Utenfor et arkitektonisk moderne glassbygg i sentrum av Amsterdam har den profilerte pastoren og lederen for Awakening Europe, Ben Fitzgerald, satt telefonen på høykant og koblet Vårt Land på Zoom. Brukernavnet hans er «Jesus iPhone», og skikkelsen foran kameraet har på seg en baseballskjorte med påskriften «Good News».
Fitzgerald er en rask tur innom den nederlandske hovedstaden før han skal tilbake til Ukraina-grensa med nødhjelp og forbønn.
– Vi samlet venner fra kirka i hele verden og dro dit bokstavelig talt i løpet av krigens første dag. Vi startet med sju personer, og nå er vi 170, forteller han.
Awakening Europe-bevegelsen ble til en humanitær organisasjon over natten, sier Fitzgerald. De begynte med å dekke opp bord med mat, håndsprit, kvinneprodukter og godteri til barna ved en togstasjon i Polen, der mange av flyktningene først kom.
– Og så ba vi for dem og delte ut kort med ukrainske flagg på hvor det sto «Frykt ikke, for jeg er med dere. Love, Jesus».
– Folk brøt ut i tårer. Jeg har ikke tall på hvor mange vi så dette skje med. Flyktningene falt i armene våre, plutselig gråtende. Vi klemte dem og elsket dem og ba for dem, sier han.
Fra ateist til Jesus-åpen
Da Vårt Land først skrev om at flere kristne organisasjoner evangeliserer ved grensa, uttalte Ungdom i oppdrag Norges nestleder, Ann-Helen Sperrud at:
– Det oppstår et dilemma når man møter sårbare mennesker som har måttet flykte fra alt. Der må vi være varsomme. Samtidig tenker jeg at mennesker også kan ha åndelige behov i en slik krisepreget situasjon. Vi tror på hele evangeliet, og at Gud kan møte menneske i dype kriser. Men man skal ikke presse det, eller trenge seg på, uttalte hun.
Vekkelsesbevegelsen Awakening Europe har nå tre team inni og utenfor Ukraina. De deler ut produkter som tannkrem og tepper, gir helsehjelp, bistand til å komme seg videre i Europa – og «the Gospel, of course», sier Ben Fitzgerald, om at teamene også deler ut bibler, synger og ber.
Lederen forteller om de 40 kilometer lange køene på den ukrainske siden med folk som ventet i 18 timer på å komme seg ut av landet. På et øde område satte de opp en stasjon og begynte å lage mat. De gikk fra bil til bil.
– Teamet vårt ba blant annet for en fyr, som med sine korte bein hadde gått og gått i dagevis, og tråkket over døde kropper. Han var en ung ateist, men vi ba for ham. Fire-fem dager etterpå tekstet han oss og sa «takk, Jesus» for at han hadde kommet til husly i Europa. Hjertet hans var åpent for Jesus.
– Ikke 50/50-balanse
– Hvordan vektlegger dere praktisk arbeid versus forkynnelse? Er det en av disse tjenestene som veier tyngre enn den andre?
– Det er viktig å fôre folks fysiske behov. Men å fôre folks sjel er enda viktigere. Dette er det som er det evige. Vi tenker: Hva varer?
– Så balansen er definitivt ikke 50/50. Det er både «goods and the Gospel», men om vi gir folk en mobillader, så vil batteriet dø igjen. Men om vi gir dem Gud, vil tilgangen til Gud bestå for evig.
[ Soknepresten har sagt opp. Nå skal han hjelpe flyktninger på heltid ]
«Vil du snu deg bort fra synd?»
– Vi har så mange historier om folk som ikke trodde på Gud i det hele tatt, men som nå har tatt imot ham.
– Og ingen av disse var troende fra før?
– Det er vanskelig å si, for noen ganger har vi bare 15 minutter, og spør dem ikke.
– Men det vi sørger for, er å presentere evangeliet veldig tydelig. Ikke bare «Du er god», men: «Vil du gjøre Jesus til herre i ditt liv?». Vil du overlate livet ditt og familien din til Jesus? Vil du snu deg bort fra synd?
– Noen ganger sier vi til og med: Du har kanskje hatt en religiøs tro, men til og med djevelen kan fremstå som en Gud. Du må gi Gud hjertet ditt, og stole på ham med hele ditt liv, sier Fitzgerald.
[ Russiske Elena er den første som møter ukrainske flyktninger: – Opp til dem om de vil prate med meg ]
Teamet passer på å være varsomme, skyter Awakening Europe-pastoren inn.
– Vi er kjærlige, og sørger for at vi ikke dytter dem ned. De er slitne etter en forferdelig reise, men vi presenterer Jesus som den gode gjeter, som kom til jorda for å dø for dem. Og de tar imot, og nesten hver gang med tårer, sier han.
Kommentator: Utnytter sårbare flyktninger
«Å forkynne om Gud og Jesus for ukrainske flyktninger som så vidt har kome seg over grensa, er i beste fall steindumt», skrev debattredaktør i Aftenbladet, Solveig G. Sandelson forrige uke.
Evangelister som ytrer sin begeistring over folk på grensa som vier livet sitt til Jesus «er til å få vondt i magen av», skriver hun.
Selv om kristne står i en tradisjon for å hjelpe de svakeste, blir dette å utnytte en krig og et annet menneskets dypeste livskrise, mener Sandelson.
«Sjølv utan at det er krig, er det ganske arrogant å oppsøkja menneske du ikkje kjenner eller veit noko som helst om, fordi du meiner å vita betre enn dei kva slags liv dei bør leva».
Slik kritikk bekymrer ikke Fitzgerald og Awakening Europe.
De rørende øyeblikkene
– Hvis Jesus var der, ville han bare gitt dem mat og sagt «ikke tro på meg»? spør Ben Fitzgerald.
– Nei. Han ville mettet dem, men også bedt for dem, helbredet dem, og sagt: Stol på meg, svarer han.
Det er lett å kritisere når man ikke er til stede selv, mener Awakening Europe-lederen.
– Så vi har skjønt at vi må legge ut flere bilder av matlagingsutstyret vårt for å utvide perspektivet. Men sannheten er at de sterkeste øyeblikkene ikke har vært de hvor folk har hatt suppe i munnen, men når vi har bedt for dem.
[ Menigheten i Kyiv har fylt kirkerommet med potetsekker. De jobber på spreng for å hjelpe ]
Pragmatiske og fleksible kristne
– Generelt tenker jeg at ortodokse og gresk-katolske kristne ukrainere ikke har noen problemer med evangelisering ved grensen, sier Alexander Tymczuk.
Han har vært på feltarbeid i Ukraina som sosialantropolog, og skrevet flere artikler om den ukrainske kirkestriden på egen blogg og nettstedet religioner.no.
– Den ukrainske befolkningen er pragmatiske og preget av fleksibilitet. Hvilket kirkesamfunn misjonærene representerer, har nok ikke så mye å si; en bibel er en bibel, uansett hvem som gir den.
– Den største konfliktlinjen i den ortodokse kirke ligger først og fremst mellom den Moskva-tro ortodokse kirken i Ukraina og Den ortodokse kirken i Ukraina – ikke overfor evangelikale kristne, sier han.
