Religion

Mener lysende kors kan medføre helsefare

DELK: En nabo har anket vedtaket om at Skauen kirke skal få dispensasjon til å lyssette korset på gudshuset sitt. Klageren mener korset «kan utgjøre et helseproblem».

Byggesaksenheten i Skien kommune besluttet i slutten av mars å gi dispensasjon fra bestemmelsene om skilt og reklameinnretninger. Dermed kunne Telemark menighet i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) beholde det opplyste korset på Skauen kirke.

Dette vedtaket er nå anket, blant annet med begrunnelse i påstått helsefare.

Klageren henviser til Delks historie og et brev som i 2018 ble sendt til alle med en fortid som elever på kirkesamfunnets barne- eller ungdomsskoler i perioden 1955 til -90.

Der erkjente kirkesamfunnet at en del elever gjennom årene hadde hatt vonde opplevelser på grunn av måten en del av undervisningen ved skolene hadde foregått på. I brevet gjentok Delk-ledelsen en beklagelse fra 1990-tallet overfor elever som var blitt rammet.

«Etter å ha lest disse historiene blir det vel for de fleste helt åpenbart at man ikke kan utelukke at det vi her snakker om kan utgjøre et helseproblem for dem som har vært utsatt for disse grusomhetene», skriver Skauen kirkes nabo, Jan Eilert Løvseth.

Anken hans er vedlagt avisartikler og innlegg der noen personlige beretninger og reaksjoner kommer fram etter Delks beklagelse.

Løvseth, som bor omtrent 400 meter unna kirken, tar til orde for at det eventuelt gjennomføres «en helsefaglig undersøkelse» før kommunen tar sin avgjørelse angående korset på Skauen kirke. Han er nemlig redd det lysende korset skal «rive opp gamle sår».

Han frykter også at en godkjenning av det opplyste korset skal danne presedens.

Det lysende korset er sjenerende fordi vi lever i et boligområde med et mangfold av livssyn. Og det virker provoserende fordi det er dominerende og lyser opp 24 timer i døgnet.

—  Jan Eilert Løvseth

Nyinnviet

Telemark menighet gledet seg i august i fjor over å kunne innvie nybygget til 80,5 millioner kroner, men naboklager har kastet skygger over det hele.

Det omstridte korset har noen påmonterte striper med led-lys, og noen naboer klagde først på lysstyrken. Den har vært nedjustert i flere omganger, og det er nå bare én nabo som fortsatt er misfornøyd og som har anket Skien kommunes vedtak.

NYBYGG: DELK har ikke hatt utgifter til tomtekjøp for Skauen kirke i Skien, men har likevel brukt over 80 millioner kroner på å få den ferdig. Bildet er fra festen etter vigslingen søndag.

Han mener menigheten ikke burde få ha lys på korset i det hele tatt, og i desember klagde han skriftlig til kommunen. Der fikk han delvis gjennomslag ved at menigheten ble bedt om å søke om dispensasjon for eventuelt å få beholde belysningen.

Ifølge kommunen var plasseringen av korset avklart i den opprinnelige byggesaken, men der var ikke belysningen nevnt. Derfor måtte det søkes om dispensasjon.

Provoserende

Kristelig Pressekontor har omtalt saken i flere artikler, og en rekke andre medier, både lokale, riksdekkende og utenlandske, har gjort det samme. I kommentarfeltene har meningene vært delte.

Klageren, som nå har anket kommunens vedtak, ytret seg i fjor slik i Telemarksavisa:

– Det lysende korset er sjenerende fordi vi lever i et boligområde med et mangfold av livssyn. Og det virker provoserende fordi det er dominerende og lyser opp 24 timer i døgnet.

Klageren understrekte samtidig at det ikke var lyset i seg selv som var plagsomt, men korssymbolikken. Dette har han utdypet i anken.

Korssak i Oslo

Klageren i Skien viser også til en nokså lik sak i Oslo der Metodistkirken på Bjølsen for noen år siden fikk satte opp et selvlysende kors øverst på kirketårnet. Det skapte bråk, og en nabo skrev blant annet at «Vi har religions­frihet i Norge, og det betyr at jeg ikke skal behøve å påtvinges lys­reklame i form av et tortur­redskap fra jernalderen.»

«Jeg vil gjerne ha meg frabedt en slik enorm reklameplakat for en ideologi som jeg mener hører fortiden til», skrev en klager ifølge Vårt Land.

Andre reagerte kun på lysstyrken når strømmen ble satt på.

Da kirken sto ferdig i 1956, fikk den et stort kors på det flate tårntaket, men dette måtte mange år senere tas ned grunnet råte. Menigheten handlet i god tro da et nytt kors ble heist på plass i mai 2017. På Bjølsen løste saken seg ved at lyset i selve korset ble slått av mens de fikk lov til å belyse korset utenfra med spotter på taket.

Ser ikke koblingen

Rolf Ekenes var tilsynsmann i Delk fra 2011 til 2019 og øverste leder i kirkesamfunnet da beklagelsesbrevet ble sendt ut i 2018. Han erkjenner at mange hadde svært tøffe erfaringer fra Delks skoler og ble påført skade som følge av tidligere pedagogikk og praksis. Beklagelsen var derfor tydelig og oppriktig ment. Samtidig ligger disse sakene flere tiår tilbake i tid, og Ekenes ser ikke hva skolesaken har med korssaken i Skien å gjøre.

– Er du overrasket over at det gjøres en slik kobling?

– Ja, fullstendig. Jeg ser ikke sammenhengen, sier Ekenes til KPK.

– Hvis det er korset klageren får en reaksjon på, så vil den måtte oppstå hos ham og alle andre med tilsvarende holdninger nesten hvor de snur og vender seg, sier Ekenes som legger til at han ikke har sett den eksakte begrunnelsen for anken.

– Men umiddelbart sliter jeg med å se at korset på Skauen kirke skal ha noen tilsvarende skadevirkning som pedagogikken på skolene våre for 30 eller flere år siden, sier han.

– Ikke Delk-symbol

Fred Arve Fahre er prest i Telemark menighet som eier Skauen kirke. Han kommenterer på følgende måte i en e-post til Kristelig Pressekontor:

«Som klageren henviser til, så erkjenner vi at det var holdninger og handlinger i tidligere Delk-historie som har påført enkelte menneskers liv smerte og dype sår. Vi kjenner stor sorg over at vårt kirkesamfunn har bidratt til dette.

KORS: – Målet vårt er å gjøre det som skal til for at vi fortsatt skal ha et opplyst kors på kirken, sier Fred Arve Fahre, prest i Skauen kirke i Skien.

Men korset er ikke et «Delk-symbol». Korset er, som vi ble minnet om når flaggene vaiet på nasjonaldagen vår, et symbol for den kristne tro som er en ubestridelig del av vår norske kulturarv, og som for oss troende er selve fundamentet i livet.»

Fahre skriver også at «Vi har stor tillit til at kommunen vil behandle anken på en ryddig og god måte. Klager viser til “respekt for det mangfold av tros- og livssynsuttrykk” som preger Norge, og vi oppfatter det slik at kommunen på en god måte har vist dette i behandlingen av denne saken.»

Ankesaken kommer i løpet av noen måneder opp til politisk behandling i Utvalg for klima, miljø og byutvikling i Skien og kan eventuelt ankes videre til Statsforvalteren etter dette.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion