– Det er utdatert og tåpelig, sier Unge Venstre-lederen til Nettavisen om Kristi himmelfartsdag, som omtalte saken først.
Unge Venstre ønsker å gjøre helligdagene om til generelle fridager som arbeidstakere kan ta ut når det passer dem. Av ti røde dager i kalenderåret, er det åtte som er kristne helligdager.
- Da pålegges man å ha fri enten man tror på Gud, Allah eller ingenting. Men realiteten er at Kristi himmelfartsdag er en dag som svært få feirer, sier Breivik til Vårt Land.
KrFU-leder Hadle Bjuland reagerer sterkt på forslaget:
– Hun vil støvsuge alt som har med kristen kulturarv å gjøre. Å foreslå og fjerne disse helligdagene, rokker ved en grunnplanke i samfunnet, sier han til Vårt Land.
Ikke lenger statsreligion
Breivik mener at vi må ta konsekvensen av at kristendommen ikke lenger er statsreligionen.
– Jeg er absolutt enig i at kristendommen har vært en viktig byggestein, og at den fortsatt preger mye av samfunnet. Men fridager er en begrenset ressurs, og det er fint om man kan tilpasse det til hva man selv ønsker, sier hun, og legger til:
– Hvis Bjuland og andre kristne vil ha fri på Kristi himmelfartsdag, så må de gjerne det. Men de som vil feire Eid al-Fitr eller Hanukkah, må også kunne få fri da. Norge har blitt et mye mer multikulturelt samfunn, og det er også stadig flere som identifiserer seg som ateister eller agnostikere.
Bjuland påpeker at folk som tilhører andre religioner enn kristendommen, også kan bruke vanlige feriedager til sine høytider per i dag.
– Men uansett om du er kristen eller ikke, så har det noe med tradisjonene å gjøre. Den kristne arven står i en særstilling i samfunnet vårt, og det skal den fortsatt gjøre, sier Bjuland.
[ Hva er egentlig greia med Kristi himmelfartsdag? Les om den gåtefulle høytidsdagen her ]
Bekymret for økt press
Bjuland er også skeptisk til hvordan den praktiske biten skal løses. Dersom de røde dagene blir gjort om til fridager som kan tas ut når som helst, så betyr det også at butikker og arbeidsplasser får flere virkedager og må holde åpent der kalenderen nå viser røde dager.
– Det er bra for familiene og arbeidsgiverne at alle har fri samtidig. Jeg tror at Unge Venstres forslag vil gi enda mer press på familier som lever i en tidsklemme. Det blir ikke gitt at foreldre kan ha fri samme dag, for det er ikke sikkert at arbeidsgiverne kan legge til rette for det, sier Bjuland.
– Men har ikke Breivik et poeng når hun sier at røde dager ofte havner i helga slik at man får flere fridager med Unge Venstres løsning?
– Det er forskjell på helligdager og fridager, man kan ikke bare legge helligdagene der det passer for å få en langhelg, sier Bjuland.
– Og hva med helligdagsfreden, er det ikke urimelig for ikke-kristne at de ikke kan bruke dagen til støyende oppussing eller hagearbeid?
– Vi lever i et samfunn der det er høyt trykk og press. Helligdagene er et pusterom hvor folk skal kunne ha en annerledes dag. Folk får velge selv om de vil gå i kirka eller ikke, men felles fridager er likevel viktige verdier, sier Bjuland, og fortsetter:
– De binder oss sammen og minner oss på at vi har noe til felles som samfunn.
Flere vil måtte jobbe
Breivik vedgår at med deres forslag vil flere nok bli tvunget til å jobbe på dager som i dag er røde. Hun er også enig i at felles fridager hvor hele samfunnet tar en pause har en verdi.
– Men det har større verdi at hver enkelt person kan lage sine egne rammer for hvordan hverdagen skal se ut. Det er mange ulike religioner og nasjonaliteter side om side, og det er sikkert mange som heller skulle hatt det pusterommet på eid, sier hun.
Hun er heller ikke redd for at den kristne kulturarven vil miste sin betydning.
– Arven vår kommer alltid til å bestå, men det betyr ikke at vi trenger å ha strukturer som setter kristendommen i en særstilling.
