Religion

Podkasten Dokka er tilbake – med «det livssynsåpne samfunnet» under lupen

NYE TIDER: Hva vil det si å være en kristelig institusjon i et stadig mer sekulært samfunn? Hvor relevant er denne «kristeligheten» nå, og hva består den egentlig av?

Etter et drøyt års pause er Åste Dokka tilbake som programleder i Vårt Land-podkasten «Dokka».

Før sommeren får du episoder med psykolog Ole Martin Moen og diakoniprofessor Sturla Stålsett. Sistnevnte åpner sesongen mandag, når «kristen i et livssynsåpent samfunn?» er utgangspunktet.

– Vi som folk endrer oss, etnisk og religiøst, slik at det ikke er det naturlige førstevalget for alle å være medlem av Den norske kirke nå – som til og med bærer navnet den norske kirke, sier Stålsett i episoden, og tegner opp bildet av tros- og livssynsnorge i dag.

I et 50-årsperspektiv er endringene betydelige, peker han på.

– Delen av den norske befolkningen som ikke er medlem i noe trossamfunn, har økt betraktelig. Vi har også fått en større andel muslimer, en økende og livlig katolsk kirke fylt med et nasjonalt mangfold, vi har migrantkirker og Human-Etisk Forbund og humanismen som står sterkt, nevner Stålsett.

Det skaper muligheter – og utfordringer.

Hva er det livssynsåpne?

MF-professoren kan muligens kalles det livssynsåpne samfunnets «far» – i alle fall ledet Stålset utvalget som forfattet NOU-en med samme navn, utgitt i 2013. Den dannet grunnlaget for den nye tros- og livssynsloven som trådte i kraft i 2021.

Stålsett forteller fra innsiden av utvalgsarbeidet at gruppa var opptatt av å komme unna «to hjulspor» i debatten om livssyn og politisk styring.

– Enten at du får en fortsatt majoritetsmakt eller homogenitet på feltet, eller at du på andre siden går i motsatt felle; fordi vi alle skal være like, så er det egentlig best å holde seg unna religionsfeltet og holde det i de private hjem, sier han.

«Det livssynsåpne samfunnet» er en slags tredjeposisjon, forklarer Stålsett i episoden.

– Vi tenker at tro og livssyn er ikke bare uunngåelig, men også uunnværlig, i positiv forstand. Det er viktig for folk, og derfor viktig som samfunnet. Det er viktig som tilhørighet, men også viktig som prinsipp – som samvittighetsfrihet og menneskerettighet, sier han.

---

Podkasten Dokka

  • Teolog og Vårt Land-kommentator Åste Dokka er programleder, og inviterer en gjest til å «snakke lett om tunge ting».
  • Kommer ut annenhver mandag frem til sommeren, og igjen fra høsten.
  • Hele katalogen finnes i de fleste podkast-strømmetjenester, som Spotify, Apple, Google og Acast.

---

«Det kristelige»

I «Dokka»-episoden forteller Stålsett om det han opplever som et samfunnsideal, at vi som borgere og institusjonene er forpliktet på å ha toleranse for, og gi plass til, mangfoldet.

– Men at det også finnes livssynstydelige organisasjoner og institusjoner er jo slik det bør være, sier han.

– Tiltakene som forankrer sitt arbeid i en tro hører hjemme i det livssynsåpne samfunnet.

Men hva betyr det for en diakonal institusjon, for eksempel, at samfunnets trostilhørighet ser annerledes ut nå? spør han seg.

– Jeg tenker at det ikke er den enkelte medarbeider i seg selv, i sin tro eller ikke-tro, som bærer dette kristelige – men den kollektive organisasjonen, dens grunnleggende dokumenter, dens ledelse og strategi og fortolkning av oppdraget i lys av den kristne tro og tradisjon.

For å høre mer om dette, kan du trykke i spilleren nedenfor her:

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion