Startet eget begravelsesbyrå etter å ha mistet fire familiemedlemmer på ett år

– Hvorfor må alle seremonier være mellom kl. 10 og 14 tirsdag til fredag? Hva med alle de andre dagene og hva med de andre tidene på døgnet?

Gravferdskonsulent Kai-Roar Bjerkeengen mener å se mye uforløst potensial i den tradisjonelle måten vi gjennomfører gravferder på her i landet. Derfor startet han Personlig Gravferd, et gravferdsbyrå som «har som mål at hvert enkelt oppdrag skal få sine ønsker og behov oppfylt».

Et av de tingene de markedsfører, er muligheten for seremonier på ettermiddag og kveldstid – og i helgene. De har nemlig erfart at mange synes det er utfordrende å stille opp i seremonier når de avholdes på et tidspunkt da de fleste er på jobb.

Bjerkeengen byr på et eksempel: Om du har en kollega som har mistet en av foreldrene sine, kan det tenkes at du gjerne vil stille i begravelsen. Men du får vanligvis bare fri fra jobben om nær familie har gått bort.

– Da ender det med at jeg må gå på jobb som vanlig og kollegaen mister min støtte i gravferden. Hadde begravelsen derimot vært kl. 18:30, når du er ferdig på jobb og kanskje har rukket å spise middag, er sjansen mye større for at naboer og venner ville vært til stede. Det er veldig mange som har behov for det.

Jule-rush

Bjerkeengen mener utvidede gravferdsåpningstider også vil kunne demme opp for til tider lang ventetid.

– Særlig inn mot jul når, kirkene er opptatt med julekonserter og skolegudstjenester, blir det lang ventetid på å få seremoni. Hadde vi brukt større deler av døgnet kunne flere kommet raskere i mål. For mange er tidspunktet mellom et dødsfall og seremoni et tomrom, der man lever i et slags vakuum og bare venter på en endelig avslutning. Øker den ventetiden til to og tre uker, vil det være stor belastning for noen.

Han erkjenner at «det blir en utfordring» å få alle prester og organister med på begravelser utenfor normal arbeidstid, og at det nødvendigvis vil bli en ekstra kostnad.

– Men det kan være at en del familier er villige til det for å få det slik som passer dem mest. Hele greia mi er at de etterlatte skal ha valget.

[ Slik ble en nordnorsk punker til en dresskledd gravferdskonsulent ]

Mistet fire familiemedlemmer

Til tross for sitt noe utradisjonelle syn på hva en begravelse er og kan være, er Bjerkeengen langtfra noen nykomling på feltet. I 16 år var han ansatt i et av landets største begravelsesbyråer, og gjennomførte flere begravelser med inntil 1.000 fremmøtte. Han ledet også evakueringsarbeidet av de omkomne fra Utøya i 2011, hvilket ga han utmerkelsen «Årets bransjeperson». Men i sitt 16. år bestemte han seg for å oppfylle sin egen barndomsdrøm.

I 2016 sluttet han derfor som gravferdskonsulent og begynte som ambulansesjåfør. Etter fem år kjente han en dragning mot gravferdsyrket igjen.

– I 2021 hadde familien vår en kraftig økning i antall dødsfall. Fire mennesker i nær familie døde i løpet av tolv måneder, og det ble kraftig kost.

Svigerfaren min har alltid vært medlem av kirken, men på sine siste dager sa han at han håpet vi ikke skulle velge en full kirkelig gravferd

—  Kai-Roar Bjerkeengen

Det var i kjølvannet av disse sorgtunge månedene, etter gjentatte gravferder og tilhørende møter med gravferdskonsulenter, at han synes noe manglet.

– Du ser ting fra et annet perspektiv når du sitter på den andre siden av bordet. De som har vært i en del begravelser sier det samme: Alle er nesten helt like. I samfunnet ellers oppmuntres og oppfordres vi til å velge sin egen vei og ta personlige valg man selv synes er bra. Så hvorfor skal det være sånn at når man dør, skal alle plutselig ha det likt?

[ «Den ferske gravferdsundersøkelsen viser oss noen tydelige utfordringer» ]

Ukonvensjonell

Stadig flere nordmenn velger bort kirken til fordel for en privat gravferd. Bjerkeengen mener å vite noe av grunnen.

– Svigerfaren min har alltid vært medlem av kirken, men på sine siste dager sa han at han håpet vi ikke skulle velge en full kirkelig gravferd. Han hadde vært i mange, men hadde problemer med å huske dem nettopp fordi alle er så like.

Det endte med at Bjerkeengen og hans svoger stod der presten ville stått og holdt seremonien selv. Idet kista ble båret ut til graven, tok presten over med bønn, velsignelse og jordpåkastelse.

– Vi må tørre å tenke nytt om gravferd, la den være mer personlig. Ofte kommer et ønske om en bestemt sang, og så sier organisten nei av ulike årsaker. Det skal ikke være personavhengig om du får ja eller nei, og vi skal i mye større grad legge til rette for at de etterlatte sine ønsker og behov blir innfridd.

Han er rask med å bemerke at han har respekt for at det må finnes noen rammer, og at kirken må få «stå for det den tror på».

– Men jeg tror det er viktig å møte folk der de er, hvis ikke kan kirken miste enda flere medlemmer enn de har gjort de siste ti-femten årene.

[ Norsk begravelsesbyrå sprer asken i verdensrommet ]

Foreløpig

Personlig Gravferd har gjennomført fem gravferder siden de åpnet dørene i starten av mai – alle innenfor tidsrommet Bjerkeengen prøver å jobbe seg ut fra.

– Men det har vært elementer som har gitt en mer personlig vri. I det ene oppdraget havnet vi i en situasjon der alle gjenværende lette etter bilder, og fant så mange og det var vanskelig å velge. Da foreslo jeg at de ikke skulle slippe å velge, og vi laget i stedet et kombinert sanghefte-program med et lite bildealbum fra livet som hadde vært.