– Toget har gått for dialog med NLM-ledelsen, og vi ser oss derfor nødt til å gå til kollektivt søksmål, sier Gunnar Hansen, misjonærbarn i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Den store misjonærbarnundersøkelsen fra IRIS i 2009 viste at mange misjonærbarn i NLM og Det Norske Misjonsselskap (NMS) synes mye var bra i oppveksten, men rundt en fjerdedel opplevde tiden på skole i utlandet traumatisk. Hansen, som var elev og bodde ved NLMs internatskole i Kenya, tilhører sistnevnte kategori. Han synes ikke NLM har gjort nok for å ivareta og imøtekomme dem som fortsatt sitter med dype sår fra oppveksten. Nå kan det derfor gå mot søksmål.
I januar tok Hansen initiativ til en innsamlingsaksjon på Spleis.no, hvor pengene «vil gå uavkortet til å dekke våre innledende advokatutgifter til en av Norges ledende advokater», omtalte Dagen. Til nå har de klart å samle inn 21.500 kroner, og denne uken kan Hansen meddele: Advokat Brynjar Meling tar saken.
I Spleis-aksjonen skriver Hansen at misjonærbarna i «svært mange år» har «sloss for rettferdighet og ansvarliggjøring fra NLM etter å ha blitt utsatt for omfattende omsorgssvikt og overgrep ved NLM’s internatskoler i utlandet».
«Målet har aldri vært penger, men med organisasjonens manglende vilje til å rydde opp står vi nå kun igjen med dette alternativet. Vi ønsker en slutt på å dekke over og en vilje til reelt oppgjør i alle disse alvorlige sakene som NLM i alle år har jobbet hardt for å holde nede. Barna valgte aldri dette», heter det om det planlagte søksmålet.
---
Norsk Luthersk Misjonssamband
- Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
- Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
- Har omkring 2.500 foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
- Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskolenivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.
---
Målet har aldri vært penger, men med organisasjonens manglende vilje til å rydde opp står vi nå kun igjen med dette alternativet
— Gunnar Hansen, misjonærbarn
– Vil snu alle steiner
Hansen viser til at en enkeltperson gikk til rettssak i 2013 på grunn av internatoppveksten. Stavanger tingrett frikjente NLM og Frikirken for å ha juridisk og økonomisk ansvar for det som hadde hendt. Kvinnen anket avgjørelsen fra Stavanger, men valgte å inngå et forlik. «Belastningen for min familie og andre involverte har vært stor nok som det er, slik den også har vært det for misjonsorganisasjonenes omdømme», uttalte kvinnen i en pressemelding i 2014.
Hansen forteller at flere misjonærbarn ikke har fått ro etter kjennelsen i Stavanger tingrett, hvor han mener misjonen «vant frem på syltynt grunnlag».
– NLM fortsetter å legge all skyld utenfor seg selv, men det var NLM som satte ordningene i gang og som hadde ansvaret, heter det i aksjonen.
Misjonærbarna som er med på aksjonen vil nå sammen med advokat Meling «snu alle steiner for å finne måter å redusere økonomisk risiko for de involverte» i det planlagte søksmålet, ifølge Hansen.
– Dette er David mot Goliat. Vi gir oss ikke før rettferdigheten seirer, sier han.
[ NLM og NMS erkjenner betydelig omsorgssvikt ]
– Et signal til NLM-ledelsen
Hansen forteller at Spleis-aksjonen først og fremst ble opprettet for å sende et signal til NLM-ledelsen.
– For over et halvt år ble hovedstyret og ledelsen i NLM varslet om at vi planlegger søksmål i håp om at de ville komme oss i møte, for vi vil egentlig ikke ha en rettssak. Men de svarer oss ikke på det vi spør om. I stedet ber de meg personlig om å komme inn på NLMs hovedkontor for å ta en prat, men jeg har ikke tillit til dem lengre, sier han.
– Hvor mange misjonærbarn er involvert i det planlagte søksmålet?
– Det har jeg ikke lyst til å kommentere nå. Dette vil bli håndtert av advokaten. Det vil komme en enkel påmelding til dette og så får vi se hvor mange vi blir til slutt, sier han.
