- Det ligger en krenkelse i å vite at man har en kollega som ikke godtar at du er prest

For et år siden viste en arbeidsmiljøundersøkelse blant kvinnelige prester at én av tre hadde opplevd uønskede hendelser fordi de er kvinnelige prester. Mange rapporterte også at ulikt syn på kvinnelige prester førte til krevende relasjoner med sine kolleger i bispedømmet.

Bispemøtet vedtok i oktober 2020 at mannlige prester ikke har anledning til å reservere seg mot å jobbe sammen med kvinner, men problemstillingen har likevel vist seg å være aktuell fortsatt. Vedtaket pekte også på at det er biskopenes ansvar å «treffe nødvendige tiltak som forhindrer at kvinnelige kolleger blir skadelidende», og i mars ba Presteforeningen om en konkretisering av hvilke tiltak biskopene skal sette inn.

Torsdag kom svaret fra Bispemøtet, men leder Martin Enstad i Presteforeningen er skuffet over tilbakemeldingen.

– Vi ba om en tydeliggjøring, men har ikke fått noe konkret tilbake, sier Enstad til Vårt Land.

Svaret fra Bispemøtet imøtekommer ikke Presteforeningens ønske om konkretisering av aktuelle tiltak. Preses Olav Fykse Tveit sier til Vårt Land at det er to grunner til det:

– Det ene er at Bispemøtet ikke er personalansvarlig. Det er den enkelte biskop som må vurdere hva som er relevante tiltak i hver sak.

– Det andre er at dette er saker hvor det er viktig at vi er proaktive, at vi finner ut hva som er situasjonen og hva som kan og må gjøres med tanke på arbeidsmiljøet.

Preses: – Ikke forbudt å ha en mening

Enstad vil ikke selv definere hvilke tiltak Bispemøtet burde ha lagt opp til, men mener at en konkretisering ville ha bidratt til å vise at det faktisk går et skille før og etter vedtaket fra 2020.

– Det er behov for tiltak som ivaretar kvinnelige prester som har kolleger som mener at kvinner ikke kan være prester. Kirken har ikke to syn, vi har ett syn på dette, sier Enstad, og legger til:

– Det ligger en krenkelse bare i å vite at man har en kollega som ikke godtar at du er prest.

Selv om praksisen i Den norske kirke er definert med 2020-vedtaket, understreker preses Fykse Tveit at Bispemøtet ikke skal innføre en teologisk meningstvang.

– Det er ikke forbudt å ha en mening, men det kommer an på hvordan man gjør meningen sin gjeldende og hvilke holdninger man viser overfor kolleger, sier han.

Bjørgvin og Møre verstinger

I oktober 2021 ble det kjent at en kvinneprestmotstander var ansatt i et vikariat som sokneprest i bygda Ørskog i Ålesund kommune. Presten ble tatt ut av tjeneste så snart han flagget sitt syn offentlig, og fratrådte senere stillingen. Likevel førte saken til ny uro blant kvinnelige prester.

Selv om det er få som har flagget standpunkt offentlig, skal det fortsatt finnes mannlige prester i tjeneste som ikke vil samarbeide med sine kvinnelige kolleger, ifølge Enstad.

– Hvis det er prester som har disse holdningene, men ikke flagger dem åpent, er det da nødvendig å «røyke dem ut»?

– Om man har dette synet og det ikke har noen konsekvenser, så er ikke det et mål, men vi kjenner til enkeltsaker hvor dette har konsekvenser. At arbeidssituasjonen legges til rette slik at disse prestene skal slippe å jobbe med kvinner, på en måte som også rammer kvinnene som jobber nært dem, sier Enstad.

[ Bekymret for at personlige gravferder kan bli til A- og B-begravelser ]

I arbeidsmiljøundersøkelsen pekte Bjørgvin og Møre bispedømmer seg ut som verstinger når det gjaldt kvinnelige presters opplevelse av relasjonen med kolleger som er kvinneprestmotstandere. I Bjørgvin svarte så mange som 76 prosent av de kvinnelige prestene at de var helt eller delvis enige i at dette gjorde kollegarelasjonene krevende, mens Møre lå på 59 prosent.

Undersøkelsen viste også at under halvparten av de kvinnelige prestene som hadde opplevd uønskede hendelser, hadde varslet om dem.

Behandles som personalsaker

Enstad understreker at tilstedeværelsen av kvinneprestmotstandere ikke bare påvirker de aller nærmeste kollegene som kan havne i samarbeidssituasjoner.

– Det er noe med de kvinnelige prestenes trygghet i de bispedømmene det gjelder, at man skal måtte forholde seg til å ha kolleger som avviser ens prestetjenester, sier han.

[ – Ekteskapet kan ikke bestå av én general og én fotsoldat ]

I svaret til Presteforeningen viser Bispemøtet til biskopenes ansvar for å håndtere arbeidsgiverspørsmål og følge opp varslingssaker, og at arbeidsmiljøundersøkelsen skal følges opp med lokale tiltaksplaner og nye varslingsrutiner.

– Det er ikke for å si at alle må bli varslere. Det er for å si at dette ikke bare er noe vi prater om. Vi skal opprette og behandle dette som saker, og det skal skriftliggjøres hva som er gjort, sier Fykse Tveit.

Han understreker likevel at biskopene skal jobbe aktivt med dette.

– Vi diskuterer dette i bispemøtet fordi vi er opptatt av det. Blant biskopene er man enige om at dette skal det jobbes med.

Nå skal Presteforeningen diskutere svaret fra Bispemøtet på sitt representantskapsmøte i juni.

– Dette er ikke en sak som vi lar ligge. Vi kan ikke være fornøyd før vi er sikre på at alle kvinner som jobber som prester i Den norske kirke har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Enstad.

---

Dette er saken:

• I oktober 2020 slo Bispemøtet fast at det ikke er adgang for mannlige prester til å reservere seg mot samarbeid med kvinnelige kolleger i Den norske kirke. Uttalelsen slo også fast at der det finnes mannlige prester «som måtte ha problemer knyttet til kvinners prestetjeneste», er det biskopenes ansvar å «treffe nødvendige tiltak som forhindrer at kvinnelige kolleger blir skadelidende.»
• I mai 2021 kom arbeidsmiljøundersøkelsen som viste at svært mange kvinnelige prester likevel oppfattet enkeltkollegers konservative syn på kvinners prestetjeneste som krevende.
• I oktober 2021 ble det kjent at en ny sokneprest var ansatt som vikar i bygda Ørskog i Ålesund kommune, til tross for at han er kvinneprestmotstander. Vedkommende ble tatt ut av tjeneste, og fratrådte senere stillingen.
• I mars 2022 ba Presteforeningen (PF) om at Bispemøtet måtte konkretisere hvordan slike saker skal følges opp, og hvilke konkrete tiltak som skal settes i verk for å forhindre at kvinnelige kolleger blir skadelidende. PF ba også Bispemøtet presisere at det er kvinnen selv som definerer når hun er skadelidende.
• I mai 2022 svarte Bispemøtet på PFs henvendelse ved å vise til biskopenes ansvar for å håndtere arbeidsgiverspørsmål og følge opp varslingssaker, og at arbeidsmiljøundersøkelsen skal følges opp med lokale tiltaksplaner og nye varslingsrutiner.

---