Nyheter

Frykter konsekvenser hvis flyktninger ender opp i private hjem

UKRAINA: Hjelpeorganisasjonen Hope for Justice er redd man fort kan miste oversikten.

Når millioner av kvinner, barn og eldre nå er på flukt i Europa, frykter FN at kriminelle skal utnytte deres sårbare situasjon, og gjøre de til ofre for menneskehandel. Hjelpeorganisasjonen Hope for Justice deler den bekymringen.

– Å være flyktning er en risikofaktor for å bli utnyttet, fordi man har behov for elementære ting som husly, mat, trygghet, håp og framtid. Dette er noe bakmenn utnytter, og retter seg spesielt mot de som vil kunne bite på muligheter om en godt betalt jobb, forteller Ida Ryen. Hun er avdelingsleder for operativt arbeid i Hope for Justice Norge.

Kan bli vanskeligere å nå ut med informasjon

Hittil har to millioner flyktet fra Ukraina, og tallet øker for hver dag som går. Mange vet ikke engang hvor de skal tilbringe den kommende natten, når toget ruller inn på perrongen i et nytt land.

Ryen trekker frem faktorer som språk, lite eller ingen kjennskap til arbeidsrettigheter eller systemet i landet man befinner seg i, og en skepsis til politi og andre myndigheter.

– Alt dette gjør det lettere for menneskehandlere å opprettholde kontrollen over mennene og kvinnene de utnytter, sier hun.

Hope for Justice kommer i kontakt med mennesker som kan være ofre for menneskehandel i fattighuset på Grønland og ved Røde Kors akuttsenter. Hun er redd det kan bli vanskeligere å nå ut med informasjon dersom mange av flyktningene fra Ukraina ender opp med å bo i private hjem.

SÅRBARE: Ida Ryen er avdelingsleder for operativt arbeid i Hope for Justice Norge. Hun mener flyktningene fra Ukraina er utsatt for å bli utnyttet av kriminelle.

– Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og nå ut med informasjon til de som kommer til Norge. Derfor er det viktig at både myndigheter og frivilligheten står sammen om å møte de utfordringene som kommer, sier Ryen.

Mistenkelige frivillige

Onsdag fortalte flyktning- og migrantkoordinator Shirin Tinnesand til NRK at hennes team i Polen hadde observert mistenkelige frivillige ved togstasjonen i Krakow. Tinnesand jobber for bistandsorganisasjonen Wadi.

KAOTISK: Amnesty mener alle land nå må stille opp slik at presset på Ukrainas naboland ikke blir for stort.

Til Vårt Land torsdag sier Tinnesand at det per nå ikke er publisert noen offentlig statistikk på forsvinninger. Men hun hevder de vet at folk har forsvunnet.

– Vi vet ikke hvor mange. Det vil ta tid å få en statistikk på dette, og disse statistikkene innebærer ofte store mørketall, sier hun.

Fra Krakow jobber hun nå med å bidra til at lokale aktører innfører sikkerhetstiltak. Tiltak som blant annet innebærer at frivillige må registrere seg. På den måten kan de sikre at de som vil hjelpe flyktningene har tilstrekkelig dokumentasjon.

– Det er viktig at de som ønsker å hjelpe, gjør det koordinert. Det er utrolig mange som kommer på en gang, og det er vanskelig å vite for dem hvem man kan stole på og ikke.

Hun håper norske myndigheter nå påtar seg et større, om ikke hele ansvaret i koordineringsprosessen som følger når de ukrainske flyktningene ankommer Norge. Slik det er nå, er hun redd noen kan utnytte situasjonen.

– Nå arrangeres det overnatting i Google Form og i Facebook-grupper. Det åpner opp et marked for dem som ønsker å utnytte situasjonen, sier hun.

Det er utrolig mange som kommer på en gang, og det er vanskelig å vite for dem hvem man kan stole på og ikke.

—  Shirin Tinnesand, flyktning- og migrantkoordinator i Wadi

– I en ekstrem situasjon

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty har etterforskningsteam på grensen mellom Polen og Ukraina og på grensen mellom Latvia og Hviterussland.

BISTÅR FLYKTNINGENE: Amnesty er på plass ved grensene til Ukraina. Der hjelper de blant annet å gjenforene familiemedlemmer som har kommet bort fra hverandre i de store folkemengdene. Det forteller Beate Ekløve-Slydal. Hun er politisk rådgiver og flyktningekoordinator i Amnesty.

– Vi har ikke møtt noen som kan fortelle at tilfeller av menneskehandel har forekommet, sier Beate Ekløve-Slydal.

Hun er politisk rådgiver og flyktningkoordinator i Amnesty, og understreker at det betyr ikke at det ikke har skjedd.

Ekløve-Slydal mener de ukrainske flyktningene har en fordel med at de kan reise fritt og lovlig i Europa. I tillegg har flere land tillatt flyktninger å reise gratis med buss og tog.

– Det gjør at menneskesmuglere ikke har noe særlig marked her, sier Ekeløve-Slydal.

Det betyr ikke at flyktningene ikke er sårbare. Hun forteller om traumatiserte mennesker som på kort tid har blitt kastet ut i stor usikkerhet.

– De fleste har vært nødt til å si farvel til en ektemann, bror eller far. Disse kvinnene og mødrene flykter med det de står og går i og kan bære på ryggen i tillegg til barna sine. De er i en ekstrem situasjon hvor de samtidig er nødt til å stå rakrygget og å være den trygge søylen i sine barns liv.

– De er i en situasjon som noen av de mest kyniske kan utnytte. Men så langt har ikke vi kunnet dokumentere eksempler på menneskehandel, opplyser Ekeløve-Slydal.

---

Menneskehandel og menneskesmugling

  • Man skiller mellom menneskehandel og menneskesmugling.
  • Menneskehandel er når en person utnytter en annen for tigging, prostitusjon, arbeid eller kriminalitet.
  • Menneskehandel er forbudt i henhold til straffelovens § 257 og kan straffes med inntil seks års fengsel.
  • Menneskesmugling er å ulovlig hjelpe utlendinger å flykte fra ett land til ett annet.
  • De grovere tilfellene av menneskesmugling er behandlet i § 108 femte ledd, der strafferammen er økt til inntil seks års fengsel.

Kilder: Store norske leksikon og UDI

---

Les mer om mer disse temaene:

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter