Religion

Frykter teologistudiet i nord kan bli lagt ned

PRESTEUTDANNING: Få søkte på teologiutdanningen ved Universitetet i Tromsø, og i 2019 ble det derfor vedtatt å «fryse» studiet i ett år. Tre år senere er studiet fortsatt frosset. Det bekymrer biskopen.

– Vi har fått klare meldinger fra flere som ikke hadde studert teologi dersom det ikke fantes et tilbud akkurat her, forteller biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard.

Han og domprost Stig Lægdene i Tromsø uttrykker i en kronikk sin bekymring for studietilbudet i teologi ved Universitetet i Tromsø (UiT). Midt i en situasjon med få prester og rekrutteringsutfordringer i nord, frykter de at en eventuell nedleggelse av utdanningen kan få konsekvenser.

– Som et universitet i nord, bør UiT også ha solid kunnskap om religiøst liv og kristent liv i disse områdene. Selv om dette finnes i de religionsvitenskapelige fagene, tilfører teologi en annen innfallsvinkel. Det er også et aspekt som bekymrer meg, sier biskop Øygard.

Som et universitet i nord, bør UiT også ha solid kunnskap om religiøst liv og kristent liv i disse områdene

—  Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland

«Frosset fast»?

Siden 2019 har det vært flere år hvor opptaket til studiet i teologi ved UiT har vært «frosset», med unntak av 2020. Nye studenter måtte finne andre steder å søke, mens studentene som allerede var tatt opp, fikk fortsette.

Begrunnelsen for stansen var at studiet hadde for få studenter, og at studieplanen i «fryseperioden» skulle vurderes og kanskje endres, skrev Vårt Land. Studiedirektøren utdypet i et saksframlegg at:

«…hovedmålet (med prosessen) er å se på hvordan UiT kan bidra til å utdanne flere prester i og for nord. I dette ligger det at UiT er seg sitt ansvar bevisst, og at universitetet vil bidra konstruktivt for å sikre at landsdelen har tilgang på prester».

Nå er biskop Øygard redd studieopptaket har «frosset fast».

– Universitetet skulle gjennomgå studietilbudet, og se på om det kunne bli lagt opp annerledes. Per 2022 ligger det ikke noe vedtak om å legge studiet ned, men når vi nå ser at en dyktig lærer i kirkehistorie ikke blir erstattet når han går av med pensjon, og resten av fagmiljøet sier de ikke har nok folk, gir også dette grunn til bekymring, sier han.

---

Teologistudiet på UiT

  • Studietilbudet i teologi (og religionsvitenskap) ble opprettet ved UiT i 1995.
  • I 2014 ble tilbudet formelt godkjent og fristilt fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
  • Sammen med praktisk-teologisk utdanning ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN) er teologistudiet ekvivalent med cand.theol.-graden ved UiO.

Kilde: Saksframlegget til UiT-styret i 2019

---

– I praksis likt tilbud

Arbeidet med å revidere studieprogrammet pågår fortsatt, forteller prorektor for utdanning Kathrine Tveiterås ved UiT.

– Det jobbes med en sammenslåing av det som i dag er teologi og det som er religionsvitenskap. Planen er å kunne tilby religion inn i lektorutdanningen, hvor vi rekrutterer mange. Behovet for religionskunnskap i skolen er stort, sier Tveiterås.

Universitetet har planer om å fortsette med et eget utdanningsløp i religionsvitenskap. Foreløpig er det ikke fattet noe formelt vedtak, men det ligger an til at «rammebetingelsene for teologi som eget tilbud endrer seg», opplyser prorektoren.

– Dette kjenner kirka til, og vi er i tett dialog med dem. Det universitetet kan bidra med framover vil i praksis være nokså likt som i dag.

Utfordrer universitetet

Alt håp er ikke ute for biskopen.

– Nå håper vi på to ting: Det ene er at UiT kan tilby noen emner som kan gi såpass lyst til teologifaget at enkelte tenker seg å fullføre hele løpet. Det andre er å tilby emner eller løp som kan fylle på kompetansen enkelte har fra før, sier Øygard.

Prorektor Tveiterås mener at UiT, i samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN), kommer til å kunne gi et solid tilbud i møte med kirkas rekrutteringssituasjon i tida som kommer. Når færre en én i året utdanner seg til prest ved universitetet, kan ressursene utnyttes bedre, sier prorektoren.

– Vi vil tilby enkeltemner som kan inngå i en teologiutdanning, og kunne veilede på master i teologi. Vi har solid teologisk kompetanse i vårt fagmiljø, sier hun.

Mange av dem som velger presteyrket i dag, gjør det som voksne – som «andrekarriere». På Kirkemøtet i 2021 ble det fattet et vedtak om kvalifikasjonskrav for slike andrekarriere-prester. Dersom man allerede har en mastergrad, kan man supplere den med 120 studiepoeng i teologi, pluss praktikum. Biskopen håper UiT ser mulighetene her, særlig innen digital undervisning.

– Vi er jo veldig lei oss for at det fulle studietilbudet ser ut til at blir lagt ned. Men vi er realistiske, og registrerer at det over tid har vært liten søkning til studiet.

– Men når det over lang tid har blitt stilt spørsmål ved om studiet skal legges ned – dårligere rekruttering kan man ikke få. Det tror jeg har bidratt til lav søkning, sier Øygard.

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion