– Frykt er en naturlig følelse. Det aksepterer jeg. Men det finnes sterkere følelser enn frykt, sier Vitalij Kryvytskyj til Vårt Land.
Han er romersk-katolsk biskop i bispedømmet Kyiv-Zjytomyr, som omfatter den ukrainske hovedstaden og tilgrensende områder. Han snakker med Vårt Land via en videosamtale fra Kyiv.
Til tross for de russiske angrepene mot landets hovedstad, har biskopen valgt å bli igjen. Det samme har alle hans katolske prester.
Sammen forsøker de å bistå befolkningen og menighetene på en best mulig måte.
Til enhver tid vet biskopen at et eller annet sted i Kyiv, kan det stå en russisk agent som drar pekefingeren over en liste med hans navn på.
– Vi vet listen eksisterer
– Ingen av oss har sett listen med egne øyne. Ingen vet hvem som er på listen. Men vi vet at listen eksisterer, sier Kryvytskyj.
At russiske styrker skal ha en liste over navngitte ukrainere som skal drepes eller sendes i leire, ble kjent i slutten av februar. Kilden var et brev fra USAs FN-ambassadør Batsheba Nell Crocker.
Senere opplyste Det ukrainske bibelselskapet til Vårt Land at flere kirkesamfunn i Ukraina har blitt advart av den hjemlige etterretningstjenesten om at geistlige er på listen, blant andre 16 personer fra bibelselskapet.
Navnet til den biskop Kryvytskyj skal også stå på listen. Det fikk han vite av etterretningstjenesten dagen etter den russiske invasjonen.
– Da jeg fant ut det, ble avgjørelsen om å bli vanskeligere, men jeg landet på å bli.
Biskopen forteller at det som overbeviste han om at det må finnes en liste, var da han hørte om angrep på prester og kirkebygg i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina, blant annet Mariupol.
Vårt Land har vært i kontakt med en av prestene som kom seg ut av Mariupol i live, den ukrainsk-ortodokse presten Volodymyr. Han forteller at dødslisten inkluderer navn på prester og biskoper i den ukrainsk-ortodokse kirken.
– Russerne har utført raid i alle regionene de kontrollerer i Mariupol, sier Volodymyr, og legger til:
– Alle våre prester i Mariupol klarte å flykte. Biskopen ble skadet, men han klarte også å komme seg ut.
---
Katolikker i Ukraina
- Majoriteten av katolikker i Ukraina tilhører den ukrainsk-greske katolske kirke, men det er også en betydelig andel som tilhører den romersk-katolske kirke.
- I Kyiv er det omtrent 200.000 katolikker tilknyttet den romersk-katolske kirken, hvor Vitalij Kryvytskyj er biskop.
---
– Vi forlater ikke flokken vår
Alle de 160 katolske romersk-katolske prestene i Kyiv, har blitt igjen med biskopen. Ikke bare det, nesten alle har blitt utstasjonert ved sin tidligere post – altså soknet. Halvparten av prestene som har blitt igjen tilhører de monastiske ordenene, ifølge Kryvytskyj.
– I de pastorale diskusjonene har vi kommet fram til at presten må bli igjen med flokken, sier biskopen.
Han mener det er riktig å bli, men han sier han også tror det er viktig for folket å se at deres åndelige ledere står sammen med dem.
– En av våre prester som gjemte seg sammen med andre ukrainere, fikk stor takk etter at de kom ut. De fortalte hvor oppmuntrende det var at han hadde vært sammen med dem.
Enkelte sokn i Kyiv har vært mer utsatte enn andre så langt i krigen. Biskopen forteller om en katolsk prest som skulle forlate sitt sokn på grunn av kontinuerlige artilleriangrep.
– Da han plukket opp baggasjen, fikk han en sterk følelse av at han ikke kunne forlate menigheten sin. Dette var på et tidspunkt da han hadde mulighet til å evakuere. Dette har for meg blitt en påminnelse om at hyrden aldri forlater sin flokk.
– Har noen av dine prester blitt drept i krigen?
– Slava bohu, ni, sier biskopen i et lettet utpust.
Det betyr ‘Nei. Takk, Gud’.
