En ny tidsalder tvinger teologene til å tenke nytt

På Universitetet i Oslo (UiO) begynner auditoriet på Georg Sverdrups hus å fylle seg opp. Studentene kommer fra vidt forskjellige disipliner, fra naturvitenskap og biologi til litteratur og teologi. Det de alle har til felles, er antropocen. Et relativt nytt begrep, som i dag sitter på alle akademikeres lepper.

Antropocen oversettes som «menneskets tidsalder», og er foreslått som navn på en ny geologisk epoke vi befinner oss i. Det er en epoke der mennesket viser seg å være den største påvirkningsfaktoren på geologiske endringer, men også endringer i atmosfære og økosystemer. Begrepet har vekket stor interesse og er ønsket velkommen av mange fagområder.

Nå banker begrepet også på teologens dør, og spør hvordan vi nå skal forstå mennesket, naturen og klodens fremtid.

Teologen og filosof Marius Timmann Mjaaland leder det nye tverrfaglige forskningsprosjektet «Ecodisturb: Tvisyn på nordisk natur» ved Universitetet i Oslo, hvor antropocen er selve kjernebegrepet.

– Prosjektet viser teologiens samfunnsrelevans, men også dens relevans for naturen og for fortolkning av naturvitenskap. Det innebærer selvfølgelig også en viktig kritikk av mye moderne teologi, sier Mjaaland.

---

Forskningsprosjektet Ecodisturb

• Et nytt og tverrfaglige forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo
• Forskere fra filosofi, teologi, psykologi, biologi, antropologi og litteraturvitenskap søker å etablere en tverrfaglig forståelse av kompleksiteten i det nordiske forholdet til naturen
• Prosjektets leder er teolog og filosof Marius Timmann Mjaaland
• På laget følger landets fremste og mest profilerte vitenskapsfolk som Dag Hessen fra biologi, Thomas Hylland Eriksen fra antropologi, Sissel Furuseth og Elisabeth Oxfeldt fra litteratur, Ole Jacob Madsen fra psykologi og Arne Johan Vetlesen fra filosofi.
• Forelesningsserien er offentlig og kan følges med på uio.no/ecodisturb

Kilde: Universitetet i Oslo

---

Teologien må koble seg på naturen

Mjaaland forteller at teologiens relasjon til naturen har blitt lest ulikt fra tid til annen. Med moderne teologi ble naturen oppfattet mer som naturvitenskapens domene, forteller han. Dermed handlet den mer om menneskets gudsforhold; at Gud er skaperen og at teologien i stor grad handlet om sosiale forhold og den enkeltes relasjon til Gud.

Med det har teologien trukket seg tilbake fra naturens felt. Nå trenger den å koble seg på igjen, mener teologen.

– Det innebærer en forståelse av mennesket som innvevd i naturen, og derfor ansvarlig for det som er rundt oss. Dette innebærer en klar kritikk av overforbruk av naturressursene. Vi har neglisjert naturen som en del av vår livsverden. Det gjelder ikke bare for teologien, men også generelt i samfunnet.

– Hvordan kan teologien koble oss på igjen?

– Jeg opplever det som at flere felt må jobbe sammen. Jeg tenker teologi handler om å fortolke menneskets situasjon i verden og dets gudsrelasjon. I første omgang handler det om å forstå hvordan vi er innvevd i naturen som vår livsbetingelse, og at skapelsen også er et sted å erfare Gud og et sted hvor vi har et selvsagt etisk ansvar, sier han.

[ Ho fantaserte om at faren hadde svømt til England etter Alexander Kielland-ulukka ]

Teologistudentene diskuterer

Forelesningsserien om antropocen er populær blant teologistudentene på UiO. Da studentene, på tvers av studieretninger, ble spurt om hvor deltakerne kommer fra, var det relativt mange fra de humanistiske fagene. Særlig mange kom fra feltene teologi og filosofi.

– Jeg tror det har mye med forelesningens profil å gjøre, og hvor vi greide å få ut info, men det viser likevel betydelig interesse for disse spørsmålene blant studenter i teologi og religionsfag, sier Mjaaland.

I Georg Sverdrups hus på universitetet leder Mjaaland den andre forelesningen av en serie på ni. På tredje rad sitter teologistudentene Emil Pleym og Peter Lund Bullen, som begge nærmer seg slutten av profesjonsstudiet.

– Jeg tok emnet fordi jeg ønsker å være mer opplyst om det naturvitenskapelige aspektet ved økologi, i tillegg til å forene klimakrisen med et teologisk og bibelsk grunnlag, noe jeg tror er fullt mulig. Jeg tror Bibelen og teologien kommer med verdifulle innspill i den reelle krisen vi står i, sier Bullen.

Gjeninnføre synden?

Mjaaland mener teologiens begreper må betraktes med nye øyne i vår nye tidsalder.

– Disse begrepene handler særlig om menneskets plass i skapelsen, slik som skyld, ansvar, angst og arvesynd. Men også positive begreper som nåde, håp og gave og Den hellige ånds nærvær, sier Mjaaland.

Teologistudentene Pleym og Bullen tenker høyt om hvordan å forstå ansvar, skyld og synd i «menneskets tidsalder».

– Til sammenlikning med å stjele fra kollekten, kan du synde overfor skaperverket ved at du kjenner at du ikke gjør nok for å bevare det. Her tror jeg teologien kan hjelpe oss til å ta et oppgjør med hvordan vi handler. Hvordan skal du slutte å ha skyldfølelse? Man må gjøre det en kan, om det gjelder stjeling eller ødeleggelse av skaperverket. Det er samme dynamikk mellom synd og ansvar i disse to eksemplene, mener Bullen.

[ Erling Rimehaug: – Rasisme-stempel skjerper frontene ]

Ansvar politiserer kirken

Det at mennesket erkjenner et ansvar, mener Bullen er selve nøkkelen til å leve nærmere Gud. Emil Pleym mener derimot at synd og ansvar med henblikk på naturen skaper og har allerede skapt en politisert debatt og en politisert kirke. Han er enig i at vi har et ansvar, men avviser at kirken i det hele tatt har en rolle i klimakrisen.

– Jeg ønsker å presisere et individuelt ansvar, og at mennesket alltid må være utgangspunktet for en kristen dyd – ikke kirken. Jeg vet ikke om vi, som kirke, skal drøfte vårt ansvar i klimakrisen. Jeg tror dessuten at begrepet antropocen gjør ansvaret altfor tungt og altomfattende. Det er utrolig ambisiøst.