Neste år må medlemmene i Den norske kirke forholde seg til fem ulike lister når de skal velge kirkens ledelse. Det mener Erling Birkedal, talsperson for Nominasjonskomiteens liste og førsteamanuensis i praktisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, er altfor mange.
Han frykter at velgerne ikke vil klare å navigere i det kirkepolitiske landskapet, og ber aktørene revurdere hvorvidt dagens ordning er formålstjenlig.
Mandag vedtok grupperingen Frimodig kirke å stille liste til Kirkevalget i 2023. Frimodig kirke er et nettverk som fram til nå har arbeidet med å tilby «støtte, veiledning og frimodighet til ansatte og frivillige medarbeidere som vil stå fast på kirkens klassiske tro». Nå vil grupperingen også søke kirkepolitisk makt.
– Mange opplever at vårt rom i kirken stadig innskrenkes og er under press, uttalte Frimodig kirkes styreleder Sverre Elgvin Lied til Vårt Land på mandag.
Enda en liste
Erling Birkedal sier til Vårt Land at han ikke ble spesielt overrasket over vedtaket, og understreker at kritikken ikke er rettet mot Frimodig kirke spesielt. Han viser også til at Frimodig kirke, i likhet med Bønnelista, er prinsipielt imot dagens listevalg.
– Jeg har ikke noe ønske om å kritisere Frimodig kirke bare fordi de kommer sist på ballen. Jeg kan godt forstå logikken som ligger bak – at Frimodig kirke får en liste hvor de selv får legge føringer for hvem som blir stemt inn, sier han.
Birkeland bekymrer seg derimot for hvordan velgerne vil forholde seg til de rekordmange listene.
– Det kommer ikke nødvendigvis fram hva som skiller alle listene fra hverandre.
– Stakkars velgere! Dersom man først skal ha en ordning med permanente lister, så tenker jeg at det ikke er naturlig med mer enn maksimalt tre lister.
— Erling Birkedal
Ikke uenig i reglene
– Hvordan tenker du at ordningen kunne vært annerledes?
– Jeg skulle helst sett for meg at hovedregelen var at nominasjonskomiteen utarbeidet en liste basert på menighetsrådenes innspill og sammensetning. Jeg frykter at dagens ordning bidrar til å øke avstanden mellom menighetene, og bispedømmerådene og Kirkemøtet.
Nominasjonskomiteene nedsettes av Den norske kirke selv, på menighets-, bispedømme- og nasjonalt nivå. Komiteene nominerer kandidater etter innstilling fra menighetene og andre organer i kirken, og deres lister var enerådende fram til Åpen folkekirke stilte alternativ liste i 2015.
[ Tar avstand frå KrF-politikars innlegg om Ukraina: – Ikkje KrFs politikk ]
Birkedal mener likevel til at det burde være en åpning for alternative lister «når det er saklige grunner for det». Han trekker fram spørsmålet om likekjønnet ekteskap i 2015 som eksempel på et tilfelle hvor en alternativ liste kan rettferdiggjøres.
– Så hvis jeg forstår deg riktig, så er du ikke egentlig uenig i dagens valgordning. Men du tenker at det er aktørene selv som burde ta et større ansvar?
– Ja. Jeg tenker det er uheldig at man nå ser ut til å sementere et system med flere permanente lister som ikke er forankret i den lokale kirke, svarer han.
HØR VÅRT LANDS PODKAST HER:
Birkedal sier at han er genuint bekymret, og synes det er vanskelig å se for seg hvordan valget i 2023 kommer til å gå. Han synes at det er vanskelig å se hvilke konkrete hovedsak hver liste har, som rettferdiggjør at det nå er fem grupperinger som stiller egen liste.
– Stakkars velgere! Dersom man skal ha en ordning med permanente lister, så tenker jeg at det ikke er naturlig med mer enn maksimalt tre lister, sier han.
Utreder valgreglene
– Kan det tenkes at noe av det som taler imot en ordning med at Nominasjonskomiteens liste er hovedregelen, blant annet er at det i dag ikke er anledning til å stryke kandidater? Noen velgere synes kanskje det er prinsipielt vanskelig å «tvinges» til å stemme på en person de er helt uenig med?
– Valgreglene utredes akkurat nå av Kirkerådet, og skal opp for Kirkemøtet i september. Da er det blant annet reglene rundt strykning og kumulering som skal drøftes. Utgangspunktet for behandlingen er at reglene skal ligge så nært opp til reglene for kommunevalg, fordi det er et system velgerne kjenner, svarer han.
Birkedal forklarer videre at representantene som er valgt inn på nominasjonskomiteens liste vil drøfte valgreglementet før Kirkemøtet, men at hvert enkelt medlem står fritt til å stemme etter sin overbevisning.
Kirkerådet planlegger å legge frem sin innstilling til neste års valgregler innen utgangen av mai.
---
Kirkevalget 2023
- Kirkevalget 2023 arrangeres i september, parallelt med det offentlige Kommunestyre- og fylkestingsvalget.
- Her velges representanter til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (Den norske kirkes høyeste demokratisk valgte organ). Valgperioden er på fire år.
- Til valget har rekordmange organisasjoner varslet at de kommer til å stille liste. I tillegg til den oppnevnte nominasjonskomiteens liste stiller Åpen Folkekirke, Bønnelista, Kirken for alle og Frimodig kirke.
---
