Religion

Joys får Ikkevoldsprisen for sitt livssynsdiplomati

PRIS: Uten Ingrid Rosendorf Joys hadde det vært mer utenforskap i Norge, mener komiteen som har tildelt henne Ikkevoldsprisen for 2022.

Prisen går til generalsekretæren i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Hun omtales som en som driver med «interreligiøst diplomati». Selv mener hun det er en pris til den norske livssynsdialogen.

– Tar du tildelingen personlig, eller vil du – som mange andre prismottakere pleier å si – dele æren med dine medarbeidere?

– Det er en stor ære for meg å motta prisen, og selv om det kan være en floskel å si at jeg deler æren med alle på mitt felt, så opplever jeg at prisen nettopp er en ros til livssynsdialogen her i landet. Den har beveget seg framover i flere år nå og er blitt noe mange forholder seg til og setter pris på, sier Rosendorf Joys til Kristelig Pressekontor.

– Solide kollegier

Rosendorf Joys, som er medlem i Den katolske kirke, har vært generalsekretær i STL siden 2016. Tidligere har hun jobbet for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, men også vært engasjert tverrkirkelig i ulike fora.

– Jeg har jobbet i flere ganske solide kollegier der det har vært et tydelig fokus på fred og forsoning. I Caritas var katolske ledere opptatt av å bruke religionen i forsoningsprosesser for å skape en interreligiøs fredskultur der man kunne jobbe for menneskeretter og nedrustning, sier hun.

Rosendorf Joys nevner også sine erfaringer fra tiden som informasjonsleder og programansvarlig ved Europa-kontoret for nettverket Religions for Peace. Der var hun tilrettelegger for flere interreligiøse fredsinitiativ verden over, særlig på Balkan og i Sentral-Asia. I Religons for Peace var tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett sentral.

Hun trekker også fram årene som leder for eksterne relasjoner for Den katolske kirke i Norge mellom 2012 og -15. Da jobbet hun tett på blant andre biskop Bernt I. Eidsvig og høstet kollegiale erfaringer hun tok med seg inn i STL da hun ble generalsekretær der.

Knyttet til King

Det er Det Norske Baptistsamfunn som sammen med Norges Kristne Råd og Norges Fredsråd står bak Ikkevoldsprisen. Den er knyttet til Martin Luther King jr., baptistpastoren som mottok Nobels Fredspris og ble drept mens han kjempet en konsekvent ikkevoldelig kamp for svarte amerikaneres rettigheter. Hans kamp markeres internasjonalt på King-dagen, normalt i midten av januar. Da tildeles også Ikkevoldsprisen, men i år ble dette utsatt på grunn av koronarestriksjoner. Tildelingen skjer under markeringen av King-dagen på Oslofjord Folkehøgskole i Bærum som eies av Baptistsamfunnet.

Prismottakeren omtales av nominasjonskomiteen som «en forkjemper for likeverd og likestilling for alle sosiale grupper både internasjonalt og i det norske samfunnet». I dialog- og interesseorganisasjonen STL jobber hun for likebehandling av aktørene i feltet både i lovverket og i praktiseringen av det og fremmer både medlemmenes felles- og særinteresser. Nominasjonskomiteen påpeker at Rosendorf Joys som STL-leder har vært en pådriver for fredelig sameksistens og dialog mellom livssynsaktørene i Norge.

– Forebygger utenforskap

Komiteen understreker at hun der har bidratt til å styrke forståelsen og respekten på tvers av tros- og livssynsgrenser: «Ingrid bidrar gjennom dette til å skape en unik samholdskraft som rommer og inkluderer både små og store religiøse samfunn», heter det.

Det trekkes også fram at det er «mye utfordringer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme». På dette feltet har STL etter komiteens mening blitt «en plattform for å forebygge utenforskap». «Dette arbeidet har forebygget og forhindret uttrykk for voldelig ekstremisme som vi har sett i mange land i Europa og andre steder.», står det videre.

Som eksempler trekker komiteen fram at STL alltid stiller opp når det oppstår spenninger knyttet til muslimske grupper i Norge, sikkerhet for norske jøder og etterarbeidet i forbindelse med radikalisering og vold etter 22. juli-terroren.

STL har «klart å fremstå som relevante, og har gjennom tillit kunnet tilrettelegge for prosesser som har bidratt til likeverd og samhold.», sier komiteen.

Den roser Rosendorf Joys’ personlige innsats i dette arbeidet og sier at STL gjennom den framstår som «en sterk institusjon, og den mest sentrale plattformen i Norge for samarbeid mellom tros- og livssynsgrupper».

Uenighetsfellesskap

– Er formuleringen «interreligiøst diplomati» dekkende for det du driver med?

– Ja, det er ganske dekkende, selv om vi kaller det dialog. Men det har en vesentlig grad av i diplomati i seg. Samarbeidet mellom medlemmene i STL er ganske unikt sammenlignet med andre land. Vi er en bredt sammensatt organisasjon der for eksempel sunni-muslimer og ahmadiyya møtes. Vi er heller ikke enige om hvor mange guder som finnes eller om det finnes en gud i det hele tatt. Vi kaller det et uenighetsfellesskap. Men sammen kjemper vi for det livssynsåpne samfunnet. Medlemmene våre er ulike, men likestilt, og så utforsker vi hva vi kan enes om og hvordan vi kan samarbeide. Dette er en form for forhandling der alle kan ikke få alt, men likevel har vi noen fellesinteresser og det vi kaller «rimelige særinteresser», sier Rosendorf Joys.

Hun sier det ikke alltid oppnås full enstemmighet, men samarbeidet er basert på «en mekanisme» som skal sørge for at nesten alle kan stille seg bak en endelig uttalelse. Et eventuelt mindretall har ikke vetorett, men kan velge å la være å slutte seg til den.

– Det er en kommunikasjonsteknisk møysommelig prosess som gjør at vi må senke farten litt, men det er av stor verdi, for da får vi slipt formuleringene slik at det vi skal uttale oss om, blir spiselig for flest mulig. Da er det greit å ta den ekstra tiden som vi trenger til det. Det skaper en toleransekultur der uenigheter løses fredelig, sier generalsekretæren som tror hun har nyttig kompetanse med sin bakgrunn fra et av de mindre kirkesamfunnene i Norge.

– Jeg har en minoritetskompetanse som gir meg noen ryggmargsreflekser, selv om jeg samtidig tilhører en form for majoritet siden jeg som kristen for eksempel har offentlige fridager knyttet til store høytider. Det kan også gi meg en form for majoritetsblindhet, tror prisvinneren.

---

Fakta om Ikkevoldsprisen

  • Ikkevoldsprisen deles ut av Det Norske Baptistsamfunn i samarbeid med Norges Kristne Råd og Norges Fredsråd.
  • Den ble etablert i 2015 og deles vanligvis ut på Martin Luther King Day midt i januar.
  • Den går til en person eller organisasjon i Norge som handler i King Juniors ånd og arbeider for fred, frihet, rettferdighet, likhet og solidaritet med ikkevold som redskap.
  • Prisen er på 10.000 kroner i tillegg til et synlig minne.
  • Siden den første utdelingen i 2015 er prisen gått til organisasjonen Changemaker, sokneprest Ivar Flaten, Christoforos Schuff, Ervin Kohn, Kvekerhjelpen ved Marit Kromberg, Sigmund Hegstad og Safia Abdi Haase.
  • Nominasjonskomiteen består av Arne Sæverås fra Kirkens Nødhjelp, Marit Kromberg fra Kvekersamfunnet, Alexandra Strapuc, Niels Fredrik Skarre fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Randi Heinert fra Norges Fredsråd samt Thaku Lian og Billy Taranger fra Det Norske Baptistsamfunn. Sistnevnte leder komiteen.

---

Kristelig Pressekontor

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Religion