Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, kommenterte rapporten «Vi er ikke de som roper eller klager høyest» - Tanker om arbeidsmiljø og ny organisering blant fellesrådsansatte i Den norske kirke på et frokostmøte i går.
Rapporten er utarbeidet av Kifo, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, på oppdrag fra Fagforbundet (se faktaboks).
– Jeg legger først merke til at det er mye positivt her. De fleste trives godt, sier Hougsnæs.
– Skulle ikke det bare mangle?
– Jo, jo, men jeg har lest mange arbeidsmiljøkartlegginger hvor hovedinntrykket ikke er så godt, men her ser vi at de fleste trives, svarer KA-sjefen.
A-, B- og C-lag
Samtidig er det elementer som hun mener ikke er bra.
– Det jeg liker dårligst her er at rapporten dokumenterer A-, B- og C-lag. Man snakker jo ofte om to lag i kirken. Men når jeg finleser rapporten synes jeg det er tre lag: kirkefaglige ansatte, kirkemusikerne og de driftsansatte. Kirkefaglig ansatte er prester, diakoner og menighetspedagoger. Driftsansatte kan for eksempel være en gravplassarbeider, vaktmester eller kirketjener.
Hun forteller at skillet mellom forskjellige «lag» i kirken har vært tematisert en stund.
– Det er ganske tydelig at dette blir dokumentert gjennom rapporten. Det er ikke noe hyggelig å lese.
I verste fall svekker dette troverdigheten til kirkens budskap.
— Marit Halvorsen Hougsnæs
[ Gyrid Gunnes: – Kanskje burde biskopene ha opprettet en profil på Gaysir ]
---
Undersøkelsen
- Rapporten er utarbeidet av Kifo - Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, en privat stiftelse som får statstilskudd gjennom Kirkerådet.
- En kvantitativ spørreundersøkelse ble sendt ut til fellesrådsansatte i Den norske kirke. Undersøkelsen ble distribuert via kirkevergene på epost.
- Totalt fikk de inn 637 svar.
- Det kvalitative materialet består av 250 tekstsvar fra spørreundersøkelsen. I tillegg til intervjuer med ni fellesrådsansatte i to kommuner.
- Rapporten har blitt utarbeidet på oppdrag fra Fagforbundet.
---
Fortellinger fra rapporten
Det Hougsnæs snakker om er de kvalitative intervjuene som er gjort i rapporten. De er gjennomført i fellesrådene i to kommuner. Kommunene og de som har svart er anonymisert. For eksempel sier en gravplassarbeider:
«Jeg har vært borti noen prester som lurer på om du er tjukk i huet, fordi du jobber med det du jobber med».
Den kvalitative undersøkelsen med dybdeintervjuer kommer i tillegg til en kvantitativ spørreundersøkelse. Svarprosenten var på 9,3 prosent av alle ansatte i de kirkelige fellesrådene i Den norske kirke (DNK). Forskerne mener dette er et konservativt anslag, og at det er sannsynlig at den reelle svarprosenten er høyere.
Årsaken til det er at forskerne vanskelig kan fastslå hvor mange som fikk undersøkelsen, siden de ikke med sikkerhet kan vite om kirkevergene har videresendt undersøkelsen til alle sine ansatte.
«Det er ikke utenkelig at det finnes systematiske mønstre i hvilke kirkeverger som prioriterte å informere sine ansatte om undersøkelsen», står det i rapporten.
[ Fader Kliment: – Akkurat nå tror jeg at den russiske ortodoksien har ødelagt for seg selv ]
Kan utfordre troverdigheten
Hougsnæs mener det er «helt åpenbart» at rapporten er et uttrykk for at de som har ansvar for praktiske og manuelle oppgaver i DNK ikke er godt nok ivaretatt. Hun er ikke overrasket, men mener å kjenne igjen holdningene gjennom å ha jobbet med kirkefaglige arbeidsplasser i mange år.
– Jeg har møtt dette i samtaler med enkeltpersoner. Nå ligger det der som en rapport, uavhengig av hva svarprosenten er, så får man dokumentert dette på en annen måte enn i enkeltsamtaler, sier hun.
KA-sjefen mener den teoretiske innfallsvinkelen er interessant.
Forskerne har benyttet organisasjonssosiologiske perspektiver på ulikhet som utgangspunkt for å forstå hvordan en organisasjon selv kan være med å produsere ulikhet mellom ansatte. Relasjonell ulikhetsteori heter begrepet som de bruker.
– Jeg kan ikke huske å ha sett at et slikt teoretisk perspektiv har blitt brukt tidligere på arbeidsmiljøundersøkelser i kirken.
– Svekker kirkens troverdighet
Hun mener det utfordrer Dnk til selv å jobbe mer med å oppdage og forstå mekanismer som eventuelt skaper ulikheter og hva som opprettholder dem.
– Ut fra denne teoretiske tilnærmingen må man gå inn ganske bredt og se på mange systemer, for eksempel hvordan økonomi deles mellom grupper eller hvordan man grupperer ansatte, for eksempel mellom vigslede og ikke-vigslede ansatte. Du må ned på det nivået for å finne ut av om det er med på å skape og forsterke den opplevde ulikhet mellom ansattgrupper.
– Hva kan konsekvensene bli hvis det ikke gjøres noe?
– Det inngår i kirkens verdigrunnlag at alle mennesker er like verdifulle. Det er risikabelt for en kirke med det verdisynet hvis praksis avviker for mye fra verdiene kirken tror på og setter ord på. I verste fall svekker dette troverdigheten til kirkens budskap.
– Må sees i sammenheng
Ann-Magrit Austenå, fagdirektør i Kirkerådet i Den norske kirke, kommenterte også rapporten i går. Hun mener at den lave svarprosenten, kombinert med at DNKs egen arbeidsmiljøundersøkelse fra i høst ikke gir like klare svar på forskjeller mellom ansattes trivsel, gjør at man ikke nødvendigvis kan fastslå resultatene med sikkerhet.
– Noen synspunkt kan få veldig tunge utslag i Kifos rapport. De to undersøkelsene må ses i sammenheng, sier hun.
Samtidig mener hun historiene som fortelles i den kvalitative delen må tas på alvor, spesielt det som handler om A- og B-lag, mener hun er skadelig.
– Ledere må ta tak i hva er det er som gjør at noen oppfatter seg som del av et B-lag. Kirkevergene må finne ut av om det handler om for lite informasjon eller for dårlig involvering, og så må de ta tak i de strukturene som skaper de forskjellene.
Vil gå i dialog
May-Britt Sundal, leder for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, forteller at de i etterkant Müller-Nilssen-utvalgets rapport om kirkelig organisering ville ha mer kunnskap om hvordan det er å jobbe i kirken. Derfor bestilte Fagforbundet Kifo-rapporten.
– Rapporten beskriver at de fleste opplever god trivsel på arbeidsplassen. Samtidig ser vi at driftspersonalet har noen utfordringer. Vi vet at gravplassarbeideren og kirketjeneren har en viktig oppgave knyttet til de kirkelige handlingene. Vi vil nå gå i dialog med ledelsen i Den norske kirke om hvordan arbeidsmiljøet kan forbedres.