Religion

Kirke-Norge gikk imot forslag om omorganisering. Kan en ny skisse sikre reformen?

KIRKELIG ORGANISERING: Hundrevis av aktører var kritiske til det første forslaget til ny organisering av Den norske kirke. Nå ligger et nytt på bordet. – Jeg håper definitivt at Kirkerådet følger anbefalingen, sier fellesrådsleder.

Ett av de store spørsmålene knyttet til hvordan Den norske kirke (DNK) skal være organisert i fremtiden, er spørsmålet om hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret for de kirkelig ansatte.

Det råder enighet om at dagens to arbeidsgiverlinjer bør bli til én. Men forslaget om å legge ansvaret på et høyere nivå enn dagens sokn, det mye omtalte «prostifellesrådet», møtte motbør da folkevalgte, kommuner og ansatte fikk si sin mening i høringsrunden i fjor.

Da måtte Kirkerådets tilbake på arbeidsbordet. Nå ligger det en ny skisse foran Kirkerådet, før møtet som skal holdes i rådet i slutten av mai.

I sakspapirene kommer det frem at direktøren vil anbefale Kirkerådet å støtte en ny modell der arbeidsgiveransvaret forankres i soknet, og at de legger denne fram for Kirkemøtet i høst.

Fortsatt størrelse

– Det som er foreslått, er å bygge på soknet som rettssubjekt, men likevel be fellesråd om å få til et samarbeid om større enheter, utdyper kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen overfor Vårt Land.

Hun legger til:

– Det handler om at prestetjenesten vanskelig lar seg organisere på et lavere nivå enn prostiet, fordi det er få prester. Det må gjøres slik for å legge til rette for ferie og fritid for prestene, sier hun.

Direktøren forteller at forslagene som nå er utredet skal behandles av Kirkerådet, og at hun deretter er forberedt på å følge nye instrukser fra kirkepolitikerne.

– Kan ikke innføre hva som helst

Den nye modellen tolkes til å samsvare med ett momentene fra fjorårets høring: Mange ønsket at det lokale soknet ikke skulle svekkes, og at arbeidsgiveransvaret skulle forankres her.

Svein Inge Thorstvedt er leder for Nettverk for kirkelige fellesrådsledere, og leder for fellesrådet i Sola i Rogaland. Nå ser det ut til at han, og mange i lokalkirkene, har blitt hørt på punktet om arbeidsgiveransvar.

Thorstvedt tar forbehold om bare å ha «skumlest» det nye forslaget, men ser allerede at han kan si såpass:

– Jeg håper definitivt at Kirkerådet følger denne anbefalingen om arbeidsgiveransvaret.

Han kaller denne retningsavklaringen «utrolig viktig» – gitt en situasjonen han mener var svært uavklart for en måned siden.

– Noe av det vanskelige med fjorårets høring, er at en del viktige premisser faktisk ikke forelå. Noe fikk vi vite underveis, og andre ting etterpå, sier Thorstvedt.

Ett av forslagene var å sentralisere arbeidsgiveransvaret, til rettssubjektet Den norske kirke. Det har hittil ikke vært utredet om dette faktisk er mulig.

Det var dumt at vi ikke visste en del på forhånd. Da hadde det vært mye enklere å komme fram til hvordan dette skal se ut

—  Svein Inge Thorstvedt

Nå viser juridiske notater fra advokatfirmaene Hjort og Wiersholm to ulike konklusjoner på om problemet er faktisk løsbart.

Advokatfirmaet Hjort skriver i sitt notat at det vil være svært krevende å få gjennomført, mens advokatfirmaet Wiersholm skriver at den nye trossamfunnsloven gir Kirkemøtet omfattende kompetanse til å flytte på arbeidsgiveransvar på tvers av rettssubjektene.

– De er to ulike advokatfirmaer som kommer til forskjellige konklusjoner, og de blir neppe enige. I en siste instans må det i så fall avgjøres i en rettssal, sier Ingrid Vad Nilsen om hvorvidt det er mulig å overføre arbeidsgiveransvaret til rettssubjektet Den norske kirke.

Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet.

Etterpåklokskapens lys

Thorstvedts argumentasjon for soknets rett – og styrke – handler blant annet om demokratiforståelse, forklarer han. Både i kirken og politikken må myndigheten utgå fra det lokale plan, mener fellesrådslederen.

– At menigheten også har den teologiske «kallsretten» – retten til å kalle sine medarbeidere – har ikke vært omstridt. Avklaringen i dette forslaget er viktig, sier han.

---

Arbeidsgiveransvaret i ny kirkelig organisering

  • På Kirkemøtet i september 2022 skal Den norske kirke (DNK)s øverste folkevalgte fatte et «prinsippvedtak» om en ny organiseringsmodell for DNK.
  • På det kommende møtet i Kirkerådet skal det avklares hvilken av de utredede arbeidsgivermodellene som skal fremmes som forslaget til Kirkemøtet.
  • De to modellene skiller seg fra hverandre ved at den ene innebærer at arbeidsgiveransvaret befinner seg i hvert sokn, mens den andre går inn for å sentralisere arbeidsgiveransvaret til rettsubjektet Den norske kirke.

---

– Hva tenker du om at flere deler fortsatt ikke var utredet under høringen i fjor?

– Jeg vil være litt forsiktig, for det er mange ting som ser bedre ut i etterpåklokskapens lys. Men jeg kan si at det var dumt at det var en del vi ikke visste på forhånd. Da hadde det vært mye enklere å komme fram til hvordan dette skal se ut, sier Thorstvedt.

– Mye av det som har kommet som innspill, er overhodet ikke aktuelt. Det man tenkte var mulig, viser seg å faktisk ikke være det, sier han.

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion