Forskningskutt vil ha særlige konsekvenser for teologi og humanistiske fag

Kunnskapsdepartementet har gått Forskningsrådets økonomi og styring i sømmene. Det resulterte i at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) tidligere denne måneden kastet styret i Norges forskningsråd og varslet frys i bevilgningene.

For å spare inn 842 millioner kroner i år og neste år foreslås det blant annet å redusere tildelingene i år med 20 prosent, la være å lyse ut frie prosjektmidler til banebrytende forskning (FRIPO) neste år, og utsette oppstart for nye sentre for fremragende forskning.

– Det vil kunne ha særlige konsekvenser for teologi og humanistiske fag, fordi Forskningsrådet er en av de få og viktigste kanalene vi søker eksterne forskningsmidler fra, sier dekan ved Det teologiske fakultet (TF) på Universitetet i Oslo, Aud V. Tønnessen.

Hun uttrykker en generell bekymring på vegne av sitt fakultet. Det finnes nemlig ikke mange kanaler for de humanistiske fagene å søke seg til nasjonalt, forteller hun.

Lettere for naturvitenskapen å søke midler

Det er delvis sant at de humanistiske fagene har mindre muligheter for å søke midler andre steder enn FRIPO, mener rektor ved MF vitenskapelig høyskole Vidar L. Haanes.

– Mange av midlene som lyses ut både fra det norske og fra det europeiske forskningsrådet er knyttet til større programmer, som for eksempel hav eller klima og miljø. Slike er det lettere for forskere fra naturvitenskapen å søke, sier han.

At høgskolen vil bli rammet av forskningskuttet, gir han et kontant svar på: Over halvparten av høgskolens planlagte forskningsprosjekter finansieres av Forskningsrådet.

Kan se seg nødt til å utsette prosjekter

Fredag drøftet Universitets- og høgskolerådet ved MF vitenskapelig høyskole konsekvensene av det foreslåtte forskningskuttet og hva som kan gjøres for å redusere skadevirkningene.

Her kan de se seg nødt til å kutte 20 prosent i nåværende prosjekter, som innebærer å utsette nåværende prosjekter fra tre til fem år, forteller rektoren.

– Men enda mer dramatisk kan det bli å utsette utlysninger til nye prosjekter, og at det kan bli mindre støtte til utvikling og oppfølging av EU-prosjekter.

Internasjonale ambisjoner og nettverk kan rammes

Dette handler samtidig ikke bare om den konkrete finansieringen, mener Haanes.

– Norges rykte som troverdig deltaker i internasjonal forskning står på spill. Det er synlig på sosiale medier at internasjonale forskere tviler på Norges langsiktige mål.

Gunhild Odden, prorektor for forskning ved VID vitenskapelige høgskole, forteller at finansieringskuttet ikke vil ramme dem direkte med det aller første. Derimot vil færre tildelinger over lengre tid hindre de ansatte fra å posisjonere seg både nasjonalt og internasjonalt innenfor sine forskningsfelt, ifølge henne.

Forskere mister ikke jobb

– Det vil ikke bli dramatiske kutt med det første, men man kan si at våre ambisjoner rammes. VID har arbeidet systematisk for å øke tildelingene fra NFR i lengre tid, blant annet for å styrke forskningsinnsatsen i lys av VIDs universitetsambisjoner, sier hun.

Odden forteller at høgskolen har brukt mye tid på å sende søknader til fremtidige prosjekter som er inne til vurdering nå, og som vil bli rammet om forskningskuttet gjennomføres.

– Om vi ikke når opp på den nasjonale konkurransearenaen, vil det det også bli vanskeligere å få finansiering fra for eksempel EU, sier hun.

– Hva med forskere, vil dere kunne miste dem på grunn av usikkerhet i fremtiden?

– Nei, men noen forskere som er ansatt i stillinger som er 100 prosent finansiert av eksterne midler blir utsatte når de får færre arenaer å konkurrere på, svarer Odden.

Dekan Tønnessen ved TF forteller også at forskere ikke vil rammes direkte ved å miste arbeidsplassen, men at det vil kunne bli vanskeligere å styrke og utvikle forskernes prosjekter og nettverk.

– Forskningskutt vil redusere muligheten for å planlegge forskningsarbeid i forbindelse med søknader. Finansieringen er en viktig driver i prosjekt- og nettverksutviklingen. Dette er «worst case», sier hun.