Kvinner kan få plass i Misjonssambandets toppstyre: – Kan splitte organisasjonen

– At kvinner kan få en plass i på toppstyrenivå vil for kvinner bety at man uttrykker en tillit som jeg opplever allerede er der. Mitt inntrykk er at toppledelsen gir uttrykk for at Misjonssambandet har kvinner med mange kloke tanker. Med dette forslaget vil de gjøre ord til handling, sier Sunniva Fuglestveit, frivillig i NLM og markeds- og informasjonskonsulent ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

I Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har ikke kvinner anledning til å sitte i organisasjonens toppstyre, også kalt hovedstyret (HS). Organisasjonen tolker nemlig Bibelen dit hen at kun menn kan ha et særskilt hyrde- og læreansvar. Dermed kan bare menn sitte i HS.

Men i HS behandles ikke bare lærespørsmål, men også de viktigste sakene av strategisk og administrativ karakter. Å holde kvinner utenfor disse oppgavene har man ikke nødvendigvis en bibelsk begrunnelse for, er det flere som mener. I organisasjonen diskuteres det derfor om også kvinner skal kunne velges inn på toppstyrenivå.

I utredningen «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur», som ble offentliggjort for to år siden, gis det et konkret forslag til hvordan dette kan skje med teologien i behold:

Dagens HS legges ned til fordel for et nytt toppstyre (sentralstyret). Der kan også kvinner velges inn, da styret kun skal behandle saker av administrativ art. Et eget organ som kun består av menn, skal ta hånd om læremessige spørsmål.

Dokumentet inneholder forslag til en rekke strukturendringer. Da rådsmøtet i NLM første gangen diskuterte det i fjor, ble det gitt tydelig støtte til teologien i utredningen, men saken skal ha vakt enighet og usikkerhet. På et ekstraordinært rådsmøte i dag skal det derfor diskuteres hvilke konsekvenser endringene vil kunne få for grunnreglene i organisasjonen.

Dersom rådsmøtet går inn for endringene, skal HS vurdere om saken skal fremlegges på sommerens generalforsamling, som er NLMs høyeste myndighet.

Tror forslaget kan virke splittende

Å legge ned dagens hovedstyre til fordel for et sentralstyre mener Vegard Svensen er en dårlig idé. Han har vært ansatt i NLM i 50 år og har tidligere sittet 12 år i hovedstyret, hvor han også har vært leder.

– Jeg tror det er en sprengkraft i forslaget som lett vil kunne komme til å splitte organisasjonen, sier han.

Svensen påpeker at det er ulike oppfatninger om hva det foreslåtte sentralstyret innebærer i praksis. Innebærer det kun en omorganisering eller er det snakk om en endring av teologien når også kvinner får ta del i organisasjonens toppstyre?

– I sentralstyret vil de trolig behandle saker som omhandler strategi, budsjetter, økonomi og alle deler som ikke går direkte på teologiske spørsmål. Men mange mener jo at også slike beslutninger har implikasjoner på det åndelige arbeidet. Det gjelder ikke minst hvilke økonomiske ressurser en setter av til forkynnerarbeidet, som har vært et bærende element i NLM, sier Svensen.

Selv tilhører han ikke fløyen som er bekymret for at tjenestedelingsprinsippet vil kunne vannes ut dersom det foreslåtte sentralstyret blir en realitet. Han tror imidlertid at organisasjonen mister et samlende organ dersom HS legges ned.

– HS har nytt stor tillit i egenskap av den funksjonen den har hatt. Internt har ikke HS alltid være enige, men en har likevel ikke gått ut og flagget et mindretall og et flertall i vedtak. At vi har valgt å være samlet tror jeg har vært en styrke for hele misjonen.

[ NLM-kvinner: Ønsker ikke hyrdeansvar på øverste nivå ]

Tydeliggjøring av prinsippet

Sunniva Fuglestveit mener selv at hyrde- og læreansvar skal være forbeholdt menn, og mener det foreslåtte sentralstyret ikke vil ramme denne teologien – snarere tvert imot:

– Jeg tror det vil kunne skape en tydeliggjøring av tjenestedelingsprinsippet i organisasjonen. Til grunn for tjenstedelingsprinsippet ligger en tanke om at hyrdeansvaret tilhører mannen. Å ta på alvor og skille ut de oppgavene som ikke er en del av dette ansvaret, legitimerer prinsippet i større grad slik at det ikke utvides og omfavner alle mulige beslutninger, sier hun.

Det samme synspunktet gir hun uttrykk for i et innlegg sammen flere yngre NLM-ansatte i et innlegg på misjonsorganisasjonens nettside torsdag.

Dersom rådsmøtet og etter hvert generalforsamlingen går inn for de foreslåtte strukturendringene, vil det ha en viktig symboleffekt, tror Fuglestveit.

– Det finnes jo kvinner i våre sammenhenger som jeg tenker at har spesielt gode ferdigheter for å lede. At de får slike muligheter vil øke motivasjonen for en del, tror hun.

[ Kritisk til NLM-utredning: – Tjenestedelingsprinsippet tynnes ut ]

– Alle utøver åndelig lederskap

– Har du forståelse for dem som mener det foreslåtte sentralstyret vil kunne vanne ut tjenestedelingsprinsippet?

– I debatten er det blitt sagt at det kan bli vanskelig å avgjøre hvilke saker sentralstyret skal behandle, da alle oppgaver har åndelige implikasjoner. At alle oppgaver har åndelige implikasjoner er jeg enig i, men det betyr ikke at alle oppgaver innebærer et særskilt lære- og hyrdeansvar. Vi utøver alle åndelig lederskap.

Fuglestveit påpeker at det allerede i dag gjøres vurderinger av hvilke saker som er av læremessigkarakter i NLM.

– I dag er praksisen slik at rådsmøte overprøver vedtak av læremessig karakter. Og fremlegges det for generalforsamlingen endringer av læremessig karakter, må dette ha 2/3 flertall i rådsmøte. Det er rådsmøte selv som avgjør om noe er av læremessig karakter.

[ Tidligere hovedstyreformann i NLM: – Et av de mest radikale dokumentene noensinne ]

---

Norsk Luthersk Misjonssamband

• Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
• Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
• Har omkring 2.500 ­foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
• Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskole­nivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.

---