Krig i Ukraina og ortodoks splittelse rammer kirke-samarbeid i nord

25 år har gått siden Samarbeidsrådet for Kristne Kirker i Barentsregionen (SKKB) ble etablert i Alta.

Nå kan fremtiden til rådet være i spill. Årsaken er Russlands invasjon av Ukraina og isfronten den har skapt mellom Russland og Vesten.

Allerede har det gått fem år siden en russisk-ortodoks biskop deltok på et årlig rådsmøte i SKKB. Nå er det usikkert om russiske representanter vil delta i høst i det hele tatt.

– Jeg er veldig spent på fremtiden til rådet nå, vedgår Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland.

Han er leder i SKKB og biskop i Den norske kirkes nordligste bispedømme. Nå er situasjonen vanskelig for alt folk til folk-samarbeid i nord, også det religiøse, forteller Øygard.

– Det er usikkert for alle, også for oss. Legitimiteten til rådet består i at vi er med på å styrke freden i nord. Det håper jeg at vi fremdeles kan gjøre, men akkurat nå vet jeg ikke hvordan, sier biskopen.

[ Slik endret krigen liv over natten i Kirkenes. Også nordmenn flykter ]

Religiøs isfront på vei?

Russlands invasjon av Ukraina har ført til økt oppmerksomhet om hvordan ledelsen i Den russisk-ortodokse kirke forholder seg til krigen president Vladimir Putin har startet.

Moskva-patriark Kirill har antydet støtte til de russiske krigshandlingene. Nå kan en kirkelig isfront mellom Russland og Vesten være på vei, i tillegg til den politiske og økonomiske.

Mandag meldte Vårt Land at nesten 100 organisasjoner og kirker krever at Den russisk-ortodokse kirke stenges ute av Kirkenes Verdensråd (KV).

Det er Olav Øygard skeptisk til med sin erfaring fra dialogen i nord:

– KV er et tverrkirkelig fellesskap. Jeg tror ikke vi tjener noe på å kaste folk ut, selv om landene deres opptrer politisk uakseptabelt, sier biskopen.

Patriark-strid gir floke mellom russiske og finske ortodokse

I Barentsregionen gjør også en kirkelig konflikt internt i den ortodokse verden samarbeidet vanskeligere nå, forteller Øygard.

Etter Russlands invasjon av ukrainske Krym i 2014 forlot nemlig store deler av den ortodokse kirken i Ukraina patriarkatet i Moskva og gikk over til patriarkatet i Istanbul.

– Det fikk konsekvenser for vår type samarbeid, sier Øygard i dag.

Den finsk-ortodokse kirken er nemlig underlagt patriarken i Istanbul. Siden har konflikten mellom patriarkatene i Moskva og Istanbul vokst. Med krigen i Ukraina har den nådd et foreløpig kokepunkt.

– Det rammet samarbeidet mellom de finsk og russisk ortodokse kirkene, som begge er viktige partnere i rådet vårt. Det er ikke slik at folk ikke er på talefot, men det har komplisert samarbeidet, sier biskopen.

Han håpet at et fysisk rådsmøte etter pandemien kunne bedre forholdet. Nå er det «et stort spørsmål» om høstens møte blir noe av i det hele tatt – være det seg fysisk eller digitalt, opplyser Øygard.

– Jeg sier det på den måten, for vi har ikke tatt stilling til dette. Det er en av de mange tragiske konsekvensene av invasjonen i Ukraina. Jeg har et sterkt ønske om at vi klarer å videreføre samarbeidet i rådet, sier biskopen.

Prøvestein: samiske kirkedager

Samiske kirkedager i Finland i august kan bli en første prøvestein for det kirkelige samarbeidsklimaet. Det er første mulighet for representanter for kirker i Barentsregionen til å møtes, forteller Olav Øygard.

– SKKB arbeider også med samisk kirkeliv og for at samiske kirkefolk fra Russland kan delta. Vanligvis kommer det ganske mange derfra, sier han.

---

Kirkelig samarbeid i nord

• Samarbeidsrådet for Kristne Kirker i Barentsregionen (SKKB) ble etablert i 1996.
• Medlemmene er de nordligste bispedømmene i de lutherske kirkene i Norge, Sverige og Finland, og i de ortodokse kirkene i Russland og Finland.
• Målet er kirkelig samarbeid, kontakt og fellesskap på ulike nivå innen Barentsregionen.
• «SKKB baserer seg på at folk på Nordkalotten har et spesielt fellesskap som knytter dem sammen», skriver Den norske kirke på sine nettsider.

---

– Sør-Varanger er «vårt ortodokse land»

Også retorikk fra biskopen i Murmansk, Mitrofan, kan gi grunn til bekymring for det kirkelige samarbeidsklimaet i nordområdene.

I januar 2020 skrev The Barents Observer om følgende utsagn fra lederen for Den ortodokse kirke på Kolahalvøya:

«Jeg må si at Sør-Varanger, dette er vårt ortodokse land, Novgorod, det ble gitt i 1826 av skruppelløse embetsmenn».

– Sånt liker jeg ikke å høre, uten at jeg nødvendigvis blir skremt av det. Men det er ingen tvil om at det historisk har vært mye ortodoks innflytelse i Øst-Finnmark, sier Olav Øygard om utsagnet.

Biskop Mitrofan understreket vel å merke at Russland ikke ville kreve Sør-Varanger tilbake. Men Vårt Lands politiske redaktør, Berit Aalborg, advarte lørdag om at slik «religiøs revirhevdelse kan være en del av en langsiktig politisk strategi».

Dialog-biskop forsvant på «veldig kort varsel»

Slik retorikk står i skarp kontrast til bildet av biskop Olav og russiske biskop Simon fra 2017 (Se bildet), som velsigner nye fylkesvei E105 mellom Norge og Russland. Den daværende Murmansk-biskopen var personlig engasjert i det kirkelige samarbeidet i nord.

I januar 2019 ble Simon erstattet av Mitrofan som Murmansk-biskop og øverste leder for Den russiske-ortodokse kirken på Kola-halvøya..

Etterfølgeren er foreløpig ukjent for Olav Øygard. Men The Barents Observer beskriver ham som en «hardliner» med militær fortid.

– Dessverre har jeg ikke møtt biskop Mitrofan, sier Øygard.

[ – Akkurat nå tror jeg at den russiske ortodoksien har ødelagt for seg selv ]

Det hører med til historien at samarbeidet med den russiske kirken gradvis hadde svekket seg i årene før Mitrofan overtok som biskop. Det skjedde i takt med at forholdet mellom Russland og Vesten surnet.

Olav Øygard understreker at det alltid har variert hvor høyt biskoper i rådet har prioriterer samarbeidet. Engasjement, kjennskap og vennskap spiller en rolle.

– Men Mitrofans forgjenger, biskop Simon, var helt avgjørende for dette, sier han.

– Hva skjedde med ham?

– Han sluttet på veldig kort varsel. Jeg tror han bor i Murmansk fortsatt.

---

Folk til folk-samarbeid

• Under den kalde krigen vokste folk til folk-samarbeid mellom Norge og Sovjet fram gjennom kultur og idrett.
• I 1993 kom også det formelle Barentssamarbeidet mellom Russland, Finland, Sverige og Norge i stand. Målet er fred og stabilitet i nord.
• Kilder: Barents.no, SNL

---