Appell: – Russland ødelegger det åndelige Ukraina
I slutten av mars publiserte en rekke religiøse aktører en appell til blant andre FN og Kirkenes verdensråd, hvor de konkluderer med at den religiøse forfølgelsen i Ukraina har økt betraktelig etter den russiske invasjonen. I appellen lister de opp kidnappinger og drap av prester, samt ødeleggelser på kirkebygg.
– I løpet av den første måneden av krigen, har den russiske hæren drept minst fire prester og fanget minst seks til, sier Maskym Vasin til Vårt Land.
Han er leder for menneskerettighetsorganisasjonen Instituttet for religiøs frihet i Ukraina, som har bidratt med tall og funn til appellen. De samler data fra åpne kilder, øyenvitner, religiøse aktører og andre menneskerettighetsaktivister. Organisasjonen er en av over 100 organisasjoner og NGOer som har undertegnet appellen. Den norske Helsingforskomité ved Gunnar Martin Ekeløve-Slydal har også signert.
– De siste tallene viser at minst 70 religiøse bygg – katedraler, bønnehus, synagoger og moskeer – ble ødelagt eller skadet som et resultat av russiske artilleri- og bombeangrep, forklarer Vasin, før han konkluderer:
– Det er nå åpenbart at Russland ødelegger den åndelige, kulturelle og historiske arven til Ukraina, uavhengig av hvilket kirkesamfunn de religiøse bygningene som blir skadet tilhører.
Sender hyrder til en spredt flokk
– Som tjenere av Kristus er vi først og fremst kalt til å hjelpe menneskene med deres åndelige behov. Og her er det mange som har fått seg en trøkk i troen, sier biskop Kryvytskyj.
Han forteller at en betydelig del av kirkens arbeid nå går til å drive humanitært hjelpearbeid, og han sier at grunnet dagens situasjon, har de nå fått satt opp flere humanitære hovedkvarter. Tidligere har erkebiskopen i den ukrainsk-greske katolske kirke, Sviatoslav Shevchuk, sagt at katolske kirker har blitt humanitære sentre for interne fordrevne flyktninger i løpet av krigen. Kryvytskyj forklarer at han også forsøker å hjelpe katolikkene som har rømt til Polen.
– Jeg har fått invitasjoner fra flere biskoper i Polen som har bedt oss om å bistå med prester som kan snakke ukrainsk for å hjelpe de ukrainske flyktningene i landet.
– Har du sendt noen prester?
– Vi har allerede noen prester som hjelper til i bispedømmet i Warszawa, og vi forbereder oss på å sende to andre til to ulike bispedømmer.
Prestene han sender er imidlertid ikke ukrainske, men slovakiske og polske prester som snakker ukrainsk. På grunn av president Volodomyr Zelenskyjs ordre om militær unntakstilstand, kan ikke menn som er mellom 18 og 60 år, forlate Ukraina. Det gjelder også prester, ifølge biskopen.
– De prestene vi har hjulpet til med å få sendt til Polen, er prester som har tjenestegjort hos oss, og som da har lært seg å snakke flytende ukrainsk.
[ Moskva-tilknyttede ukrainsk-ortodokse kirker ønsker uavhengighet ]
– Ikke mitt kall å tenke på en liste
Kryvytskyj forteller at han i løpet av krigen har kommet til konklusjonen at hans rolle ikke bare kan være å drive med hjelpearbeid.
– Mitt største kall har blitt å snakke med prestene. De er også mennesker som må håndtere ting de ikke har møtt på tidligere. Det er min plikt og være som en åndelig far for dem.
Biskopen har telefonsamtaler med ulike prester hver dag, og da snakker de ofte om hvordan de håndterer frykt.
– Jeg hører fra mange menigheter som må adressere frykten i fellesskap, at gjennom bønn forandrer frykten seg til noe annet, og man bestemmer seg for å bli værende.
– Snakker dere noen gang om dødslisten?
– La meg si det slik: Vi hører ofte i nyhetene at russerne skal komme til å bruke kjemiske våpen. Vi hører om det, og det er skummelt. Men vi dveler ikke ved det. Det vil bli et problem hvis det blir alt jeg tenker på, sier biskopen.
– Tenker du mye på at navnet ditt er på listen?
– Mitt kall er ikke å tenke på eller snakke om denne listen. Jeg er kalt til å tjene.
[ Hver tredje ukrainer har opplevd angrep. Les den dystre statistikken her ]
