Glad for at Per Arne Dahl forstår hvordan kirken har såret skeive

– Jeg synes det er fint at Dahl har skiftet ståsted. Men det jeg virkelig setter pris på, er at han eksplisitt adresserer de følelsene mange homofile og lesbiske har kjent på, sier sjømannsprest Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen.

Overfor Vårt Land kommenterer Pedersen-Eriksen på at hennes tidligere sjef har snudd i synet på likekjønnet ekteskap.

I 2015 skapte det overskrifter at hun, som lesbisk og gift, ble ordinert til prest av daværende biskop Per Arne Dahl. Han var på det tidspunktet en åpen motstander av likekjønnet ekteskap.

I et lengre intervju på onsdag, redegjorde Dahl for prosessen som ledet til at han nå har skiftet standpunkt. Det vekket sterke reaksjoner, blant annet fra Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband, som gikk hardt ut mot Dahl på sin Facebook-side. Til Vårt Land uttalte Ottosen at Dahls teologiske argumenter slår ham som «overraskende svake».

Pedersen-Eriksen er derimot glad for at Dahl nå har endret sitt ekteskapssyn, og takknemlig over at han tar selvkritikk for å ha vært med på å «sette ned stengsler» for homofile og lesbiske.

Det var en lettelse da Dahl sa «ja, jeg vil gjerne ordinere deg».

—  Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen

Et år i søkelyset

Denne våren er det syv år siden Pedersen-Eriksen fullførte teologistudiene ved MF vitenskapelig høyskole. Det ble også startskuddet for et halvt år i riksmanesjen.

I april 2015 var Pedersen-Eriksen nesten ferdig med stiftspraksisen sin i Ålesund, og hadde blitt tilbudt stillingen som sokneprest i Sandøy. Samtidig planla hun å gifte seg med samboeren sin, og bryllupet skulle stå til sommeren. Det ble også årsaken til at Pedersen-Eriksen aldri begynte i jobben.

Ettersom Pedersen-Eriksen var forlovet med en kvinne, gjorde biskopen i Møre det klart at hun ikke kom til å ordinere henne. Det til tross for at Pedersen-Eriksen hadde både menighetsrådet og bispedømmerådet bak seg. Avgjørelsen vekket kraftige reaksjoner og førte til oppslag i nær sagt alle riksmedier.

Under Kirkemøtet måtte biskopene samles til krisemøte på kvelden for å håndtere situasjonen. Landets fremste kirkerettsekspert ble koblet på saken, og en løsning ble funnet: Pedersen-Eriksen kunne ordineres av en annen biskop i et annet bispedømme, og likevel få tiltre jobben i Sandøy.

[ Trosministeren sier nei til egen strømstøtteordning til kirkene ]

Hun valgte å takke nei til tilbudet. Medietrykket hadde tæret på kreftene, og negative kommentarer fra fremtidige prestekollegaer hadde ødelagt motivasjonen. I stedet ble det et kort sommervikariat i Sarpsborg, hvor hun arbeidet under daværende prost – og nå nyvalgt biskop – Kari Mangrud Alvsvåg.

Her havnet Pedersen-Eriksen igjen i søkelyset. Mens hun forberedte seg til en gravferd, ble Pedersen-Eriksen oppsøkt av en ukjent kvinne som kalte henne «en skam for kirken», før hun slo til henne i ansiktet.

Pedersen-Eriksen, som i dag er sjømannsprest i København, forteller at hun var motløs og demotivert den sommeren. Gleden var derfor stor da hun ble tilbudt jobb i Tunsberg bispedømme, hvor Per Arne Dahl tjente som biskop. Det vekket oppmerksomhet at Dahl, som da var imot likekjønnet vigsel i kirken, var villig til å ordinere en lesbisk prest.

– Det var veldig oppløftende i en ellers krevende tid. Jeg var jo nyutdannet da, og hadde veldig lyst til å arbeide som prest. Det var en lettelse da Dahl sa «ja, jeg vil gjerne ordinere deg». Tunsberg er jo bispedømmet foreldrene mine bor i, så jeg ble ordinert i samme kirke som jeg stod konfirmant, forteller hun til Vårt Land.

– Kirken har ødelagt for mange erfaringer

Pedersen-Eriksen sier at hun og Dahl aldri diskuterte spørsmålet om likekjønnet ekteskap i perioden hun arbeidet i Tunsberg, men at hun opplevde seg ivaretatt.

– Jeg opplevde han som en veldig fin biskop, og en leder det var veldig lett å forholde seg til. Han var lyttende, og genuint forståelsesfull for min situasjon, sier hun om sin tidligere sjef.

Pedersen-Eriksen synes det er fint at Dahl nå har endret synet på likekjønnet vigsel. Men det som gjør mest inntrykk på henne, er at han også beklager.

Hun refererer til at Per Arne Dahl i intervjuet forteller at han «i ettertid har sørget over å ha vært med på å sperre for mange erfaringer, og i stedet vært med på å sette ned stengsler».

– Det er jo helt sant. Måten kirken har møtt folk på har ødelagt for mange erfaringer og latt mange kjenne på utenforskap. Det synes jeg det er fint og redelig av ham å anerkjenne, kommenter hun.

Sjømannspresten forklarer at hun synes det er tøft å forholde seg til at spørsmålet om homofilt ekteskap fortsatt er et diskusjonstema. Samtidig som hun har respekt for at Den norske kirke har vedtatt at det skal være rom for to syn, har hun også en oppfordring til alle som tar del i diskusjonen:

– Det alle som uttaler seg i debatten må være klar over, er at ord har slagkraft og kan gjøre stor skade på dem de rettes mot. Det har historien vist, og det rammer skeive i kirka fortsatt. Derfor påligger det motstandere av likekjønnet ekteskap et stort ansvar – som jeg fortsatt ikke tror alle er like bevisst på.

– Konservative er ikke «de utsatte»

– Noen mener jo at rommet for å være imot likekjønnet ekteskap har blitt så snevert, at det i praksis ikke er plass til to syn?

– Det har jo vært et stort skifte, det er det ingen tvil om. Men, at det i dag er mulig for personer av samme kjønn å gifte seg i kirken, er jo bare en konsekvens av at vi nå har to reelt likestilte syn. Det er jo derfor vi fortsatt har denne debatten, svarer hun.

Pedersen-Eriksen minner om at det som for andre kanskje er et abstrakt eller rent teologisk spørsmål, for henne er et spørsmål om hvilke muligheter og rettigheter hun har – og hvordan hun blir sett på som menneske.

– Det gjør det ofte vondt å stå i. Så det er vanskelig for meg som lesbisk, å se at det er motstanderne av likekjønnet ekteskap som er «de utsatte», sier hun.

HØR VÅRT LANDS NYE PODKAST:

– I intervjuet tar Dahl til orde for at kirken nå må komme seg videre. Ekteskapsdebatten har tatt for mye fokus og energi, sier han, og nå må fokuset tilbake på Jesus og evangeliets hovedbudskap. Hva tenker du om det?

– Nei, det er vanskelig for meg å si meg verken enig eller uenig i det. Men han sier at han ønsker seg mot en radikal teologi, og referer til Jesus’ radikale kjærlighetsbudsskap. Da vil jeg bare skyte inn at kampen for skeives rettigheter er en naturlig konsekvens av nettopp den nestekjærligheten vi bes om å vise.

Sjømannspresten sier at kampen for skeives rettigheter er en viktig del av historien, og at den fortsatt pågår.

– Derfor må vi fortsette å diskutere temaet, og vi må fortsette å jobbe for det, avslutter hun.