Religion

Religionsforsker: – «Tradisjonelle verdier» har tatt evangeliets plass i Russland

RELIGION: – Patriark Kirill og Den russisk-ortodokse kirkes ledelse dyrker forestillingen om et sivilisasjonsgap mellom Russland og Vesten, sier forsker Vebjørn Horsfjord. De siste tiårene har båndene mellom kirke og stat stadig blitt sterkere, forteller han.

– Den russisk-ortodokse kirke setter «tradisjonelle verdier» opp mot det de kaller «militant sekularisme» i Vesten, sier Vebjørn Horsfjord, professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet.

Over flere år har han observert hvordan Den russisk-ortodokse kirke blir brukt av Vladimir Putin for å bygge opp forestillingen om et sivilisasjonsgap mellom Russland og Vesten. Interessene til kirken og den russiske presidenten har blitt stadig mer sammenfallende, mener han.

Dette oppsummeres godt av en spissformulering fra en ortodoks prest ved navn Sergei Chapnin, mener Horsfjord

– Han skrev at for patriark Kirill hadde «tradisjonelle verdier» tatt evangeliets plass, sier han.

Tematikken vil være et eget kapittel i boken Global Christianity – current trends, skrevet av Horsfjord selv, som utkommer i disse dager.

FORSKER: Vebjørn Horsfjord er professor ved Høgskolen i Innlandet, og fulgt med på

Sammenfallende interesser, men ikke en pådriver

Den ortodokse kirke har vært en av flere brikker i den russisk-nasjonale identitetsbyggingen, mener Horsfjord. Men historien er langt fra enkel.

– Det er viktig å understreke at kirkens sammenfallende interesser med Putin ikke handler om den militære invasjonen. Her må man skille mellom den militære invasjonen i Ukraina på den ene siden, og ønsket om å holde Ukraina og Russland tett sammen på den andre siden, sier Horsfjord.

Med andre ord: Vi skal være forsiktige med å si at kirken har vært en pådriver for den militære invasjonen, selv om lederen for Den russisk-ortodokse kirke, Patriark Kirill, i en uttalelse har hedret de russiske soldatene i Ukraina.

?

LHBT+ og familiens autonomi

Både kirken og Putin dyrker det de kaller «tradisjonelle verdier», forteller Horsfjord.

– Tradisjonelle verdier i Russland er ofte assosiert med anti-LHBT+ og en alminnelig skepsis til likestilling mellom kvinner og menn. Samt en del som handler om barns rettigheter; en skepsis til statens inngripen i hva som angår familien. Tanken er familiens autonomi, forklarer Horsfjord.

Russland, som medlem av FNs menneskerettighetsråd, tok i 2007 initiativ til en prosess hvor de skulle utvikle og utforske konseptet tradisjonelle verdier. I resolusjoner kunne man se at tradisjonelle verdier skulle utfylle menneskerettighetene, noe vestlige land konsekvent gikk imot, forteller han.

HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST:

– Russland fikk med seg mange land. Ikke bare ortodokse land, men også muslimske land. Etter hvert har vi sett mer til hvordan de tradisjonelle verdiene har kommet på agendaen i russisk politikk, sier han.

I 2020 kom et forbud mot likekjønnet ekteskap inn i den russiske grunnloven. Det var eksempelvis noe kirken omfavnet og noe de så på som tradisjonelle verdier, forteller han.

– Kirken talte for en liberalisering av lovverket omkring vold i nære relasjoner, altså liberalisering i den betydningen av at staten skulle ha mindre mulighet til å gripe inn. I praksis at menn og fedre skulle ha større mulighet til å slå barn og kone, sier han.

?

Den russisk-ortodokse kirke setter «tradisjonelle verdier» opp mot det de kaller «militant sekularisme» i Vesten

—  Vebjørn Horsfjord

Kirken tas inn i varmen

For å forstå kirkens rolle i politikken, spoler Horsfjord tilbake til årene like før Berlinmurens fall i 1990. I sovjettiden var kirken utsatt for et enormt press fram til omkring midten av 1980-årene. Under den siste sovjetlederen Gorbatsjov, åpnet rommet for kirken seg.

– Kirkens første store markering i offentligheten var feiringen av tusenårsjubileet for kristningen av Russland, eller «dåpen av Rus» i 1988, som skjedde i Ukrainas hovedstad Kyiv. Det kan man se som starten på den russisk-ortodokse kirkes eksplosive vekst de neste 30 årene, sier han.

Her fikk kirken tilbakeført eiendom fra staten. Antallet kirker, menigheter og klostre økte, og kirken skjøt fart i løpet av 90-tallet. Det ser Horsfjord på som selve spiren til dyrkingen av de tradisjonelle verdiene, hvor kirken orienterte seg tettere på myndighetene.

– Kirken ble stående som et forankringspunkt i samfunnet, hvor en form for konservatisme møtte de raske samfunnsendringer, som oppstod da vesten skylte over Russland i 90-årene. De tradisjonelle familieverdiene fungerte som en reaksjon på de vestlige verdiene, sier han.

?

Kirken tar side i partipolitikken

Kirke og stat ble knyttet stadig tettere sammen på begynnelsen av 2000-tallet.

I 2000 hadde Kirill, som da var leder for samfunnsavdelingen i kirken, laget et dokument som sa at kirken ikke skulle ta side i partipolitikken. Men det motsatte skjedde under presidentvalget i 2012; Kirill, som da var blitt patriark, pekte på Putin som kirkens kandidat.

– Det var første gang kirken tok eksplisitt side i et politisk valg, påpeker Horsfjord.

Retorikken til Vladimir Putin og Den russisk-ortodokse kirke er sammenfallende når de i dag snakker om Ukraina, mener forskeren.

– Putin snakker om en politisk innflytelsessfære, mens kirken snakker om et kanonisk territorium. Det er ikke det samme, men de har begge en overordnet interesse av at båndene mellom Russland og Ukraina er tette, sier Horsfjord.


Les mer om mer disse temaene:

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion