Religion

Putins foreldreløse hær

MILITARISERT: Titusenvis av foreldreløse og barnehjemsbarn er blitt tvangsinnmeldt i den russiske hærens ungdomsorganisasjon. Mange av de russiske krigsfangene i Ukraina har ingen pårørende, sier ukrainsk kristenleder.

– Vi får beretning etter beretning, video etter video, av russiske, foreldreløse krigsfanger, sier Anatoliy Raychynets på linje fra Kyiv.

Han er assisterende generalsekretær i Det ukrainske bibelselskap, og har tett kontakt med det ukrainske sikkerhets- og politiske apparatet.

Raychynets har også vært i kontakt med krigsfanger selv, og forteller at han har et tydelig inntrykk av at en urovekkende stor andel av soldatene ukrainske styrker tar til fange, ikke har noen pårørende.

– Når militærpolitiet registrerer og avhører fangene, spør de: «Har du en far, mor eller venner vi kan kontakte og informere om at du er i live?». Mitt inntrykk, ut ifra det jeg hører, er at over halvparten av dem kommer fra barnehjem, sier Raychynets.

Han understreker at han kun kan uttale seg anekdotisk, og at det ikke finnes noen tall som kan underbygge påstanden.

– Sier de har blitt lurt

Raychynets sier også at inntrykket han har av soldatene, er at de gjerne er svært unge og virker sosialt utsatte.

anatoliy raychynets, ass. generalsekretær i det ukrainske bibelselskap

– Det er veldig vondt å se på. Mange gråter og sier de har blitt lurt. De tror at de skal befri landet fra nazister. Det de driver med er terrorisme, men jeg klarer ikke å hate enkeltpersoner, sier han.

Raychynets mener at han ikke er alene om å ha denne holdningen. Hans inntrykk er at krigsfangene stort sett møtes med en viss sympati, og han hevder også at mange krigsfanger blir sjokkert av hvor godt de blir behandlet i fangenskap.

– Det finnes selvfølgelig også mer profesjonelle og ideologisk motiverte tropper. Men de gjengse soldatene er for det meste utsatte, hjernevaskede unggutter, sier Raychynets.

Telefonsamtalen med Vårt Land blir brutt idet flyalarmen går, og Raychynets må løpe til bomberommet.

Ungdomshæren

I 2015 opprettet Det russiske forsvarsdepartementet ungdomsorganisasjonen Junarmija, en nasjonal paraplyorganisasjon for «militær-patriotiske forstringsorganisasjoner». Junarmija organiserer barn mellom åtte og atten, og har tette bånd til det politiske etablissementet, forsvaret og våpenindustrien.

Organisasjonen trekkes frem av kritikere som et eksempel på militariseringen av barnehjemsbarn i Russland.

Håvard Swane Bækken er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole, hvor han har særlig fokus på militarisme og militær-patriotisk oppfostring i Russland og Øst-Ukraina. Han forteller at militære ungdomsorganisasjoner har en lang tradisjon i Russland og tidligere Sovjetunionen.

Opprettelsen av Junarmija innebar likevel noe nytt i post-sovjetisk Russland, i det at aktiviteten har blitt mer ensrettet, omfattende og formalisert.

– Junarmija gir ungdommene en kombinasjon av militær og ideologisk utdannelse. Målet er å gi en patriotisk og moralsk rustning av ungdommen, og forme dem inn i et konservativt verdensbilde, sier han.

Members of Yunarmia (Young Army), an organization sponsored by the Russian military that aims to encourage patriotism among the Russian youth march in Red Square during the Victory Day military parade marking the 75th anniversary of the Nazi defeat in WWII in Moscow, Russia, Wednesday, June 24, 2020. The Victory Day parade normally is held on May 9, the nation's most important secular holiday, but this year it was postponed due to the coronavirus pandemic. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)

Storstilt barne-militarisering

Organisasjonen har de siste årene vokst eksplosivt. Mens den i 2019 hadde 350.000 medlemmer, hevder Junarmija i dag å organisere én million barn og unge. Det er et tall Bækken mener må tas med en klype salt.

– Mange kritiske journalister kjøper og videreformidler det bildet Junarmija selv prøver å projisere, av en uniformert, disiplinert og strømlinjeformet bevegelse. En del av medlemsorganisasjonene var allerede eksisterende klubber som har blitt sugd opp i bevegelsen, som for eksempel kampsportklubber og lignende.

Håvard Bækken fra Institutt for Forsvarsstudier under en konferanse om Russland i Literaturhuset *** Local Caption *** Håvard Bækken (Norwegian Institute for Defence Studies, Oslo) at a conference about Russia in Oslo

Bækken sier at det er vanskelig å si noe sikkert om hvorvidt Junarmija fungerer som en sluse inn i det russiske militærvesenet. Kritikere mener at organisasjonen er et verktøy for en storstilt militarisering av barn.

Det russiske forsvarsdepartementet har selv uttalt at organisasjonen ikke skal være en rekrutteringsarena. Det er likevel klart at det kan gjøre unge kjent med muligheten for en militær karrierevei.

n this photo taken on Friday, Oct. 28, 2016, Alexander Yadryshnikov, 10, front, and his friends past apart Kalashnikov rifles as part of training in Verkhnyaya Pyshma, just outside Yekaterinburg, Russia. The training has been run by Yunarmia (Young Army), an organization sponsored by the Russian military that aims to encourage patriotism among the Russian youth. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)

Tvangsinnmeldes

Det som uansett er sikkert, er at Junarmija fanger opp mange barn som ellers har falt utenfor samfunnet. Ifølge den uavhengige avisen Novaja Gazeta, beordret i 2019 det russiske ombudet for barns rettigheter, Anna Kuznetsova, alle sine regionale kontorer til å undertegne samarbeidsavtaler med organisasjonen.

Ifølge avisen medførte dette at 50.000 barn, som står under omsorg av den russiske regjeringen, ble obligatorisk innmeldt i den militære ungdomsorganisasjonen. Kuznetsova begrunnet avgjørelsen med å vise til de dårlige fremtidsutsiktene russiske barnevernsbarn har.

Ifølge ombudet har bare 10 prosent håp om et godt liv, like mange kommer til å begå selvmord, og resten blir enten rusavhengige eller kriminelle, skriver Novaja Gazeta.

– Det finnes en forestilling om at en militær oppdragelse er sunt for problembarn. Junarmija-medlemskap er også noe man kan bli dømt til, som en måte å få skikk på ungdomskriminelle, sier Bækken.

Krigsmotstand næres blant annet av omsorgen for egne barn. Den beskyttelsen har ikke barnehjemsbarn

—  Håvard Swane Bækken, seniorforsker ved Forsvarets høgskole

Kan få problemer på hjemmebane

Seniorforskeren forteller at det russiske militæret er involvert i ulike samfunnsoppgaver, som deltakelse i militær-patriotiske klubber, russiske skoler og barnehager.

Bækken tviler på at det er bevisst strategi å sende foreldreløse soldater til fronten i Ukraina.

– Som i alle andre hærstyrker er menn som har vokst opp under trange kår overrepresentert. De har ikke så mange andre muligheter, og griper de sjansene som finnes for sosial mobilitet, sier han.

Men dersom det stemmer at foreldreløse er dramatisk overrepresentert, vil det kunne ha konsekvenser for hvordan den russiske opinionen reagerer på krigen. Bækken mener at Russlands president Vladimir Putin kommer til å få problemer på hjemmebane når de russiske tapstallene fra Ukraina blir kjent.

– Krigsmotstand næres jo blant annet av omsorgen for egne barn. Den beskyttelsen har ikke barnehjemsbarn, sier han.

HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST:

Les mer om mer disse temaene:

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt

Jor Hjulstad Tvedt er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion