Professor ber kirkelistene om å rekke opp hånda for velgerne

– I et demokrati er det en stor fordel å ha flere alternativer å velge mellom. Det samme naturligvis for et kirkedemokrati, sier Hallgeir Elstad, professor i norsk kirkehistorie ved Det teologiske fakultet.

Kirkeprofessoren reagerer positivt på nyheten om at Kirken for alle blir å se på stemmeseddelen ved kirkevalget i 2023. Det betyr at velgere nå har fire lister å velge mellom: Kirken for alle, Åpen folkekirke, og Bønnelista, i tillegg til Nominasjonskomiteens liste.

– Det kan tenkes at flere lister forhåpentligvis kan føre til økt valgdeltakelse, sier Elstad, før han plutselig utbryter:

– Hva er det egentlig med disse navnene på de ulike listene?

– Hva mener du?

– Jeg syns ikke umiddelbart at en velger blir veldig klok av det, sier han.

Og slik ble det som skulle bli et intervju om kirkedemokratiets utvikling, til en analyse av de ulike listenes navn. Men de to temaene er ikke nødvendigvis helt uten sammenheng.

---

Kirken for alle

• Ny nomineringsgruppe ved kirkevalget, og stiller til valg ved første anledning, altså i 2023. Da velges representanter til bispedømmeråd og Kirkemøtet i Den norske kirke (DNK).
• Yngve Haugstvedt er styreleder i den nye kirkepolitiske gruppa. Han har tidligere vært kirkeverge i Oslo, og sitter i dag i Vestby kommunestyre for Høyre.
• Vedtok et kortprogram på stiftelsesmøtet 11. januar 2022, hvor de redegjør hva de står for.

---

– Er ikke en kirke for alle definisjonen av en folkekirke?

På fredag kunne Vårt Land skrive om opprettelsen av en ny nominasjonsliste til kirkevalget: Kirken for alle. Styreleder Yngve Haugstvedt sier til Vårt Land at deres hovedmål er at kirken skal være «en samlende kirke». Elstad mener navnet på listen føyer seg inn i et mønster som er til forvirring.

– En kirke for alle? Det er jo fenomenalt, sier Elstad, og slipper ut en latter.

– Men er ikke en åpen folkekirke definisjonen på en kirke for alle? Og Bønnelista, hva er det for noe? Er det snakk om bønn som kirkepolitisk strategi eller hva?

Han mener navnene på de ovennevnte listene gjør det vanskelig for velgere å forstå hva de stemmer på.

– Navnene burde muligens være mer profilert på innhold. Hvis man ikke kjenner historien til listene, og bare ser navnene, så vil man nok lure på hva dette er, sier han.

[ Slik mottas den nye kirkepolitiske lista ]

Mener ny liste presenterer seg som et «sentrumsalternativ»

– Men navnet Kirken for alle, er interessant. Når det er et alternativ som markerer seg som
en kirke for alle, så kan det gi inntrykket av at det er andre lister som ikke er det, sier Elstad.

I forbindelse med kunngjøringen av den nye lista, sa styrelederen Haugstvedt at de ønsket å plassere seg i spennet mellom Bønnelista og Åpen folkekirke. Det mener Elstad vitner om at man har begynt å sette listene på en høyre-venstre akse, som vi kjenner fra partipolitikkens verden.

– Det er helt åpenbart at Kirken for alle, ser på seg selv som et slags sentrumsalternativ. De vil fylle det de mener er et tomrom, men hva skal de fylle det med? En kirke for alle er jo fint det, men det tenker vel også Åpen folkekirke, sier professoren.

Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum, som er valgt inn i fra Åpen folkekirke, har sagt til Vårt Land at hun registrerer at den nye listen vil plassere seg i «midt i kirken». Der plasserer hun også Åpen folkekirke.

– Og der er det god plass, sier Raaum til Vårt Land.

Elstad er ikke sikker på det, og spår at de to listene vil komme til å måtte kjempe om noen av de samme stemmene i kommende kirkevalg. For selv om Kirken for alle allerede har distansert seg fra Åpen folkekirke, ser Elstad større likheter mellom de to enn mellom Kirken for alle og Bønnelista.

– Avhenger av hvordan de profilerer seg

– Hvordan tror du at den nye listen kan gjøre det i et kirkevalg?

– Det kommer an på hvordan de profilerer seg. Jeg vil tenke at de har et potensial. I første rekke kan de komme til
å utgjøre en utfordring overfor Åpen folkekirke, som jeg oppfatter som særlig ha frontet homosaken. Den ble vunnet, og da er spørsmålet: hva blir da forskjellen på en åpen folkekirke og en kirke for alle? De vil nok få en utfordring i å profilere seg i forhold til hverandre.

– På spørsmålet om synet på likekjønnet ekteskap, svarte Haugstvedt kun at de ikke vil kjempe for omkamp. Er dette et standpunkt som kan gjøre de mer samlende enn Åpen folkekirke?

– Det er ikke utenkelig. Det er viktig og riktig at de sier det de sier, for saken er den at det er vedtatt, og det skal ikke være et kirkesplittende spørsmål. Derfor tror jeg de kan ha et mulighetsrom, men som sagt, det kommer an på hvordan nærmere bestemmer sitt program og hvordan Åpen folkekirke profilerer seg.

---

Kirkevalget

• Kirkevalget avholdes hvert fjerde år, samtidig med valg til fylkesting og kommunestyrer.
• Det blir valgt nye menighetsråd og nye medlemmer til de 11 bispedømmerådene som samlet utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke – «kirkens storting». Kirkemøtet møtes én gang i året.
• På bispedømmenivå var det i 2019 flere lister å velge blant. Nominasjonskomiteens liste og Åpen folkekirke stilte lister i alle bispedømmer, og Bønnelista i ni av elleve bispedømmer.
• Kirken for alle blir en ny utfordrer ved kirkevalget i 2023.

---