– Tunge tak står fortsatt igjen for staten og kirken, sier Per Oskar Kjølaas.
Han er tidligere biskop i Nord-Hålogaland, samt den første samiske biskopen i Den norske kirke. Nå er han en del av Sannhets og forsoningskommisjonen, som blant annet gransker uretten som ble begått mot samene.
Han forteller at Den norske kirke har hatt en viktig rolle i statens fornorskningspolitikk.
– Selv om det også fantes kraftige røster i kirken som talte imot fornorskningen, gikk kirken i takt med statens fornorskningspolitikk, men noen skritt bak, sier Kjølaas.
Tunge tak gjenstår
Frem til slutten av 1900-tallet førte norske myndigheter en politikk overfor samene, kvenene og norskfinnene som fikk alvorlige negative konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår. Stortinget vedtok i 2017, etter pådriv fra Sametinget, å opprette en offentlig kommisjon som ble gitt i oppgave å granske fornorskingspolitikken og dens virkninger.
Kommisjonens sluttrapport er ventet 1. juni 2023, og vil bli viktig for Den norske kirke, mener Kjølaas.
– I kirken har det vært flere forsonende tiltak. Man har det samisk kirkeråd og samiske liturgier, samt at man prøver å bruke samiske ledd i gudstjenestene, noe biskopene har oppfordret til å gjøre.
– Hva er disse tunge takene som du mener gjenstår for Den norske kirke?
– Jeg kan ikke komme inn på konkrete forslag fra kommisjonen, men det er klart at samer har forventninger til at kirken skal ta kommisjonens forslag til behandling, sier han.
[ – Kirken har glemt å be samer om tilgivelse ]
---
Sannhets- og forsoningskommisjonen
- Norske myndigheter har i perioder frem til slutten av 1900-tallet ført en politikk overfor samene, kvenene og norskfinnene som fikk alvorlige negative konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår. Kjent som fornorskingspolitikken.
- Etter pådriv fra Sametinget vedtok Stortinget i 2017 å opprette en offentlig kommisjon som gis i oppgave å granske fornorskingspolitikken og dens virkninger. Kommisjonen skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. juni 2023 og overlevere sin rapport til Stortingets presidentskap.
- Granskingen skal legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen.
Kilde: www.uit.no
---
På vei til forsoning
I 1997 ba kong Harald samene om tilgivelse for den harde fornorskingen samene hadde blitt utsatt for gjennom flere hundre år. Samme år erkjente Den norske kirke at de hadde diskriminert samefolket: «Kirkemøtet erkjenner at dette har skapt sår, og at samene ofte har blitt fremmedgjort i forhold til kirken».
– Erkjennelsen i 1997 var ikke en uttalt unnskyldning, men det var et viktig skritt på vei til forsoning. Når kommisjonen har levert sitt arbeid, må det flere tiltak til. Dette gjelder særlig for Kirkemøtet som organ, med tanke på hvordan vi skal føre dette arbeidet videre. Det er ikke fullendt, sier Kjølaas.
[ Går til kirken for bønn om forsoning med samene ]
Etterlyser teologisk bidrag
Førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Tore Johnsen, er tidligere generalsekretær i Samisk kirkeråd. I dag forsker han på hvordan «forsoning» forstås i den pågående sannhets- og forsoningsprosessen. Når kommunisjonens sluttrapport er klar, må DNK være forberedt på å gå dypere i spørsmålet enn det man har gjorde i 1997, mener han.
Teologisk er det fremdeles et arbeid som gjenstår, ifølge Johnsen.
– Luthersk teologi har hatt et større bidrag i den koloniale prosessen enn det som så langt har vært erkjent. Det er behov for teologisk avkolonisering, sier han.
I et internasjonalt bilde
I dag arbeides det parallelt med sannhetskommisjoner knyttet til samene i både Norge, Sverige og Finland, forteller han. I Norge er kvenene og skogfinnene omfattet av kommisjonen, og i Sverige har de nedsatt en egen sannhetskommisjons for tornedalingar, kvener og lantalaiset.
– Sannhets- og forsoningskommisjonen plasserer Norge i et internasjonale bilde, både globalt og i Norden. Det blir interessant å se hvordan DNK velger å reagere med forsoningsarbeidet. I sum blir nå den utbredte forestillingen om Norden som et kolonialt unntakstilfelle kraftig utfordret. Man har ikke helt tatt til seg at vi har drevet med slike prosesser, sier Johnsen.
– Hva er grunnen til det?
– Sikkert mange grunner til det. Men at det har sammenheng med at man dyrket fram monokulturelle forestillinger om en norsk nasjonalstat er det jo liten tvil om. Jeg mener det ble skapt bestemte måter å se det norske på som avfødte politisk og kulturell vold mot urfolk og nasjonale minoriteter i Norge, sier han.
[ Danmark gir fra seg eierskapet til sjelden sametromme – overføres til Norge ]