På spørsmål om hvordan NLM burde tatt ansvar for misjonærbarna, svarer Hansen at «de burde lyttet til rådene jeg gav dem i 2007 da jeg hjalp dem med å planlegge misjonærbarnundersøkelsen», og ramser opp tre punkter:
1. Skriv boken om misjonærbarna, og få historiene frem i lyset.
2. Få i gang dialog med misjonærbarna. Det må være et kontinuerlig arbeid som pågår så lenge det er behov for det. Ikke gjennomfør en dugnad.
3. Involver profesjonelle, upartiske ressurser til å håndtere de mest alvorlige sakene og tilby erstatninger til disse.
– NLM lyttet ikke til noen av disse rådene og derfor står vi der vi er i dag så mange år senere, sier Hansen.
[ NLM fikk over ti varsler mot generalsekretæren ]
– Kom med en beklagelse som står fast
Kari Margrethe Solvang, personalleder i NLM, er blitt forelagt kritikken fra Hansen, og svarer følgende:
– Vi erkjenner at en del misjonærbarn har hatt vonde opplevelser på våre misjonsfelt, og det beklager vi sterkt. Vårt ønske er å ta dette temaet på stort alvor, skriver hun.
Hun opplyser at NLM i tre år, fra 2008 til 2011, hadde et eget prosjekt om oppvekst og skolegang i organisasjon der de sammen med NMS bestilte en grundig undersøkelse blant flere hundre tidligere misjonærbarn.
– I etterkant uttalte vi også at vi tok ansvar for det systemet vi hadde med internatskoler, og vi kom med en beklagelse i 2009 som står fast. Også de senere år har vi møtt mange misjonærbarn til samtale og oppfølging, og mer enn 20 personer har de siste årene fått økonomisk støtte for å bearbeide vanskelige opplevelser i forbindelse med oppvekst på en av våre skoler i utlandet, skriver hun.
Solvang avviser at NLM ikke har besvart Hansens henvendelser.
– Vi mener å ha besvart henvendelsene fra Hansen. Allerede i 2008 foretok vi, sammen med andre misjonsorganisasjoner, en vurdering av ansvaret vi hadde for barn på våre internater. Vår vurdering da var at vi har et moralsk ansvar, men ikke et juridisk erstatningsansvar siden vi ikke overtok foreldreansvaret for barna. I vår kommunikasjon med Hansen har vi flere ganger holdt fast på dette. I tillegg har vi også invitert han til en samtale, senest i et brev i august og i en e-post i oktober, men det takket han nei til, skriver personallederen.
Vi erkjenner at en del misjonærbarn har hatt vonde opplevelser på våre misjonsfelt, og det beklager vi sterkt.
— Kari Margrethe Solvang, personalleder i NLM
[ Varslere ut mot NLM-toppstyre: – For raske med å frikjenne generalsekretæren ]
Uroen i Misjonssambandet
At misjonærbarn planlegger søksmål mot NLM må sees i sammenheng med misnøyen mot NLM-ledelsen som har kommet fram i offentligheten de to siste årene, mener Gunnar Hansen.
– Misjonærbarna er også varslere og har varslet i over 30 år. Vi opplever at NLM tar imot varsler og sier at de ønsker å se på det, men så legges det bare i en skuff, sier han.
Uroen i NLM kom for alvor til overflaten i august 2020. Da ble det kjent at kontrollkomiteen, som er NLMs eget kontrollorgan, hadde mottatt en varsling om tillitskrise i organisasjonen. Samtidig gikk NLMere ut i media og kritiserte ledelsen for usunn ledelseskultur og for ikke å ta varslere på alvor.
Fire måneder senere konkluderte Kontrollkomiteen: Noen varslinger mot ledelsen har vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling av hovedstyret. I noen saker har det dessuten ikke vært tilstrekkelig uavhengighet eller avstand mellom hovedstyret og generalsekretæren/administrasjonen.
Siden har det kommet nye varsler mot ledelsen på hovedstyrets bord, og et eksternt varslingsutvalg ble utnevnt. De kom i august i fjor med sin konklusjon: Generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland, har gjennomgående behandlet varslingssaker på en forsvarlig måte.
Men fortsatt ulmer det i organisasjonen. I Vårt Land har varslere gitt uttrykk for at hovedstyret har vært for raske med å frikjenne generalsekretæren.
