– Det er ikke bare kirken som eier påskefortellingen. Det er en kulturfortelling

– Det er veldig synd om barn i barnehager går glipp av en anledning til å høre påskefortellingen, mener Ingunn Adland ved MF vitenskapelig høyskole.

Aaland har nettopp gitt ut boken Påsken fortalt for de små.

Etter at Vårt Land mandag meldte at flere barnehager velger å utelate den kristne fortellingen fra sine påskemarkeringer, og heller lar markeringen handle om eggmaling, kyllinger og påskeharer, ble saken debattert på Dagsnytt Atten på NRK.

Her understreket Aadland at barnehagene må få gjøre sine egne prioriteringer, men hun er redd for at de gir avkall på en gyllen mulighet når de legger bort den kristne påskefortellingen.

– Religion, filosofi og etikk er et av de viktige fagområdene i barnehagene, og der hører de religiøse fortellingene med. Når vi har påske i vår kultur, så gir det en anledning til å gå løs på en spennende og rik fortelling, sa Aadland.

Jo flere markeringer man tar inn, jo større blir forkynnelsestrykket.

—  Christian Lomsdalen, leder for Human-etisk forbund

Ender i oppstandelse og håp

En vanlig innvending mot å formidle den kristne påskefortellingen til små barn, er at den har innslag av død og tortur som kan være tungt å bære for små barn.

– Død og tortur hører med i fortellingen, men den ender i oppstandelse og håp. Jeg tror også det er religiøs sjenanse som gjør at man vegrer seg. Men det er ikke bare kirken som eier påskefortellingen. Det er en kulturfortelling, som en kan møte med undring, sa Aadland i Dagsnytt Atten.

I debatten var også Christian Lomsdalen, som er leder i Human-etisk forbund (Hef). En utfordring med påskefortellingen, er at det er vanskelig å formidle den uten å forkynne, mener Lomsdalen.

[ Åste Dokka: «Når barnehagene viker unna påskefortellingene, lar de en lavthengende frukt bli hengende på treet» ]

– Rammeplanen for barnehager sier at kristne markeringer skal med. Men det er ikke nødvendigvis slik at alle markeres, og om man prioriterer påske, jul eller pinse, tenker jeg må være opp til barnehagene. Men jo flere markeringer man tar inn, jo større blir forkynnelsestrykket, sa Lomsdalen i debatten.

Det er ikke bare kirken som eier påskefortellingen. Det er en kulturfortelling, som en kan møte med undring.

—  Ingunn Adland, førsteamanuensis ved MF

Lomsdalen og Aadland er enig om at barnehager ikke skal forkynne. Men Aadland understreker at det går an å snakke om den kristne påskefortellingen uten å forkynne.

– Det handler om å legge til rette for gode fortellinger. Og dette kanskje den viktigste fortellingen i kristen kultur. Så om du skal prioritere, er denne fortellingen et godt sted å begynne. Jeg skulle ønske barnehager hadde større frimodighet for å teste og prøve – ikke for å forkynne kirkens påskebudskap, men for å fortelle en spennende og viktig fortelling.