Religion

Inngikk taushetsavtale om generalsekretærens avgang, men ingen av partene ønsket taushet

MISJONSSAMBANDET: Sluttavtalen mellom den tidligere generalsekretæren i Misjonssambandet og hovedstyret legger føringer på hva partene kan uttale seg om. – Kan tenkes at vi vurderer dette annerledes etterpå, sier hovedstyrets formann, Raymond Bjuland.

«Det er ikke et ønske fra hovedstyret å være tause i denne saken», uttalte Raymond Bjuland til den kristne radiokanalen Ptro torsdag forrige uke.

«Det er kjedelig at jeg ikke kan utdype hva samarbeidsproblemene gikk ut på», sa Øyvind Åsland i sin siste episode av podkasten Ottosen & generalen samme dag.

Bjuland er formann i Norsk Luthersk Misjonssambands hovedstyre. Åsland var inntil 15. mai generalsekretær i samme organisasjon. Tirsdag forrige uke ble det kjent at partene har undertegnet en avtale om at Åsland fratrer som generalsekretær i det som er Norges største misjonsorganisasjon. Sluttavtalen inneholder en taushetsklausul som legger føringer på hva partene kan uttale seg om.

Men ingen av partene hadde et ønske om taushet i saken, ifølge dem selv.

– Hverken kan eller vil si mer om dette

– Nei, det er ikke jeg som har ønsket det, skriver Åsland i en tekstmelding til Vårt Land. Han utdyper:

– Slik jeg har forstått det, er det vanlig praksis ved sluttavtaler. Men altså – jeg har ikke bedt om at samarbeidsproblemene skal ties om, skriver han.

Da det i en pressemelding ble kjent at Åsland brått går av som generalsekretær, oppga han to årsaker til Misjonssambandet-exiten. For det første er det ikke unaturlig å gi seg som general etter tolv år i rollen. I tillegg har han opplevd «et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret i den senere tid».

Hva de nevnte samarbeidsproblemene innebærer, kunne han ikke oppgi, da han er bundet til den nevnte taushetsklausulen i sluttavtalen, sa han til Misjonssambandets organ Utsyn.

Vårt Land har stilt Åsland følgende oppfølgingsspørsmål: Har han ønsket taushet om andre sider ved sin avgang? Sett i ettertid: Synes han det var klokt av ham og hovedstyret å inngå en avtale med taushetsklausul? Hva må eventuelt til å for å bli løst fra taushetsplikten i avtalen? Og kan det bli aktuelt?

Han svarer:

– Jeg har som sagt ikke ønsket å være taus om det samarbeidsproblemene med hovedstyret handlet om. Heller ikke andre forhold. Det var naturlig å inngå en avtale da samarbeidsforholdene ble så vanskelige. Nå hverken kan eller vil jeg si mer om dette.

– Respekt for hverandre

De siste par årene har det kommet en rekke varsler mot blant annet ledelsen i Misjonssambandet, og flere har kritisert organisasjonens håndtering av varslene. Åsland har selv gjort det klart at hans avgang skjer uavhengig av uroen og varslingssakene i organisasjonen.

Hovedstyrets formann, Raymond Bjuland, har på sin side uttalt at Åslands avgang handler om «en totalsituasjon».

At partene inngikk en avtale med taushetsklausul, selv om de ikke ønsker taushet rundt Åslands avgang, forklarer Bjuland slik:

– I samtalene mellom Øyvind og hovedstyret ble vi enige om hvilken informasjon som skulle gis og hvem som skulle gi den. Det er altså ikke et ønske om taushet, men respekt for hverandre og hvordan informasjon skal gis. Så kan det jo tenkes at vi vurderer dette annerledes etterpå, men vi må respektere hverandre og forholde oss til det vi ble enige om, skriver han på e-post.

I samtalene mellom Øyvind og hovedstyret ble vi enige om hvilken informasjon som skulle gis og hvem som skulle gi den. Det er altså ikke et ønske om taushet

—  Raymond Bjuland, hovedstyreformann i Misjonssambandet

– Ikke mer å si om dette nå

Vårt Land har stilt Bjuland følgende oppfølgingsspørsmål:

1. Når du sier til Ptro at det ikke var hovedstyrets ønske å være tause i denne saken, betyr det at det var Åslands ønske? Har du eventuelt forståelse for at det kan oppfattes sånn?

2. Åsland skriver at han ikke har bedt om at samarbeidsproblemene med hovedstyret skal ties om. Har dette vært et ønske fra hovedstyret?

Bjuland svarer svarer:

«Det som gis av informasjon er det vi i fellesskap ble enige om og det må vi respektere. Jeg har ikke mer å si om dette nå.»

– Mer regelen enn unntaket

Advokat Birthe M. Eriksen arbeider blant annet med varsling og arbeidslivets rettsforhold.

Advokat Birthe Maria Eriksen har arbeidsrett som sitt spesialfelt. Å inngå sluttavtaler med taushetsklausul er ikke uvanlig, bekrefter hun.

– Det er mer regelen enn unntaket.

Ut fra opplysningene som er offentlige om avtalen mellom Åsland og hovedstyret, synes hun det virker som om sluttavtalen kun regulerer hvem som skal uttale seg om hva.

– Det er dermed ikke sikkert avtalen da skal tolkes som noe direkte forbud mot at arbeidstaker uttaler seg. Uten å ha sett avtalen, kan jeg ikke uttale meg mer konkret om denne avtalen, skriver hun.

Må tolkes i lys av ytringsfriheten

– Hva må til for å bli løst fra taushetsplikten i en avtale?

– For det første må man tolke avtalen for å kunne vurdere hvor langt en konfidensialitetsklausul i avtalen faktisk går. I tillegg er det begrenset hvor langt man faktisk kan fravike arbeidstakers ytringsfrihet etter Grunnloven § 100. En bestemmelse om taushet må derfor tolkes i lys av den alminnelige ytringsfriheten, opplyser hun.

En tommelfingerregel, ifølge henne, er at det er legitimt å binde arbeidstaker til taushet når det for eksempel gjelder størrelse eller omfang på sluttvederlag og andre avtalemessige betingelser.

– Det man aldri kan pålegges taushet om, er for eksempel kritikkverdige forhold og den type forhold som det er knyttet legitim samfunnsinteresse i å få informasjon om.

Grad av åpenhet

Videre forteller hun at denne type spørsmål sjelden ender som finjuss.

– I en sak som denne, vil det være mer hensiktsmessig for partene å enes om hvilken grad av åpenhet og gjennomsiktighet alle involverte, herunder medlemmene, er tjent med, skriver hun.

Eriksen har for øvrig vært advokat for et medlem i NLM som har varslet om kritikkverdige forhold knyttet til den øverste ledelse i organisasjonen. Hun opplyser at hun ikke har noen kjennskap til prosessen som har ledet frem til sluttavtalen mellom Åsland og hovedstyret, og uttaler seg her derfor på generelt og prinsipielt grunnlag som advokat og forsker innen arbeidslivets rettsforhold.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion