men jeg synes fortsatt det er interessant med de prinsipielle debattene rundt hvorvidt det er riktig at staten pålegger hele samfunnet en offentlig helligdag med bakgrunn i en spesifikk religion.

– Jeg tror disse feriedagene ofte sammenfaller med tidspunkter på året hvor man har lyst på fri. Men ofte fører disse løse dagene i mai til frustrasjon, og gjør at man nesten ikke ser kollegaene sine på en halv måned, sier Breivik.

Hun legger til:

– Det er dessuten veldig få land som markerer for eksempel Kristi himmelfartsdag. Jeg tror ikke samfunnene deres rakner av den grunn.

Behov for felles rytme

Kirkerådsleder i Den norske kirke, Kristin Gunleiksrud Raaum, er enig med Ingrid Rosendorf Joys om at det ikke finnes noen teologisk begrunnelse for disse «andre-dagene».

– Samtidig er disse dagene viktige mange steder for å gi tilbud om høytidsgudstjenester over hele landet, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Videre påpeker hun at de aktuelle dagene handler om «årets rytme», noe som er blitt en innarbeidet tradisjon og som knyttes til ferie og fri i brede lag i befolkningen.

– Også andre-dagene i forbindelse med jul, påske og pinse er med på å gi kristen og humanistisk arv konkrete uttrykk, om en feirer dem eller ikke, skriver kirkerådslederen.

Raaum mener debatten om andre-dagene kanskje kan sammenlignes med diskusjonen rundt søndagsåpne butikker.

– Den handlet nettopp om behovet for en felles rytme i samfunnet som bidrar til å ivareta felles fritid. Det samme kan langt på vei sies om andre-dagene. Dette aspektet bør også være med i vurderingen, sier hun.

– Tåler å kalle det påske

STL-lederen peker på at forslaget om fem fridager og ingen andre pinsedag vil gjøre at enkelte bedrifter lettere kan holde oppe produksjonen, uten å måtte utbetale helligdagstillegg.

– Her er det selvfølgelig ikke snakk om å kutte tusenvis av år med historie og vår kristne arv. Med med disse dagene som har hatt en praktisk betydning, faller argumentet om at vi «avkristner Norge» litt på sin egen urimelighet. Jeg har ikke tatt til orde for å avvikle jule- eller påskefeiringen som offentlige fridager, slik jeg har sett Unge Venstre ta til orde for, sier Joys.

– Det er gode grunner for å ha noen felles sesongbølger i det norske samfunnet, og jul og påske er definitivt slike. Mange feirer jul, med juletre og gaver og familiesamlinger, selv om man ikke legger noe kristent i det.

– Skal man i et livssynsåpent samfunn ha kristne helligdager?

– Ja. Vi har lang historie knyttet til disse høytidene. Det betyr ikke at man feire påske, men dem som ikke identifiserer seg som kristne tåler godt å kalle det påske likevel, mener Joys.

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Caroline Teinum Gilje

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion